En stor andel privat eierskap

Eierne til de 16.000 aksjeselskapene i Nord-Norge er kartlagt. Kompliserte eierstrukturer har i enkelte tilfelle gjort det nødvendig å gå hele ti eierledd tilbake i jakt på en privatperson. Dette gir en unik innsikt i hvem som eier aksjeselskapene i landsdelen.

Av aksjeselskapene i Nord-Norge var 80 prosent av aksjene eid av privatpersoner. Utover dette eies 10 prosent av utenlandske aksjonærer, 3 prosent er offentlig eid, og de resterende 7 prosentene eies gjennom stiftelser, små eierposter eller har ukjent eierskap.

Bildet endres når antall sysselsatte i disse selskapene legges til grunn. Eierskapets størrelse målt i antall sysselsatte gir et bedre bilde av betydningen av eierskapet. Privatpersoners eierskap er ofte i små, lokale selskap. Utenlandske aksjonærer, det offentlige eller stiftelser eier i større grad store selskap med flere sysselsatte.

I Nord-Norge arbeider over 60 prosent av de sysselsatte i selskaper eid av privatpersoner, og i overkant av 50 prosent har private nordnorske eiere. Den største forskjellen mellom Nord-Norge og Norge kommer av at landsdelen har et høyere privat og lokalt (nordnorsk) privat eierskap. I Norge arbeidet 23 prosent av de sysselsatte i et selskap som var eid fra utlandet, mens tilsvarende andel i landsdelen var 15 prosent.

Av de private eierne var 78 prosent menn, mens de resterende 22 prosentene var kvinner. Siden 2015 har den kvinnelige andelen av eierskapet økt med 3 prosentpoeng, med tilsvarende reduksjon av mannlig eierandel.

Det er i de nordligste fylkene at det lokale eierskapet utgjør størst andel av det private eierskapet, og dette har sammenheng med næringsstrukturen. Sterke lokale eiermiljø som er tett på virksomheten og har lokalkjennskap og -kunnskap, er viktig. Samtidig kan tilførsel av kapital og kompetanse fra større miljø utenfor landsdelen bidra til videre utvikling og vekst.

De utenlandske aksjonærene som eier virksomheter i Nord-Norge, er til stede i flere næringer. Den største andelen var innenfor forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester, fulgt av transport og lagring. I antall ansatte var varehandel størst, etterfulgt av transport og lagring og industri.

Fra 2015 til 2020 endret det utenlandske eierskapet seg. Endring i eierskapsandelen kan skyldes flere forhold – for eksempel nyetableringer og vekst innenfor private omsorgstjenester. Endringene kan også skyldes oppkjøp, eller høyere vekst i annen type eierskap i næringen.

Eierskapet innenfor helse- og sosialtjenester økte med 16 prosent, mens det økte med 8 prosent i industrien og 7 prosent innenfor informasjon og kommunikasjon. For transport og lagring gikk andelen ned med 4 prosent, mens den gikk ytterligere ned innenfor forretningsmessig tjenesteyting.

Sør-Varanger og Sørfold hadde høyest andel (30 prosent) av alle sysselsatte med arbeidssted i kommunen, som jobbet i selskap eid fra utlandet. Også i Steigen var andelen høy, med 28 prosent. Utenlandsk eierskap i Hurtigruten Sjø, Elkem Salten og Cermaq Norway forklarer de høye andelen i de tre kommunene. For Tromsø, Bodø og Rana var andelen henholdsvis 12, 10 og 13 prosent.

I 2020 var det hele 10 kommuner i landsdelen hvor ingen sysselsatte jobbet i et selskap med utenlandske eiere. Disse var Nesseby, Loppa, Beiarn, Flakstad, Værøy, Røst, Træna, Leirfjord, Sømna og Vevelstad.

Videre var offentlig eierskap av størst betydning innenfor kraftproduksjon og avfall og renovasjon. For kraftproduksjon sto Arva, Statkraft Energi og Linea for flest offentlig eide arbeidsplasser.

Offentlig eierskap i Iris Service, Østbø og Reno-Vest produksjon hadde størst betydning i form av sysselsatte innenfor avfall og renovasjon. Den lave andelen sysselsatte i offentlig eide selskap kommer av at eierskapet bare omfatter aksjeselskap som eies av det offentlige, det er dermed langt flere av de sysselsatte i Nord-Norge som er offentlig ansatte.