Det har aldri blitt registrert færre fødsler i Nord-Norge enn i 2019.

Både private og offentlige virksomheter har behov for påfyll av kompetanse i årene som kommer. - Hvordan var utviklingen gjennom 2020 med hensyn til befolkningen, og hvordan kan det se ut i fremtiden?

Offisielle befolkningstall tar ikke høyde for studenter som flytter til studiestedet – uten å melde flytting. Dette påvirker økonomien i mange kommuner i Nord-Norge.

Sysselsettings- og befolkningsutviklingen i Nord-Norge har vært sterkt påvirket av innvandring fra utlandet de siste årene.

Byene vokser og det blir færre i arbeidsfør alder. Her er de viktigste endringene i Statistisk sentralbyrås nye befolkningsframskriving fram til 2050.

Etter en befolkningsvekst i 2010-årene har inngangen til 2020-årene vært langt svakere for landsdelen. Perioder med negativ befolkningsutvikling har landsdelen hatt flere ganger før, og disse har alltid blitt etterfulgt av gode vekstperioder. Vil nedgangen snu til vekst også denne gangen?

En gjennomgang av boligutviklingen i Rana, Bodø og Tromsø viser at utviklingen ikke har fulgt de demografiske endringene i byene.

Vi ser på tall fra Telleren. Hittil i år har befolkningen sunket med over 1000 personer; 666 færre innbyggere i første kvartal og 382 færre i andre kvartal. Vi må helt tilbake til år 2000 for å finne en større nedgang i løpet av et halvår. Hva er årsaken til den svake utviklingen?

Befolkningen i Nord-Norge har sunket med over 2000 innbyggere siden nyttår. Dette er den sterkeste befolkningsnedgangen på over 20 år. Hva skjer i Nord-Norge?

Hva mener folk i Nord-Norge om den grønne omstillingen, og er de villige til å endre adferd for å redusere klimaavtrykket sitt?

Hvor stor andel av befolkningen i din kommune vil være over 67 år i 2040? Denne tabellen gir deg svar.

Fødselstallene i Nord-Norge har økt med 15 prosent under pandemien. Er økningen en ny trend eller bare et midlertidig utslag av pandemien?

De siste ti årene er det blitt 20.000 flere personer i Nord-Norge over 67 år. Her er fem grafer om befolkningen i Nord-Norge.

Konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer, mener det er behov for nye tiltak og et felles løft for å snu befolkningsutviklingen i landsdelen.

Vi blir færre. Vi blir eldre. Og mer digitale. Hvordan kan teknologi hjelpe oss med å håndtere eldrebølgen?

Helsetilstanden til befolkningen i landsdelen skiller seg i liten grad fra resten av Norge, hvor flertallet uavhengig av kjønn vurderer egen helse som god. Et stort antall og andel eldre i befolkningen påvirker likevel tjenestebehovet.

Årets boligrapport ser blant annet på konsekvensene av pandemien, betydningen av befolkningsutviklingen og prisforskjeller i Nord-Norges største kommuner.

Privatøkonomi er viktig for samfunnsutviklingen, og det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden i befolkningen. Har vi et konkurransedyktig lønnsnivå i landsdelen, og hva har skjedd med forskjellene mellom fattig og rik?

Befolkningsnedgang og færre unge i alderen 20-29 år er dårlig nytt for landsdelen, men kan koronapandemien være det som snur utviklingen i nord?

Er boligmassen og markedet tilpasset befolkningens behov? Har vi en boligsituasjon som er rustet for utviklingstrekkene vi nå ser i landsdelen?

Boligprisene varierer mye fra nord til sør, mellom regioner og kommuner, men også innad i den enkelte kommune. Her belyses boligprisene innad i de tre mest befolkningsrike kommunene i Nord-Norge: Tromsø, Bodø og Rana.

Boligmarkedet påvirkes av mange faktorer. Denne artikkelen ser nærmere på blant annet betydningen av renten, bygging av nye boliger, inntektsutvikling og befolkningsutvikling.

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1.000 innbyggere. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft, og våre to nordnorske universiteter rapporterte i år en nedgang i antall søkere. Er dette et forvarsel på hva vi har i vente i årene framover, eller kun midlertidige utfordringer?

Et lite øysamfunn med kraftig befolkningsvekst. Er det mulig å kopiere suksessen til Frøya kommune for kommuner i Nord-Norge?

Nord-Norge har gjennom flere år hatt en markant nedgang i antall unge og yrkesaktive. Den demografiske endringen utgjør en utfordring for landsdelens arbeidsmarked og fremtidige utvikling.

Årets boligrapport ser blant annet på konsekvensene av pandemien, betydningen av befolkningsutviklingen og prisforskjeller i Nord-Norges største kommuner.

Mange kommuner i Nord-Norge med begrenset arbeidsmarked, kombinert med store avstander, og raskt aldrende befolkning legger økt press på dagens og fremtidens helsetjenester.

Det må jobbes for å sikre god psykisk helse hos våre ungdommer, slik at de klarer å fullføre en utdanning. Da har de bedre utsikter til god helse i voksen alder. Bedre folkehelse i landsdelen vil også ha en økonomisk effekt, da det vil øke arbeidsstyrken og verdiskapingen.

FNs bærekraftsmål påvirker politikk, kommuner og bedrifter. Bærekraftsundersøkelsen 2023 analyserer nordnorske aktørers meninger, utfordringer, muligheter, drivere og barrierer for bærekraftig utvikling.

Fremover vil økt kompetanseinnhold og det at virksomheter opererer bærekraftig, være viktige forutsetninger for å opprettholde attraktive arbeidsplasser og næringer og tiltrekke seg unge.

Om kort tid starter byggingen av Norges første batterifabrikker i Mo i Rana. Bak storsatsingen står selskapet Freyr. Men hvorfor batteriproduksjon i Nord-Norge?

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1000 innbyggere. Nedgangen var størst i Troms, men innbyggertallet falt også i Finnmark og Nordland. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft.

I perioden 2017–2020 var nedgangen i antall innbyggere særlig stor i Vadsø, Narvik og Andøy. Vi ser nærmere på hvordan befolkningsnedgangen i Andøy og Vadsø har påvirket boligmarkedet.

I underkant av 60 prosent av netto jobbvekst kom i Tromsø og Bodø, som også fikk nærmere 45 prosent av de nye jobbene i privat sektor.

Helsesektoren må innovere og omstille seg som følge av økende behov i en aldrende befolkning og knapphet på ressurser. I hvilken grad ser næringslivet i Nord-Norge muligheter og bidrar til denne innovasjonstakten?

Kan fjernarbeid bidra til at flere nordnorske virksomheter får tak i arbeidstakerne de ønsker seg?

Næringsstrukturen i landsdelen med betydelig industri og petroleumsvirksomhet gir store utslipp i form av klimagasser. I tillegg gir spredt befolkning og eksportorienterte næringer vesentlige utslipp som følge av at transportbehovet er stort.

Norge opplever, i likhet med mange andre land, at økonomien er preget av høy aktivitet og få ledige arbeidskraftressurser. Det kraftige tilbakeslaget i 2020 som følge av koronapandemien ble raskt innhentet.

I 2022 opplevde Norge stigende inflasjon, økte renter og innhenting av den økonomiske aktiviteten etter pandemien.

Det var 6139 personer som pendlet inn til landsdelen i 2019 for å arbeide.

I 2020 ga nordnorske studieinstitusjoner 10.730 tilbud om studieplass, en økning på 111 prosent fra 2009.

Befolkningen i Nord-Norge har lavere formue enn gjennomsnittet for Norge, hvor lavere lønnsnivå over tid er en viktig forklaring. Utviklingen de siste årene tyder likevel på at man er i ferd med å tette gapet til resten av landet.

Les forordet til årets konjunkturbarometer fra konsernsjef Liv B. Ulriksen i SpareBank 1 Nord-Norge.

1. januar 2022 trer en ny avhendingslov i kraft, og med det kommer nye rettigheter og plikter ved boligoverdragelser.

Under har vi samlet viktige hovedpoeng med nordnorsk fokus.

Arbeidsinnvandring bidrar med nødvendig kapasitet og kompetanse til både privat og offentlig sektor i landsdelen. Særlig siden utvidelsen av EU i 2004 har arbeidsinnvandring vært viktig for å sikre vekst og verdiskaping. Hvordan har utviklingen vært i Nord-Norge, og i hvilke sektorer jobber det flest arbeidsinnvandrere?

De representerer fremtiden, men hva vet vi om dem? ‘Nye Stemmer’ løfter frem perspektivene til dagens unge voksne i Nord-Norge.

2020 ble nok et godt år for norsk sjømatnæring, og eksportverdien var den nest høyeste noensinne. 2021 kan bli nok et rekordår.

Dersom du bodde i en nordnorsk kommune i perioden 2015-2019, ville du ha opplevd at mange venner og bekjente flyttet ut. Men i samme periode kom det også mange nye fjes flyttende til kommunen.

Norske turister sørget for at det var nesten like mange overnattinger ved norske hoteller, hytter og campingplasser i juli i år som året før. Bak de samlede tallene skjuler det seg imidlertid store lokale variasjoner.

Over halvparten av boligbyggingen i Nord-Norge de ti siste årene har kommet i Tromsø, Bodø og Alta, samtidig som befolkningen i disse kommunene utgjør 31 prosent. I ni kommuner ble det bygd færre enn ti boliger i samme periode. Samtlige av disse er kystkommuner: Fire er i Nordland og fem er i det som før var Finnmark fylke.

Mens de fleste andre næringer i stor grad opererer som normalt, kjennetegnes fortsatt reiselivet av lavere etterspørsel og aktivitet. Det er tegn til gradvis bedring selv om bestillingene er lavere enn i et ordinært år.

Mennesker blir ofte sett på som vanedyr. Men kan korona-pandemien ha gjort at vi vil tenke nytt rundt hvor vi ønsker å jobbe fra?

Aktiviteten i bygg- og anleggssektoren ble i stor grad opprettholdt i 2020. Mye arbeid på allerede inngåtte kontrakter ga nok et år med høy kapasitetsutnyttelse. Utsiktene tilsier høyt og stabilt aktivitetsnivå framover.

Ringvirkningene av petroleumsaktiviteten i Nord-Norge var 7.600 årsverk, hvorav 1.900 er lokalisert i landsdelen.

Lav rente og god kjøpekraft har bidratt til å presse opp boligprisene de siste årene. Dette har gjort det vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet.

Mangelen på arbeidskraft ble redusert under koronapandemien, på grunn av lavere aktivitet og nedbemanninger. Samtidig var det stor forskjell mellom næringene og også mellom fylkene.

Koronapandemien påvirket ulike deler av kulturnæringene forskjellig, men særlig de næringene som er fysisk avhengig av publikum, ble hardt rammet.

Er vi i ferd med å få en grønnere eiendomsbransje i Nord-Norge?

Lav rente har gjort at korona-året 2020 ble en «boligfest» for mange boligeiere, men for de som står utenfor boligmarkedet fortoner virkeligheten seg litt annerledes.

Hvilken type bolig bor folk i Nord-Norge i nå, og er det noen sammenheng mellom forventet demografiutvikling og boligbehovet framover?

Vi forventer at handelsnæringen vil ha lav til moderat vekst fremover. Infrastrukturbehovet knytter seg særlig til overgangen til nullutslippsformer for transport, og tilgang til tilstrekkelig god lade- og fylleinfrastruktur i Nord-Norge.

Unge voksne og personer med utenlandsk bakgrunn er betydelig underrepresentert i lokalpolitikken i Nord-Norge. Samtidig øker kvinneandelen i nordnorske kommunestyrer.

Uten ukrainske flyktninger ville Nord-Norge hatt en rekordstor nedgang i folketallet i fjor. Fødselsunderskudd, svakere arbeidsplassvekst og utflytting er noen av årsakene.

I februar la Helsepersonellkommisjonen frem sin rapport om behovet for fagfolk og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene frem mot 2040. Behovet er stort, og konsekvensene er mange.

Boligrapporten for Nord-Norge 2022 ser nærmere på utviklingen av boligmarkedet i landsdelen. Her finner du noen av hovedfunnene.

Menn tjener bedre enn kvinner og har en større formue. Hvor stor er forskjellen mellom kjønnene når man også tar hensyn til gjelden?

Fredag 6. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2024. Hva betyr det for Nord-Norge?

På lang sikt kan endringer i teknologi og klima kraftig endre både Nord-Norges reiseliv og dets transportinfrastrukturbehov.

Nord-Norge har en lavere vekst i antall arbeidsplasser sammenlignet med Sør-Norge. Forskjellen er størst innen offentlig sektor.

Unge voksne mellom 20 og 40 år er mest mobile, og flytter mellom fylker – ofte i sammenheng med studier og jobb. Men forskjellene mellom kommunene er store.

Har alle de samme forutsetningene for å ta grønne valg og bidra til den grønne omstillingen?

Store deler av verden står overfor en demografisk utvikling med en større andel eldre innbyggere. Levealderen har økt, blant annet som følge av bedre helse, lengre utdanning og økt velstand.

Frivillighet og dugnad er ofte omtalt som limet i mange nærmiljø i Nord-Norge.

Varehandelen er landsdelens største private næring målt i sysselsetting. Ved utgangen av 4. kvartal 2018 var nærmere 28 000 personer ansatt i varehandelen; det tilsvarer 11,6 prosent av den totale sysselsettingen. Bare offentlig sektor har flere arbeidsplasser.

Boligmangel i distriktene gjør det vanskeligere å rekruttere for mange bedrifter. Hva kan gjøres for å snu utviklingen?

Her er hovedfunnene fra årets konjunkturbarometer for Nord-Norge.

Det forventes vekst i bygg- og anleggsnæringen, men transportbehovet er knyttet til enkeltprosjekter og lokasjon varierer.

I Nord-Norge er det 29.000 personer som har fullført en lang høyere utdanning.
Av disse bor en tredel i Tromsø.

I dette notatet fokuserer vi på mulige konsekvenser for smittespredning og evnen til behandling av syke med bakgrunn i tiltakene som er gjennomført i Norge – og etter hvert i store deler av verden.

Nordområdene står sterkt som produsent av viktige råvarer. Det kan derfor forventes en fortsatt sterk interesse i nord fra andre aktører og regioner om posisjonering og sikring av tilgang til ressurser.

Les forordet til årets konjunkturbarometer fra konsernsjef Liv B. Ulriksen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Året 2020 skapte både vinnere og tapere i varehandelen. Vinnerne solgte varer til hus og hage, sportsutstyr, dagligvarer, alkohol og apotekvarer.

Har vi en boligsituasjon som er rustet for utviklingstrekkene vi nå ser i landsdelen?

Her er hovedfunnene fra årets konjunkturbarometer for Nord-Norge.

En oppsummering av de viktigste punktene finner du her!

Verdensøkonomien er i ferd med å kjøles ned. Prisvekst, krig og logistikkutfordringer trekker ned vekstutsiktene, noe som også vil påvirke landsdelen fremover.

Verdien av boligmassen er viktig siden den utgjør mesteparten av husholdningenes formuesverdier. Vi ser nærmere på noen forhold rundt utviklingen av boligformuen i landsdelen.

Økende renter og inflasjon er hovedforklaringen bak fallet i indikatoren. Hvordan står det egentlig til med husholdninger i Nord-Norges økonomi? Blir det magre tider fremover?

Én av tre i Nord-Norge vurderer å flytte fra stedet de bor, og 42 prosent av disse ønsker å flytte til Sør-Norge. Mange oppgir klimaet som en viktig årsak.

Energieffektivisering av offentlige bygg kan gi nordnorske kommuner lavere utgifter og være første steg til kraftbalanse for landsdelen. Samtidig bremses arbeidet av stramme budsjetter og mangel på teknisk kompetanse.

Netthandelen vokser kraftig i hele landet, og ingen handler mer på nett enn folk i Nord-Norge.

Til tross for en betydelig nedgang i antall igangsatte nye boliger i fjor, greide Nord-Norge seg bedre enn landet sett under ett.

Selv om mange husholdninger forventer en stabil økonomi i det kommende året, øker antallet som frykter en økonomisk tilbakegang. Samtidig vokser andelen som forventer et fall i boligprisene i Nord-Norge.

Hvordan utvikler verdiskapingen i Nord-Norge seg? Nordland har høyest verdiskaping i nord, men lavere vekst enn Finnmark og Troms de siste årene. Finnmark hadde svakere vekst enn Nordland og Troms i 2018, men leder an med høyest vekst de siste ti årene. Alle nordnorske fylker har høyere vekst i verdiskapingen enn resten av landet de siste ti årene.

Selvforsyningsgraden i Nord-Norge avdekker store variasjoner – fra betydelig underproduksjon av kjøtt og egg til full selvforsyning av melk. Ny teknologi og fokus på bærekraft kan være nøkkelen til økt lokal matproduksjon.

Globale maktforhold har stor betydning for Norge som nasjon og for næringslivet nasjonalt, regionalt og lokalt.

Godt utbygd infrastruktur er avgjørende for bosettingen og næringsutviklingen i Nord-Norge. Denne rapporten tegner et øyeblikksbilde av statusen for utbygging av digital infrastruktur i Nord-Norge, og synliggjør mulige problemstillinger knyttet til infrastrukturen på kort og mellomlang sikt.

Over 15.000 unge i Nord-Norge bor i kommuner uten treårig videregående utdanningstilbud. Denne rapporten belyser blant annet den demografiske utviklingen, valg av studieretninger og frafall fra videregående skoler i nord.

Byggeaktiviteten i Nord-Norge falt i 2022 mer enn landsgjennomsnittet, og nådde sitt laveste nivå siden 2013. Nordland er fylket hvor det ble igangsatt færrest nye boliger i fjor.

To av ti forventer nå at boligprisene i Nord-Norge vil falle i løpet av det kommende året.

Nytt Konjunkturbarometer for Nord-Norge med økonomisk status etter pandemiåret 2020: Etter et tiår der alle piler har pekt oppover fikk den økonomiske veksten i Nord-Norge seg et skudd for baugen i 2020. Men Nord-Norge er mindre preget av pandemien enn resten av landet.

Hvorfor bry seg om tillit? Hvorfor bør vi bry oss om tilliten i samfunnet vårt er lav eller høy? Svaret er at tillit er avgjørende for et godt samfunn og for å utvikle et godt næringsliv. Men hvorfor er tilliten til politikerne våre lavere i Nord-Norge enn resten av landet?

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge har siden 1995 vært en viktig kilde til økonomisk kunnskap om Nord-Norge. Barometeret er en statusrapport, samtidig som det peker på og synliggjør sammenhenger.

Varehandelen har vært en av vinnerne under koronapandemien, siden husholdningene vred konsumet fra tjenester over til varer.

I Nord-Norge opplever færre at stedet de bor på oppfyller behovene de har for å leve et godt liv. Folk i nord peker også mye oftere på høye reisekostnader og klima som årsak til å flytte.

I 2005 ble Norge et foregangsland for kjønnssammensetningen i styrerommene til allmennaksjeselskaper (ASA). Da kom kravet om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent. 15 år etter den ble innført rår det fremdeles uenighet om den har ført til økt likestilling i næringslivet.

Hvert minutt havner et lastebillass med plast i verdenshavene våre. Det tilsvarer 8 millioner tonn plast hvert år. Siden plastens inntog på markedet for mindre enn et århundre siden har 150 millioner tonn plast akkumulert i havet. I løpet av tiden du bruker på å lese denne rapporten har det havnet mer plast i havet enn det som ble ryddet i hele Nordland av frivillige strandryddere i løpet av 2017.

Les forordet til årets konjunkturbarometer fra konsernsjef Liv B. Ulriksen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Pendling i Nord-Norge preges av kjønnsforskjeller og regionale særtrekk, og sammenlignet med nasjonale tall er pendlervirksomheten i landsdelen svært lav.

Mange mener mye om unge voksne – for eksempel hvor de vil bo, hva de vil jobbe med, og hva de er opptatt av. Barometer X tar de unge på alvor og har spurt hva de mener.

Bare Oslo har hatt større fraflytting av barnefamilier enn Nord-Norge de siste 20 årene.

Hvordan står det til med mangfold og likestilling i lokalpolitikken i Nord-Norge?

Konferansen er nå fullbooket, men kan følges på stream (se litt lengre ned på siden).

Pandemien gjorde at vi i fjor måtte avlyse Agenda Nord-Norge på kort varsel. Derfor er det ekstra gledelig å invitere til årets Agenda Nord-Norge, 8. og 9. november i Tromsø.

I landsdelen foredles en rekke råstoff som eksporteres til andre regioner og land. Produksjonen og transporten gir en betydelig verdiskaping og sysselsetting, men samtidig er det utslipp forbundet med aktiviteten.

Andelen kvinnelige ordførere i Nord-Norge er mer enn doblet siden 2003. Nå er andelen rekordhøye 37,5 prosent.

Hvor stor er egentlig risikoen for at du møter en person som er smittet med koronaviruset i Nord-Norge?

Antall igangsatte boligbygginger i Nord-Norge falt med 44 prosent i første kvartal. I Troms og Finnmark er antallet mer enn halvert.

Hvor får ungdom i Nord-Norge pengene sine fra, og hva brukes de til? Dette er andre utgave av rapporten 'Ungdom om økonomi og karriere', som er basert på undersøkelser ved ungdoms- og videregående skoler.

Flest kvinner starter enkeltpersonforetak, ikke aksjeselskap. Den selskapsformen som har hatt mest vekst, er enkeltpersonforetak, hvor kvinner står bak 40 prosent av etableringene i 2018.

Mange mener mye om unge voksne – for eksempel hvor de vil bo, hva de vil jobbe med, og hva de er opptatt av. Barometer X tar de unge på alvor og har spurt hva de mener.

I 2020 hadde vi det største økonomiske tilbakeslaget i Norge i nyere tid.

God folkehelse er grunnleggende for verdiskaping. Årlige utgifter knyttet til hoftebrudd i Norge er anslått til mellom 7 og 9 milliarder kroner.

Frivillig innsats i Nord-Norge kan verdsettes til over 7 milliarder kroner. Mulighet til å bidra frivillig styrker opplevelsen av å ha verdi, fremmer fellesskap og mening.

Bolig utgjør en stor del av formuen for de nordlendingene som har vært så heldige å komme seg inn i markedet, men markedsutviklingen skaper også klare vinnere og tapere. Denne utviklingen blir nærmere analysert i denne rapporten. I rapporten drøfter vi også hvilke muligheter som finnes for å utjevne og skape et boligmarked som tar mer hensyn til behovet for mobilitet, og bolig i alle livsfaser.

Vi har gjort en undersøkelse av de 100 største nordnorske bedriftene målt i antall ansatte, og studert andelen kvinner blant daglige ledere og styreledere.

Rundt åtte av ti nordmenn eier i dag egen bolig — én av fem har medlemskap i boligbyggelag.

Kommuner i Nord-Norge har store verdier investert i kraftbransjen. Men hvordan forvaltes disse eierskapene? Har kommunene en bevisst strategi for eierskap i kraftbransjen – og hvordan benyttes overskuddet?

Hva er viktig for at de unge skal se sin framtid i nord, og hva vektlegger de når de skal velge arbeidsgiver? Hva tenker de om sin egen økonomi, og hvordan vektlegges miljø og bærekraft? Dette er noe av det Barometer 2021X gir innsikt i.

LOs 60.000 medlemmer i Nordland fikk i sommer en ny leder: Geir Myrflott. Nå håper den gamle volleyballspilleren at flere i Nord-Norge vil spille på lag for å løse kraftkrise og motvirke fraflytting.

Det er behov for mange ulike tiltak for å imøtekomme innbyggernes behov og gjøre Nord-Norge til en attraktiv landsdel å bo i. Men det aller viktigste er arbeidsplasser.

Nordnorske husholdninger har en betydelig høyere kjøpekapasitet enn boligverdiene i kommunen de bor i – men forskjellen er stor mellom aleneboende og husholdninger med flere voksne.

Kun 2 av 100 elever ved bygg- og anleggsteknikk er jenter, mens gutter utgjør 10 av 100 ved helse- og oppvekstfag på videregående skoler. Kjønnsdelt utdanningsvalg gir et kjønnsdelt arbeidsliv. Men gjør det egentlig noe?

Reiselivet i landsdelen hadde ved inngangen til 2020 lagt bak seg et tiår med vedvarende vekst. Inngangen til 2020 startet også veldig bra, men i mars kom vendepunktet. Mange spør seg nå hvordan reiselivet i Nord-Norge vil se ut i årene som kommer.

Hvordan går det med de unges mentale og fysiske helse? Og får de støtten og oppfølgingen de har behov for?

FNs klimapanel spisser ordbruken og kommer med nye scenarier for globale klimaendringer. Denne artikkelen oppsummerer hovedfunnene i klimapanelets sjette rapport, og ser på hva den har å si for Nord-Norge.

Barometer 2020x inneholder svar fra 574 unge voksne (18-34) og skal gi næringslivet, lokale og nasjonale myndigheter et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger som påvirker unge voksnes livsvalg. Ved å gjennomføre spørreundersøkelser og workshops over tid gir Barometer 2020x et unikt innblikk i de mest sentrale utfordringene og mulighetene i nord.

Vekst i netthandelen og endrede forbrukermønstre truer fysiske butikker i Nord-Norge, hvor nærmere én av ti har forsvunnet siden 2015. Nedgang i detaljhandelen og økende driftskostnader peker mot en fortsatt utfordrende fremtid for bransjen.

Koronapandemien har hatt store konsekvenser både for sentrale næringer og for eksportøkonomien i nord. Regionreformen er under utrulling og konkretisering. Hvor lenge pandemien vil vare, vil også påvirke den aktive utviklingen av nasjonale og statlige satsinger og infrastruktur i Nord-Norge.

Med lav arbeidsledighet og tiltakende rekrutteringsutfordringer er det viktig å forstå hvor mulige arbeidskraftressurser finnes, og hvorfor det er enkelte som står utenfor arbeidsstyrken.

Kritikere har kalt han en britisk Donald Trump, men med langt større ordforråd. I juli 2019 ble han Storbritannias nye statsminister. Hva vil dette ha å si for landets forhold til EU? Og hva skjer nå?

Les hovedfunnene fra rapporten Næringslivets behov for transportinfrastruktur i Nord-Norge.

Nord-Norge har hatt høyere vekst i verdiskaping enn resten av landet de siste ti årene. Hvor kommer Nord-Norges kraftige vekst i verdiskaping fra, og hvilke næringer har de fem siste årene vært viktigst i landsdelen?

Bokostnadene varierer mye mellom de enkelte kommunene i Norge. Tilsvarende er det stor variasjon i inntektsnivået til husholdningene. Hvordan kommer landsdelen ut når man ser disse to forholdene i sammenheng?

Fraværet av menn i yrkesretninger med høy kvinneandel er antagelig en betydelig underkommunisert trussel mot det likestilte arbeidslivet.

Nord-Norge har den største utfordringen med å få tak i tilstrekkelig og riktig kompetanse ut fra bedriftenes behov.

Dette er en transkripsjon av det som ble sagt i episoden om Forventningsbarometer for Nord-Norge. Gjester er seniorrådgiver i Kantar, Amund Bråthen, og administrerende direktør i PEAB Bjørn Bygg, Gro Skaar Knutsen.

Mye peker i retning av at Nord-Norge er en godt egnet arena for testing og utvikling av droneteknologi. Flere fagmiljøer i nord utmerker seg med høy kompetanse på feltet. I tillegg er det relativt lite luftaktivitet i de nordligste fylkene, noe som gjør landsdelen til en attraktiv arena for nasjonale og internasjonale aktører. En mulig etablering av Norsk dronesenter på Andøya er et av signalene som tyder på at denne utviklingen vil styrkes i fremtiden.

Offentlig sektor forventer strammere økonomi det kommende året, og mange planlegger å skru opp prisene på offentlige tjenester for å balansere budsjettet.

Hvor mange bytter jobb, hvilke typer kompetanse har vi behov for i landsdelen, og hva skjer med de som står utenfor?

Færre bedrifter i Nord-Norge vektlegger klimarisiko i sine strategiske valg. Økonomisk usikkerhet fører til mindre fokus på klimakrisen.

I 2018 hadde utenlandske selskaper og investorer totale eierinteresser verdt 16,7 milliarder kroner i Nord-Norge.

Offentlig sektor er klart mer optimistisk om landsdelens utvikling enn før, men anfører et lite forbehold om den globale situasjonens innvirkning.

Klimarisiko omtales i litteraturen primært i tre kategorier: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. I Norge omtales også grenseoverskridende risiko og gjennomføringsrisiko.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst i byene og minst i distriktene – og menn tjener mer enn kvinner i 8 av 10 nordnorske kommuner.

Her er en transkripsjon av podkasten Nord-Norge i verden, episode 14: Hvorfor er tilliten lavere i nord?

Hvilke grep kan tas for å øke investeringene i Nord-Norge? Hva kan næringslivet gjøre alene, og hva kan gjøres i samarbeid med offentlige aktører?

Tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse er en stor utfordring i mange bransjer og i deler av offentlig sektor. Parallelt er boligmangel en utfordring mange steder.

I desember 2022 ble verdens ledere enige om en ny historisk avtale for naturen som innebærer at 30 prosent av all natur i verden skal beskyttes eller bevares innen 2030. Hvordan vil den nye internasjonale naturavtalen påvirke Nord-Norge?

Klimakrisen har skapt et behov for omstilling mot et lavutslippssamfunn, og grønn industriutvikling krever arealendringer som legger press på naturen. Hvilke dilemma ligger til grunn for klima- og miljøtiltak i landsdelen?

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid.

De fleste husholdningene forventer økonomisk stabilitet i de neste 12 månedene, men flere forventer en nedgang enn en oppgang. Likevel forblir tilliten til boligmarkedet sterk.

70 prosent av potensialet for energieffektivisering av bygg ligger i næringsbygg. Mer effektiv bruk av elektrisitet vil ha stor betydning for kraftbehovet i Nord-Norge.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid. En klar overvekt av de offentlige virksomhetene i undersøkelsen svarer at de forventer nedgang i den økonomiske utviklingen i landsdelen fremover.

Handelskrigen mellom verdens to største økonomier vil kunne få betydelige konsekvenser for norsk og nordnorsk økonomi og eksport.

Hvordan ser utsiktene for investeringer i Nord-Norge ut fremover? Hva bør vi forvente av forretningsmuligheter de neste fem til ti årene?

Det er en markant økning i andel husholdninger i Nord-Norge som forventer økende boligpriser og en positiv utvikling i egen økonomi.

Det estimeres en betydelig økning i kraftforbruket i Nord-Norge frem mot 2030. Men det er usikkerhet knyttet til hvor raskt og hvor mye forbruket vil øke.

Nasjonal transportplan 2025-2036 er nå lagt frem. Hva betyr det for næringslivet i Nord-Norge?

Hvem eier egentlig næringslivet i Nord-Norge, og hvordan skiller eierskapet seg fra resten av landet?

Det er store begrensninger knyttet til å øke kraftproduksjonen i Nord-Norge frem mot 2030. Sammenlignet med forbruksveksten forventes en betydelig lavere vekst.

I denne rapporten presenteres arbeidet med omstilling og tilpasning til et endret klima i kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge.

I løpet av det siste halvannet året siden samfunnet stengte ned som følge av koronapandemien, har 65 prosent av nordnorske foreninger vært nødt til å redusere sin drift, mens 25 prosent satte den på vent.

Nord-Norge står overfor store utfordringer og endringer. Har vi den ledelsen vi trenger for å manøvrere næringslivet og resten av samfunnet inn i fremtiden?

Kunstig intelligens (KI) er på vei inn i helsevesenet. Hva betyr dette for deg og meg? Vi har spurt den prisbelønte KI-forskeren Ishita Barua. Hun er utdannet lege og har doktorgrad i kunstig intelligens i medisin.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid. Årets barometer viser negativ utvikling på så å si alle næringslivsparameter som vi har undersøkt.

Næringslivet i Nord-Norge opplever fortsatt utfordringer i 2024, men det er tegn til en forsiktig optimisme og flere forventer økonomisk vekst.