Foto: Susanne Hætta for kbnn:

Folkehelsen i Nord-Norge

Helsetilstanden til befolkningen i landsdelen skiller seg i liten grad fra resten av Norge, hvor flertallet uavhengig av kjønn vurderer egen helse som god. Et stort antall og andel eldre i befolkningen påvirker likevel tjenestebehovet.

Med utsikter til en sterkt aldrende befolkning vil behovet øke kraftig i årene som kommer. Antall unge uføre har også økt jevnt de siste fem årene, der psykiske lidelser er den viktigste årsaken.

Det er viktig å sette i verk tiltak for å redusere både risikofaktorer og de mer komplekse sammenhengene som påvirker folkehelsen i alle aldersgrupper.

Folkehelseinstituttet (FHI) har gjort en vurdering av hva som er de viktigste folkehelseutfordringene i Norge i dag og framover. Vurderingen er basert på analyser av sykdomsbyrde, kunnskap om utviklingstrekk i sykdomsbildet, sosial ulikhet i helse og hvilke risikofaktorer som er påvirkbare.

I folkehelsearbeidet bør risikofaktorene sees i sammenheng. Bruk av tobakk og alkohol, dårlig kosthold og fysisk inaktivitet kan ha en negativ påvirkning på blodtrykk, kroppsmasseindeks, blodsukker og kolesterol. Dette kan forårsake kreft, hjerte- og karsykdom, kols og diabetes, men også flere andre sykdomstilstander.

Det settes inn konkrete tiltak for å påvirke de fire risikofaktorene. Et eksempel er opplysningsarbeid, lover, reguleringer og avgifter knyttet til tobakk, som har ført til at færre røyker i dag enn før. Samtidig har snusbruken særlig hos unge økt i landet. Andelen som snuser daglig, er høyest i Nord-Norge og Trøndelag.

Kreft og hjerte-/karsykdommer er hovedårsakene til både dødsfall og tapte leveår, og rammer først og fremst befolkningen over 50 år. Muskel- og skjelettlidelser er relativt jevnt fordelt mellom alle aldersgruppene blant voksne, mens psykiske lidelser er mest utbredt hos ungdom og yngre voksne. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de viktigste årsakene til ikke-dødelig helsetap.

Helse 2 kb 2021

Foto: Susanne Hætta for kbnn:

Hos barn og unge kan psykiske lidelser bidra til økt sykdomsbyrde og få betydning gjennom hele livet, blant annet for arbeidslivsdeltakelse og rusbruk. Søvnvansker, mobbing og ensomhet blant unge er viktige risikofaktorer som kan gi svekket psykisk helse og redusert livskvalitet. Helsefremmende og forebyggende arbeid må skje der barn og unge befinner seg: i lokalsamfunnet, familien, fritidsarenaer, skole og barnehage. Helsetjenestene spiller også en viktig rolle i dette arbeidet.

Sosial ulikhet målt ved forskjell i utdannings- og inntektsnivå er viktige forklaringsfaktorer bak risikofaktorene og tilstandene. En rekke studier har påvist at det er flere med lav utdanning som dør for tidlig, som følge av høyere andel med hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer og kreft. Årsaken er at høyt utdannede røyker mindre, er mer fysisk aktive, har lavere blodtrykk og har sjeldnere fedme sammenlignet med lavt utdannede. Det er også en sammenheng mellom sosial ulikhet og psykisk helse hos barn.

Sykdomsbyrde (DALY)

For å gi et bilde av helsetilstanden tas det ofte utgangspunkt i informasjon om død og helsetap. Denne internasjonale standarden kalles helsetapsjusterte leveår (DALY) og synliggjør den totale sykdomsbyrden.

Kort fortalt beregnes DALY ved at man teller opp antall dødsfall i det aktuelle året og anslår hvor mange leveår som gikk tapt i forbindelse med disse dødsfallene, basert på alder ved dødsfall. For å beregne helsetap som følge av sykdommer av ulike slag, multipliserer man antall personer som levde med denne sykdommen, med en alvorlighetsvekt. I analysene er de ikke-aldersjusterte resultatene benyttet, og dette reflekterer de faktiske helseforholdene i fylkene. Data om helsetapsjusterte leveår er hentet fra FHI.

I Nordland var det 28.500 helsetapsjusterte leveår per 100.000 innbyggere i 2019. Tilsvarende verdi for Troms og Finnmark var noe lavere, med 26.600. Det nasjonale nivået var på 25.000. Raten av helsetapsjusterte leveår i Nordland var den nest høyeste blant de 11 norske fylkene, mens Troms og Finnmark hadde den fjerde høyeste raten.

På tvers av kjønnene forklarte røyking, høyt blodsukker og høyt blodtrykk over en fjerdedel av det totale antallet helsetapsjusterte leveår i Nord-Norge. Disse tre var blant de største risikofaktorene for både tapte leveår og ikke-dødelig helsetap for begge kjønn, med størst effekt på tapte leveår.

Det er sosial ulikhet i befolkningshelsen i Norge, noe som også gjelder i landsdelen. Behovet for helsehjelp blant unge er for eksempel størst blant personer med lav inntekt, svekket helse, psykiske plager, uføre og arbeidsledige. Også for de eldre er bruken av helsetjenester størst for de med lav utdanning. Sosial ulikhet kan måles ved forskjellen i ventet levealder mellom to utdanningsgrupper. Selv om forskjellene er mindre i Nord-Norge enn for landet samlet, lever de som har videregående eller høyere utdanning, over 4 år lenger enn de som bare har fullført grunnskole.

Den fylkesvise oversikten viser at landsdelen har noen helseutfordringer, og at også påvirker helsetjenestene. Hovedforklaringen er at litt over 14,3 prosent av befolkningen er eldre enn 70 år, og denne gruppen er mer utsatt for sykdom og helseplager enn gjennomsnittet. Andelen eldre i Nord-Norge er litt høyere enn for landet (12,7 prosent). Helsetjenesten bruker mye ressurser på diagnostisering, behandling og kontroll.

Utvikling og bruk av ny teknologi og tjenester vil være viktig i helsesektoren i tiden framover. Samhandlingsreformen har økt presset på kommunale helse- og omsorgstjenester, gjennom overføring av oppgaver fra sykehus til kommuner. På samme tid har man lagt større vekt på å øke andelen hjemmebaserte tjenester og behandling av pasienter i hjemmet, og da må kommunene i større grad ta i bruk velferdsteknologi. Dette er teknologi som skal gi personer med hjelpebehov bedre livskvalitet, økt trygghet og større mulighet til å klare seg på egen hånd. Koronapandemien har bidratt til et taktskifte i digitaliseringen av helsesektoren.

Noen eksempler på dette er utvikling av digitale verktøy for smittesporing, bruk av videokonsultasjoner (e-konsultasjoner), bruk av selvhjelpsløsninger (chatbot) for å avlaste helsepersonell og selvrapportering av symptomer og digital hjemmeoppfølging.

Mer fra KbNN

Les videre