Stor gjennomstrømming i nord

Dersom du bodde i en nordnorsk kommune i perioden 2015-2019, ville du ha opplevd at mange venner og bekjente flyttet ut. Men i samme periode kom det også mange nye fjes flyttende til kommunen.

I snitt ble hver femte innbygger i en nordnorsk kommune byttet ut i perioden, og nivået var det samme som landsgjennomsnittet. Trenden er at gjennomstrømmingen i kommunene tiltar.

Variasjonen mellom kommunene er stor, og en viss gjennomstrømming av folk er normalt. Vi har valgt å legge vekt på kommuner som skiller seg ut, enten med høy (gjennomstrømmingskommuner) eller lav utskifting av befolkningen.

Slik er beregningene gjort

KPB har utviklet en enkel modell for å beregne gjennomstrømming, hvor utgangspunktet er summen av innenlandsk inn- og utflytting i en periode.

Beregningsmodellen setter søkelys på kommuner hvor personer som flyttet ut, ble erstattet av noen som flyttet inn.

Den laveste verdien av sum inn- eller utflytting i perioden benyttes for de videre beregningene. Det vil si at dersom det var 200 som flyttet inn i en kommune, og 100 ut, så var det 100 personer som ble byttet ut.

Denne verdien blir så dividert på antall innbyggere i kommunen ved utgangen av perioden. Dette gir et uttrykk for hvor stor andel av befolkningen som ble byttet ut. Analyseperioden (2015-2019) er valgt for å unngå problemstillinger knyttet til kommunesammenslåinger/-oppsplittinger.

Gjennomstrømming er et uttrykk for total folkemengde i bevegelse inn og ut av kommunene, ikke for nettoflyttingen eller befolkningsendring. Sistnevnte vil også påvirkes av fødsels- og innvandringsoverskudd.

Bardu var kommunen med størst gjennomstrømming i landsdelen (35 prosent). Det vil si at mer enn hver tredje innbygger ble byttet ut i perioden. Høy sysselsetting i forsvarssektoren (om lag 40 prosent av sysselsettingen i kommunen), hvor endring av tjenestested er vanlig, er nok en viktig forklaring. Målselv og Tjeldsund er også eksempler på forsvarskommuner med høy gjennomstrømming.

Et annet fellestrekk for mange av kommunene med høy gjennomstrømming er at de ofte er mindre sentrale kommuner med få innbyggere og med rimelig nærhet til en større kommune eller by. Kvalsund og Kvæfjord er eksempler på dette.

Kommuner med høy gjennomstrømming kjennetegnes også ved at en stor andel av befolkningen leier bolig i stedet for å eie selv.

I de ti kommunene med høyest gjennomstrømming leide i snitt hver fjerde husholdning, mot hver femte for kommunene med lav gjennomstrømming. Dette kan handle om at enkelte har kortere jobbengasjement. Som tilflytter til en kommune er det ofte vanlig å leie i den første fasen, mens det etter hvert blir mer aktuelt å eie. I mange kommuner er det en utfordring at det er få boliger til salgs.

NRK har fortalt om at boligmangel i Loppa kommune er til hinder for tilflyttere som ønsker å etablere seg, til tross for at det står mange tomme hus i kommunen. Forklaringen er at svært mange av dem er sekundærboliger, som enten brukes som fritidsbolig eller ikke omsettes på grunn av lave boligpriser. Dette er ikke en uvanlig problemstilling i mange distriktskommuner. Loppa er en av kommunene som har over gjennomsnittlig høy gjennomstrømming.

En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse pekte på at manglende tilgang på egnede boliger hemmet rekrutteringen av arbeidskraft i distriktene. Få boliger for salg er en av årsakene, en annen er at det i mange tilfeller ikke lønner seg å bygge nytt.

Industrikommunen Rana hadde lavest gjennomstrømming i landsdelen, hvor kun 11 prosent av befolkningen ble byttet ut i perioden. Analysen avdekket en sammenheng mellom antall sysselsatte i sekundærnæringer (industri, bygg og anlegg, bergverk m.m.) og lav gjennomstrømming. Kommunene med lavest gjennomstrømming kjennetegnes av en betydelig andel industriarbeidsplasser. At det er mindre vanlig å skifte jobb i industrien enn i andre næringer, bekreftes av SSB.

Analysen har synliggjort en del kjennetegn på kommuner som har henholdsvis høy og lav gjennomstrømming, og sammenhengen mellom næringsliv og demografiske forhold er tydelig. Samtidig er det forhold ved boligmarkedet som kan påvirke flyttestrømmene. Et velfungerende boligmarked vil dermed påvirke den enkelte kommunes attraktivitet.

Mer fra KbNN

Les videre