Kompetanse i nord: Behov og tilgang

Nav estimerer at det i 2021 mangler mellom 5.300 og 9.700 personer i Nord-Norge for å dekke behovet i både privat og offentlig sektor.

Troms og Finnmark har høyest estimert mangel i landet (målt ved Navs stramhetsindikator), og fylket er bare ett av tre hvor mangelen økte fra 2020. Dette betyr at rekrutteringssituasjonen i det nordligste fylket ble vanskeligere på ett år. Nordland har den tredje høyeste mangelen, men det er en liten nedgang i estimatet sammenlignet med 2020.

Rekrutteringsproblemene gjelder særlig innenfor helse- og sosialtjenester, hvor Troms og Finnmark hadde det største rekrutteringsbehovet i Norge målt i antall. Det var stor mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere og spesialsykepleiere. Det har vært utfordrende å rekruttere denne type arbeidskraft til Nord-Norge over flere år, men det har til en viss grad blitt løst ved å bruke innleid arbeidskraft fra utlandet. Innreiserestriksjoner forverret situasjonen gjennom koronapandemien. Den samme utfordringen hadde bygg- og anleggsnæringen, som hadde nest høyest estimat på arbeidskraftmangel.

Flertallet av de som hadde rekrutteringsproblemer, fikk ikke ansatt noen i det hele tatt. Et alternativ var å ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det man hadde behov for, noe som til en viss grad ble gjort. Hovedforklaringen var at det var for få kvalifiserte søkere.

Innenfor helse- og sosialtjenester omfatter rekrutteringsbehovet sykepleiere, spesialsykepleiere, legespesialister og andre helseyrker, mens det er mangel på tømrere, serviceelektrikere, betongarbeidere, malere og rørleggere innenfor bygg og anlegg. Bildet samsvarer med hva virksomhetene i Nord-Norge svarte i Navs bedriftsundersøkelse, og indikerer enda hardere konkurranse om arbeidskraften i 2021.

Hvis arbeidsinnvandringen øker igjen, kan noe av rekrutteringsproblemene reduseres, men særlig for helsesektoren synes det som det uansett er krevende å få tak i arbeidskraft. Dette skyldes at behovet også øker i andre land. Et eksempel er Sverige, hvor sykepleierandelen per innbyggere er lavere enn i Norge og lønningene nå øker.

På landsbasis mangler det 7.000 sykepleiere i 2021, og mangelen økte med hele 35 prosent sammenlignet med 2020. Pandemien tydeliggjorde behovet for arbeidskraft i helsesektoren, som ventes å tilta ytterligere framover. Hovedårsaken er større andel eldre og dermed flere tunge brukere av helse- og omsorgstjenester.

For kommunale helse- og omsorgstjenester foregår det en gradvis vridning fra institusjon til hjemmebasert omsorg. For kommunene betyr dette at de trenger flere ansatte innenfor helse og omsorg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har beregnet framtidig behov, og anslaget for Nord-Norge viser at det trengs over 8.000 flere kommunale årsverk fram mot 2040. Behovet per 1.000 innbyggere (20–66 år) vil være rimelig stabilt i barnehager og grunnskoler, men det er synliggjort et stort behov for barneskolelærere i landsdelen for å erstatte ukvalifiserte og lærere som går av med pensjon. Behovet er imidlertid størst innenfor pleie og omsorg, med en stipulert vekst på 60 prosent flere årsverk enn i 2019. Det nasjonale snittet er 50 prosent, og årsaken til at anslaget er høyere i Nord-Norge, henger som tidligere nevnt sammen med ventet demografiutvikling.

Utviklingen forklares med at befolkningen i aldersgruppen 20–66 år reduseres (fra 61 til 55 prosent mellom 2019 og 2040), samtidig som den øker for de over 67 år (fra 15 til 25 prosent). Prognosene for Norge peker i samme retning, men ikke like sterkt.

Bygg og anlegg og helsesektoren har dels gjort seg avhengige av utenlandsk arbeidskraft, som ble betydelig mindre tilgjengelig under koronapandemien. Kanskje vil erfaringene fra de siste to årene føre til en endring i disse sektorene, men det avhenger også av at flere velger relevante utdanninger, i kombinasjon med at virksomhetene klarer å rekruttere nok utenfra landsdelen.

Må utdanne for kjente og ukjente behov

Helse- og sosialtjenester og bygg og anlegg forteller om store rekrutteringsproblemer. Framskrivingene tyder på at arbeidskraftbehovet vil øke, og da særlig for arbeidskraft innenfor helsesektoren. Samtidig viste koronapandemien hvor avhengig landsdelen har gjort seg av utenlandsk arbeidskraft. Utdanner vi de arbeidstakerne vi trenger?

For å møte framtidens utfordringer innenfor helse er flere nødt til å velge helsesektoren som arbeidsplass, og utdanningskapasiteten må fortsatt økes. Det har blitt flere som tar helsefaglig utdanning, med en dreining mot høyere utdanning. Likevel utdannes det for få, og antall praksisplasser er en begrensning.

Av de totalt 57 lærestedene som tilbydde høyere utdanning gjennom Samordna opptak i 2020, var 7 lokalisert i Nord-Norge. Selv om oppmøtet til studier i Nord-Norge var litt lavere enn planlagte studieplasser i 2020, økte antall studenter i landsdelen sammenlignet med året før.

Helsefag er det største området innenfor høyere utdanning. I 2020 begynte nesten 19 prosent av alle studenter i Norge på en helsefaglig utdanning. Sykepleier var størst, fulgt av vernepleier. Antall søkere med helsefag som førstevalg steg med over 20 prosent sammenlignet med 2015, og det ble også flere studieplasser i tråd med veksten i søkertall og samfunnsbehov.

Figuren viser antall elever på det første året på videregående opplæring i landsdelen. Utviklingen viser at antall elever har falt, som følge av mindre barnekull. Antall elever falt med over 4 prosent fra skoleåret 2019/2020 til 2020/2021. Utviklingen skiller seg fra den nasjonale, hvor det ble flere elever.

Utviklingen med færre elever er en utfordring i en landsdel med betydelig kompetansebehov i årene som kommer.

Trenden er at det blir færre elever på de fleste utdanningsprogrammene i landsdelen. Dette er blant annet en årsak til at flere utdanningsprogram i Nordland har blitt lagt ned de siste årene.

Bygg- og anleggsfag og helse- og oppvekstfag er pekt på som viktig for landsdelen, og på begge disse programmene har det vært fallende elevtall.

I Norge var det en vekst på 2 prosent i søkingen til helse- og oppvekstfag (VG1) i perioden 2017–2021, mens bygg- og anleggsfag hadde en vekst på 7 prosent.

I landsdelen sank antall elever som startet på helse- og oppvekstfag, med 18 prosent, mens antall elever på bygg- og anleggsteknikk sank med 8 prosent.

Siden 2017 har det vært vekst i antall elever med læreplass, men en tydelig nedgang i elever på VG1 og VG2.

Bygg- og anleggsteknikk følger mye av samme utviklingen, men har svakere utvikling i antall læreplasser.

I 2021 var det flest søkere på læreplasser innenfor rørlegger-, tømrer- og anleggsmaskinførerfaget.

Innenfor høyere utdanning er kandidater på ingeniørstudiet innenfor bygg av stor interesse. Disse studiene tilbys i Alta, Mo i Rana, Narvik og over nettet. Det var 65 søkere som møtte til de 63 studieplassene. På alle de fysiske studiestedene var det færre som møtte enn tilgjengelige studieplasser, mens det var flere søkere enn plasser på nettstudiet. Det er også mulig å bli fagskoleingeniør i Tromsø, også som nettstudent. Her var det 60 studieplasser, og 58 søkere møtte.

Det må tilrettelegges for flere fleksible og desentraliserte utdanningsløp innenfor de fleste studieretninger. Dette blir kanskje spesielt viktig i Nord-Norge, der de geografiske avstandene er store, og det er langt til studiestedet. En slik satsing vil være i tråd med ambisjonene i den forrige regjeringens Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren.

For enkelte profesjoner er det enklere å synliggjøre et framtidig arbeidskraftbehov for enn andre. Vi har lagt stor vekt på helsesektoren, hvor behovet er stort og framskrivingene forholdsvis sikre. Samtidig skjer det mye spennende innenfor helseinnovasjon og -teknologi som kan avhjelpe dette behovet noe. Men med innføring av teknologi oppstår det nye kompetansebehov.

Skal landsdelen opprettholde konkurransekraft, må den digitale kompetansen styrkes. Mangel på IKT-kompetanse kan føre til at verdiskapingen blir svakere enn den kunne vært, gjennom lavere produktivitet eller kvalitet hos dem som anvender teknologi. I det siste kompetansebarometeret til NHO oppgir rundt én fjerdedel av virksomhetene at de har utilstrekkelig IKT-kompetanse.

Næringslivet melder om et stort kompetansebehov for å få til grønn omstilling. I kompetansebarometeret fra 2020 pekes det på behov for leder-, fagarbeider- og IKT-kompetanse, samt teknologi- og ingeniørkompetanse. Kompetansebehovsutvalget som ble nedsatt i 2021, har som en av sine oppgaver å se på hvilken kompetanse som kreves for å lykkes med den grønne omstillingen, noe som sannsynligvis vil omfatte svært mange disipliner. For å møte både utfordringene og mulighetene som klimaendringene skaper, er det nødvendig med enda tettere samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor.