Foto: Helene Finnan Thorbjørnsen

Hva skjedde med forbruksgjelden under koronapandemien?

Førte koronapandemien til en vekst eller reduksjon i forbruksgjelden i Nord-Norge?

Tall fra Gjeldsregisteret understreker at når usikkerheten økte, betalte flere ned forbruksgjelden. Nasjonale tall fra Finanstilsynet viser samtidig at selv om det har vært en sterk nedgang i utlånsvolumet i forbrukslånsmarkedet det siste året, har andelen misligholdte lån økt.

Tall fra mai 2020 viser at et gjennomsnittlig forbrukslån var på 112.000 kroner i Nordland, og litt høyere i Troms og Finnmark, med 115.000 kroner. Ett år senere var tilsvarende lån redusert til henholdsvis 104.000 og 108.000 kroner.

I oktober 2021 hadde forbrukslånene økt noe igjen, men nivået var fortsatt lavere enn i mai 2020 (107.000 kroner i Nordland og 110.000 kr i Troms og Finnmark).

Med forbrukslån menes nedbetalingslån der den nominelle rentesatsen er større eller lik 5 prosentpoeng. Reduksjonen i forbrukslån har vært større i Nord-Norge enn nasjonalt.

Ifølge SSB betaler de med lav inntekt og kort utdanning langt oftere rente på den usikrede gjelda. Rentekostnadene er ofte langt høyere enn ved pantsikrede lån. Denne gjelden omfatter blant annet forbrukslån og rentebærende kredittkortgjeld.

Forskjell på rentebærende og ikke-rentebærende gjeld

Gjeldsregisteret omfatter usikret gjeld som kredittkort og forbrukslån. Dette er gjeld som kan ha negativ påvirkning på privatøkonomien.

Det er viktig å skille mellom rentebærende gjeld og ikke-rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld omfatter i hovedsak forbrukslån og rentebærende kredittkortgjeld (benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som belastes med renter), mens ikke-rentebærende gjeld i hovedsak er ikke forfalte kredittkortfakturaer.

I løpet av det siste året har mange økt sparingen, redusert forbruket og prioritert nedbetaling av lån. Det er positivt at den samlede rentebærende gjelden i landsdelen har gått ned siden begynnelsen av 2020. I april 2020 var denne på 14,2 milliarder kroner, og ett år senere hadde den falt til 12,9 milliarder kroner.

I oktober var nivået ytterligere redusert til 12 mrd.kr. En medvirkende årsak til reduksjonen kan være at forbruksgjeld har vært refinansiert som en del av sikrede boliglån, eventuelt som annenprioritetslån.

Utviklingen kan forklares med myndighetenes innstramminger av bankenes utlånspraksis og innføring av gjeldsregisteret. Dette begrenset mulighetene til refinansiering for gjeldsbelastede grupper, noe som har ført til at andelen misligholdte lån blant disse har økt.

Fra mai 2020 til mai 2021 ble den gjennomsnittlige rentebærende gjelden redusert i 68 av 80 nordnorske kommuner. Utviklingen fortsatte fra mai til oktober, hvor den rentebærende gjelden ble redusert i 67 kommuner.

Mer fra KbNN

Les videre