Sjømatsektoren setter nye rekorder

En viktig forklaring er at flere markeder i verden åpner mer opp i takt med økt vaksinering og lettelser i restriksjoner, særlig i Europa, som er Norges viktigste marked for sjømat.

Utsiktene for 2022 tilsier at etterspørselen fortsatt vil være svært god. Det var høyt hjemmekonsum av laks i viktige markeder under koronapandemien, og det er antydninger til at dette nivået kommer til å fortsette å være høyt framover. Samtidig åpner HORECA-markedet (hotell, restaurant og catering) i Europa opp igjen.

Ved utgangen av september 2021 var det tatt i land i underkant av 800.000 tonn villfanget fisk i landsdelen, om lag én tredjedel av de totale landingene i Norge. Torsk og andre typer torskefisk dominerer volumet i Nord-Norge. Litt over 15 prosent ble tatt i land av utenlandske fartøy.

Som i fjor er Tromsø den kommunen der det tas i land mest. Leveransene i Tromsø og Sortland kjennetegnes av frysetråleres leveranser av torsk, hyse og sei til transittlagre.

Landingsvolumene i Værøy, Træna og Lødingen domineres av norsk vårgytende sild og makrell. I de andre store kommunene er det fersk torsk, hyse og sei som utgjør de største volumene.

Hittil i år har volumet av makrell og torsk økt mest sammenlignet med i fjor. For makrellen utgjør det en femdobling, noe som henger sammen med en betydelig kvoteøkning fra i fjor. Svært høy etterspørsel og gode priser har bidratt til et intensivt fiske fra august.

Torskefiskeriene var preget av dårlig vær og at fisken sto lenger ute i havet i vinter, noe som gjorde det mer krevende for den minste flåten. Dette bidro imidlertid til en mer jevn tilgang på råstoff for fiskeindustrien, og til å ikke overbelaste markedene.

Utover de tradisjonelle fiskeriene har det vært betydelig vekst i eksporten av snøkrabbe, hvor høy etterspørsel i det amerikanske dagligvaremarkedet har bidratt til rekordomsetning. En annen art det har blitt gitt tillatelse til å drive kommersielt fiske etter, er raudåte. I august i år åpnet verdens første raudåtefabrikk på Sortland, og denne fabrikken skal produsere kosttilskudd og fiskefôr. Fangsten av raudåte er omdiskutert, og man frykter høy bifangst av villfisklarver.

Laksen har vist seg å være en «koronavinner» globalt, og første halvår har eksporten fra Norge vært høyere enn til samme tid i fjor – til bedre pris. Økt aktivitet i restaurantmarkedet, kombinert med et godt dagligvaremarked, bidro mest til veksten i etterspørselen. Gjennom hele koronapandemien har laksen befestet sin posisjon som et enkelt og tilgjengelig produkt man kan tilberede hjemme.

Ved utgangen av september var det slaktet litt over 500.000 tonn oppdrettslaks i Nord-Norge, om lag 46 prosent av totalen i Norge. Nordland og Troms og Finnmark hadde de høyeste volumene av landets fylker. Det nordnorske slaktevolumet for laks så langt i år er cirka 25 prosent høyere enn på samme tid i 2020. Beholdningen av fjorårets utsett er også størst i de nordnorske fylkene og indikerer et høyt slaktevolum også resten av året.

Det er to trender som påvirker utviklingen i oppdrettsnæringen – utvikling av ny teknologi gjennom utviklingstillatelser og landbasert matfiskoppdrett. FNs siste klimarapport og Havbruksstrategien vil samtidig påvirke nasjonal politikk og rammebetingelser. Dette fordrer enda tettere samarbeid mellom aktører rundt felles utfordringer, samt at akademia henger med på endringene og tilbyr kompetanseutvikling i regionen.

Fiskeridirektoratet har tildelt 7 utviklingstillatelser i Nord-Norge, og én er under behandling. Til sammen utgjør de innvilgede tillatelsene en biomasse på nærmere 36.000 tonn, men foreløpig er bare én tillatelse i Nord-Norge konvertert.

Det er en rekke planer om landbaserte oppdrettsanlegg i Norge, og om de realiseres, kan det øke lakseproduksjonen med 45 prosent. Også i Nord-Norge er det flere prosjekter som enten er under bygging eller planlegging. Samtidig er satsingen på landbasert oppdrett gjenstand for mye motstand og kritikk.