Internasjonal makro

Etter tilbakeslaget i 2020 venter det internasjonale pengefondet (IMF) at verdensøkonomien vil ha en samlet vekst på 5,9 prosent i 2021.

Mange økonomier, for eksempel den svenske, danske og amerikanske, har hatt et høyere BNP-nivå i andre kvartal 2021 enn i samme periode før koronapandemien brøt ut. Den globale veksten vil over tid stabiliseres på et lavere nivå, og verdensøkonomien antas å vokse med 4,9 prosent i 2022.

Framvoksende økonomier som Kina og India får stadig nye posisjoner internasjonalt og blir viktigere ettersom det økonomiske tyngdepunktet i verden forskyves og handelsmønstre endres. Utviklingsland og framvoksende økonomier i Asia har hatt det mildeste tilbakeslaget under koronapandemien, og forventes samtidig å ha den sterkeste veksten framover.

Imfsanslag1

Effektiviteten av dagens vaksineprogram og smitteutvikling med nye varianter av Covid-19 blir avgjørende for pandemiens videre innvirkning på verdensøkonomien. Så langt i år har vi sett en gradvis lettelse av restriksjonene, som tidligere bremset økonomien. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan nye og mer smittsomme virusmutasjoner bidra til å svekke økonomien til våre handelspartnere i tiden som kommer.

2021 preges av flere enkelthendelser som har hatt store konsekvenser for verdenshandel, produksjon og prisutvikling. Ett eksempel på dette er frakteskipet som grunnstøtte på vei gjennom Suezkanalen i mars. Trafikkorken som oppsto i kjølvannet, skapte forsinkelser i leveranser som fortsatt preger verdenshandelen. Situasjonen ble forverret av et lokalt smitteutbrudd i Kina, noe som førte til at en viktig containerhavn ble stengt ned i en måned. Slike hendelser illustrerer sårbarheten i vår sterkt integrerte verdensøkonomi.

Prisene på mange varer steg under koronapandemien, og utviklingen har fortsatt utover høsten 2021. Dette gjaldt særlig i markeder hvor tilbudssiden ble begrenset av forstyrrelser i produksjons- eller transportprosesser, eller hvor etterspørselen økte mer enn tilbudet som følge av endrede forbruksmønstre. Etter en moderat prisutvikling i 2020 steg en del matpriser globalt gjennom 2021, blant annet som følge av at tørke ga dårlige avlinger, og at mangel på viktige råstoffer presser opp prisen på kunstgjødsel. Høye drivstoff- og elektrisitetspriser driver også inflasjonsnivået opp, og flere land opplever energimangel. Utviklingen i inflasjon skyldes primært flaskehalser og høye råvare- og fraktpriser.

Det er mye som tyder på at den høye inflasjonen er drevet av midlertidige faktorer, og at den derfor vil synke etter hvert som den økonomiske situasjonen normaliseres.

Avvikling av de forskjellige finans- og pengepolitiske virkemidlene som ulike land har benyttet, vil også virke stabiliserende. Eksempelvis kan høyere renter virke nøytraliserende på finansielle ubalanser som har bygd seg opp under den ekspansive politikken. Samtidig innebærer økte rentekostnader forbundet med høy gjeldsgrad en risiko.

Første del av FNs klimapanels sjette hovedrapport dokumenterer alvoret av menneskeskapte klimaendringer. Konsekvensene av global temperaturøkning avhenger av hvor mye dagens utslipp kuttes de neste årene. Med en foreløpig økning på 1,1 grader sørger klimaendringene allerede for mer ekstremvær, som hetebølger og ekstremnedbør. Ifølge Miljødirektoratet vil ekstremvarme gi kritiske utfall for jordbruk og helse verden over. Hensyn til miljø og klima spiller en stadig større rolle i den globale økonomien og vil være en kilde til usikkerhet og politisk splittelse internasjonalt i tiden framover.

Mer fra KbNN

Les videre