Menns høye gjeld utjevner formuesforskjeller

Nordnorske kvinner og menn hadde en formue på 757 milliarder kroner i 2019. Realkapital (bolig og annen fast eiendom) utgjorde 70 prosent av formuen, og synliggjør at verdien av bolig er den viktigste formuesposten til befolkningen. Mennene i landsdelen eide nærmere 56 prosent av boligverdiene. Vi ser om lag det samme bildet nasjonalt.

Mens realkapitalen er ganske jevnt fordelt mellom kjønnene, er forskjellen langt større når det gjelder finanskapital. Kvinner hadde bankinnskudd, aksjer og annen finanskapital som beløp seg til 79 milliarder kroner. Menn hadde nærmere det dobbelte, med 147,1 milliarder kroner. Det betyr at menn eide to tredjedeler av all finansformue. Ser man derimot på median finanskapital, er det nesten ingenting som skiller mellom kjønnene. Dette viser at det er noen få personer som besitter store finansformuer.

Menn hadde ikke bare størst formue – de hadde også størst gjeld. Av en total gjeld på 290 milliarder kroner, hadde menn 185 mrd.kr av dette. Trekkes gjelden fra bruttoformuen, får man nettoformuen. Sistnevnte er langt jevnere fordelt mellom kjønnene. Dersom gjelden hensyntas, hadde menn 55 prosent av nettoformuen i landsdelen (257 milliarder kroner), mens kvinner hadde 45 prosent (209 milliarder kroner).

Forholdstallene er helt like som de nasjonale. Det er noe flere menn enn kvinner i den voksne befolkningen, som gjør at differansen blir noe lavere dersom man ser på gjennomsnittlig nettoformue per person. For menn var den 1,39 millioner kroner, mens den var 1,16 mill.kr for kvinner.

Formuen er veldig skjevt fordelt i befolkningen, og nasjonale tall viser at den tidelen av husholdningene som har størst formue, har om lag halvparten av all formue.

Medianverdiene viser et annet bilde. Det er fortsatt menn som har den største bruttoformuen i landsdelen, med 1,65 millioner kroner, mot kvinners 1,32 mill.kr. Det aller meste av dette kan igjen knyttes til boligverdier.

Den store forskjellen ser man derimot for gjelden. Menn hadde en median gjeld på 327.000 kroner, mot kvinners 101.000 kroner. For både realkapital og gjeld er nok boligeierskap en viktig forklaringsfaktor. For ektepar og samboere eier som regel begge partnerne boligen, men i en del tilfeller er det bare den ene som er registrert som boligeier i skattemeldingen. Oftest er dette mannen. En større andel av boligformuen er plassert på menn enn kvinner, og det samme gjelder boliggjelden.

Med en median nettoformue på 640.000 kroner hadde kvinner en vesentlig høyere formue enn mennene, som hadde 465.000. Boliggjeld og forbruksgjeld er viktige forklaringer på forskjellene.

SSB har undersøkt hva som skjer dersom man basert på nasjonale tall fordeler all formue mellom samboere og ektepar likt, og selv da kommer kvinner best ut med hensyn til nettoformue. Mennene vil få redusert gjelden, mens kvinner tjener på dette fordi de får mer formue.