Vanskeligere boligmarked i Nord-Norge

Høy arbeidsledighet og mange permitterte under koronapandemien var ikke nok til å bremse veksten.

Samtidig som boligprisene økte, økte også andelen leietakere, og leieprisene gikk opp. Dette er med på å forsterke gapet mellom de som er innenfor og de som står utenfor boligmarkedet. Bolig er den største formueskomponenten til husholdningene, og den historiske utviklingen i boligformue har vært svært ulik ut fra hvor i landsdelen du har bodd, type bolig, og til og med mellom bydeler. Skattesystemet i Norge har også favorisert de som eier egen bolig.

Boligprisene i Tromsø og Bodø er nå så høye at enslige med normalt inntektsnivå kan ha problemer med å kjøpe sin første bolig. For å bo sentralt i Bodø eller Tromsø er det ikke uvanlig å betale 3 millioner kroner for de minste leilighetene. For å få boliglån må låntakeren stille med 15 prosent egenkapital, som i dette tilfellet vil utgjøre 450.000 kroner. Bankenes utlånsforskrift sier videre at kundene maksimalt kan låne inntil fem ganger inntekten. Forutsatt at man ikke har annen type gjeld (eksempelvis studielån) fra før, må man ha en årslønn på minst 510.000 kroner dersom man er alene om investeringen.

For mange nyutdannede og personer i lavtlønnsyrker blir det dermed vanskelig å komme seg inn i boligmarkedet. Foreldrehjelp i form av gave, arv, lån eller kausjon blir for noen løsningen for å kjøpe sin første bolig. De siste tilgjengelige dataene indikerer at om lag halvparten av kjøperne i aldersgruppen 20–29 år får foreldrehjelp.

Antall førstegangskjøpere i Norge økte gjennom 2020 og inn i 2021, og utviklingen var lik i de nordligste fylkene. Å spare nok er likevel utfordrende i et marked med kraftig boligprisvekst, og hvor en stor andel av inntekten går til å dekke leiekostnader. Innvandrere er overrepresentert blant personer med lav inntekt, deltidsarbeidere og arbeidsløse, samt blant leietakere, og andelen som står utenfor boligmarkedet, er dobbelt så høy som i befolkningen for øvrig.

Selv om antall boligomsetninger i landsdelen økte med 30 prosent, var veksten langt svakere enn for gjennomsnittlig kjøpesum, som i samme periode økte med 85 prosent.

Utviklingen i antall omsetninger følger i stor grad den nasjonale utviklingen, mens veksten i gjennomsnittlig kjøpesum i Nord-Norge var langt kraftigere enn den nasjonale.

38 prosent av boligomsetningene i landsdelen fant sted i Bodø og Tromsø i 2020, og en betydelig prisvekst i disse byene har nok vært med på å dra opp snittet.

For mange arbeidstakere ble skillet mellom bolig- og arbeidssted visket ut under koronapandemien. Flere av disse vil nok fortsette med hjemmekontor én eller flere dager i uken. Den forrige regjeringen har også ytret at det skal legges til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser framover.

Fjernarbeid kan dermed ha en positiv effekt på bosettingen i distriktene og gjøre det enklere å rekruttere fra andre steder i Norge og utlandet. Den totale effekten ventes imidlertid å være mer begrenset, da rekrutteringsbehovet målt i antall stillinger er lavere. Næringsstrukturen gjør i tillegg at en rekke av arbeidsplassene i distriktene ikke er egnet for fjernarbeid.

Mange ferske boligeiere har den siste tiden opplevd sin første renteheving. Samtidig vet vi at gjeldsgraden i landsdelen historisk sett har vært lavere enn i andre deler av landet. I hvilken grad kommende rentehevinger vil dempe boligprisveksten, gjenstår å se. Økte renteutgifter vil som regel føre til lavere forbruksvekst, og da særlig for unge husholdninger i sentrale strøk.