I 2017, 2018 og 2019 lå den årlige omsetningsveksten i detaljhandelen i intervallet 1,9 til 2,6 prosent, både for Nord-Norge og hele landet. I løpet av 2020 økte omsetningen i detaljhandelen med 8 prosent i Nord-Norge, mens veksten var 11 prosent for hele landet.
Før 2020 var utviklingen i varehandelen preget av forholdsvis stabile omsetningsvolum og begrenset prisvekst, blant annet som følge av hard konkurranse. Det var sesongmessige svingninger i aktiviteten, men ellers var det lite som skilte mellom årene.
Nordnorsk detaljhandel gikk godt helt i starten av fjoråret, med en vekst på drøye 4 prosent i januar og februar. Gjennom de to påfølgende månedene under nedstengningen så man et restriktivt og forsiktig handelsmønster i Nord-Norge, med tilnærmet samme omsetning som året før. Til sammenligning var omsetningsveksten i perioden sterkere enn de foregående årene i Norge som helhet.
Forsiktigheten i nord ga seg imidlertid fort, for allerede fra mai var omsetningsveksten oppe på tosifret nivå. Vi fikk mer tid hjemme, startet oppussing, og penger vi ellers ville ha brukt på å spise ute, ble brukt i dagligvarehandelen. Omsetningen i detaljhandelen i juli og august i fjor var på det høyeste nivået som er registrert i Nord-Norge noensinne. Derfra holdt omsetningen seg sterk gjennom hele resten av 2020.
Detaljhandelen startet 2021 med en noe svakere omsetningsvekst enn i samme periode året før. Omsetningsveksten økte igjen betydelig gjennom mars og april, som følge av ny nedstenging. Siden da har gjenåpningen av samfunnet ført til økt tjenestekonsum igjen, på bekostning av varekonsumet. Et eksempel er økt bruk av penger på restaurant i stedet for dagligvarer. Perioden med kraftig vekst i varehandelen var dermed midlertidig, og det ventes mer normal utvikling framover.
Sterke regionale handelssenter
Det er viktig å bygge opp sterke regionale handelssenter, som betjener et større omland enn befolkningen i egen kommune. I dag er det 16 kommuner i Nord-Norge som har en slik rolle, og hvor handelsnæringene har svært mange sysselsatte. Selv de to største byene i landsdelen hadde ikke en omsetning som var mer enn 8 prosent høyere enn hva innbyggertallet tilsier.
Omsetningen per innbygger var størst i Sortland, som hadde en handel som var 46 prosent høyere enn hva innbyggertallet i kommunen skulle tilsi. Dette synliggjør den sentrale rollen Sortland har som regionalt handelssenter for omlandskommunene. Hele 80 prosent av kommuner i landsdelen hadde handelslekkasje i 2020. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Størst var handelslekkasjen i Nesseby, hvor detaljhandelen utgjorde bare 20 prosent av hva innbyggertallet tilsier.
Økt netthandel
Netthandelen økte betydelig i 2020 (39 prosent vekst i Norge sammenlignet med året før) og ligger også an til å ha den sterkeste veksten innenfor handelsnæringene i 2021. Selv om netthandelen fortsatt bare utgjør litt over 10 prosent av handelen, vil den sannsynligvis øke i årene som kommer. Skillet mellom fysisk og nettbasert handel vil dermed viskes ut, og en del nasjonalt og internasjonalt eide kjeder vil bare opprettholde fysiske butikker som et utstillingsvindu.
Koronapandemien gjorde at aktørene i varehandelen måtte tenke nytt i forhold til markedsføring, tilgjengelighet og distribusjon. Denne kompetansen og erfaringene er det viktig å bygge videre på nå som det er mulig med fysisk handel igjen. Mange kunder har endret sine handelsvaner og -mønstre, og varehandelen i landsdelen må tilpasse seg dette.
Transporten av varer i forbindelse med all type handel har økt de siste årene, og det er viktig å utvikle effektive og klimavennlige løsninger for transport i en landsdel med store avstander. Dette inkluderer særlig infrastruktur for produksjon og distribusjon av nye og mer miljøvennlige energibærere, som transportselskapene kan benytte.
