Konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer, mener det er behov for nye tiltak og et felles løft for å snu befolkningsutviklingen i landsdelen.
I en ny rapportserie belyses hva som skal til for å gjøre Nord-Norge til en enda mer attraktiv landsdel å bo i. Rapporten er skrevet av Telemarkforskning på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge.
Konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer, mener rapportserien gir verdifull kunnskap og bør brukes som en kilde for å finne felles løsninger.
– Det er jo sånn at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det vi har sett i rapportene, er at det er mange små tiltak som kan virke. Og da må hver enkelt av oss gå inn og tenke på hva vi kan bidra med i forhold til de tilbakemeldingene som vi har fått, og som kan skape en bevegelse, oppfordrer Kræmer i podkasten Nord-Norge i verden.
Hun mener dagens tiltak må ses på med nye øyne.
– Det er tre ulike grupper vi må konsentrere oss om: For det første er det vi som bor her i Nord-Norge. For det andre er det tilbakeflyttere, det vil si de som er fra Nord-Norge, men som har flyttet ut av landsdelen og som vi ønsker å få tilbake. For det tredje er det innflyttere, altså de som kommer fra andre steder i Norge eller fra utlandet. Det viser seg at de samme tiltakene ikke nødvendigvis virker på alle tre gruppene, forklarer Kræmer.
Sosialøkonom og seniorforsker ved Telemarksforskning, Knut Vareide, har forsket på befolkningsutviklingen i en årrekke, og greier ikke se at tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark har noen effekt.
– Folk som bor i tiltakssonen sier tiltakene er viktige, men kommunene har ikke bedre flyttetall enn sammenlignbare kommuner utenfor tiltakssonen. Så objektivt målt ser vi ingen effekt av tiltakene. Så kan man diskutere i det lange og brede om situasjonen kanskje hadde vært verre uten dem. Men det er i hvert fall klart at tiltakene ikke snur flyttestrømmen, påpeker seniorforskeren.
Vareide er usikker på om det er mulig å stanse sentraliseringen.
– Om dette skal skje kreves det nye og veldig sterke virkemidler. Men hvis ting fortsetter omtrent som nå, vil sentraliseringen fortsette i samme takt, sier han.
– Er distriktenes tid forbi?
– Hvis det ikke skjer noe nytt, så vil distriktene også krympe i fremtiden. Så hvis vi trekker denne utviklingen langt nok frem i tid, så blir distriktene avfolket om 100 eller 200 år. Men det er mye som kan skje, så det er jo ikke gitt at ting skal fortsette som før, understreker Vareide.
Konsernsjefen i SpareBank 1 Nord-Norge er overrasket over at tiltakssonen ikke ser ut til å ha en effekt på flyttemønstre.
– Jeg er jo selv fra Nord-Troms og har nytt godt av godene i starten av arbeidskarrieren min, og jeg trodde faktisk at det var viktig for at vi også kunne få folk til Nord-Norge. Men det viser seg at det ikke er det. Det er viktig for oss som bor her og for tilbakeflyttere, ikke for å tiltrekke nye folk, altså innflyttere til Nord-Norge. Det synes jeg var litt overraskende, sier Kræmer.
Hun er også betenkt over den høye andelen som ønsker å flytte sørover.
– Av de som vurderer å flytte svarer 42 prosent at de vil flytte sørover. Det synes jeg er mye. Så det må vi gjøre noe med, slår konsernsjefen fast.
Seniorforsker Vareide sier grunnen til at flere i Nord-Norge er misfornøyde med kommunen de bor i er at andelen som bor i distriktskommuner er høyere i nord enn i sør. For jo mindre kommunen er, jo færre tilbud og muligheter er tilgjengelig for befolkningen.
– Sammenligner vi kun distriktskommunene i nord og sør, forsvinner mesteparten av forskjellene. På mange områder er de som bor i distriktskommuner i Nord-Norge mer fornøyde enn de som bor i distriktskommuner i sør, forteller han.
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
Stein Vidar Loftås (programleder): Litt for mange mennesker flytter fra Nord-Norge. Hvorfor gjør de det? Og hva er det som er med på å bestemme om et sted, en by, et distrikt er attraktivt eller ikke? Det skal vi snakke om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: Dette med demografi og flyttestrømmer har vi omtalt en rekke ganger her i Nord-Norge i verden. Men vi har jo ennå ikke funnet løsningen, hvis jeg kan bruke et sånt begrep. Nå har vi satt søkelyset på attraktive Nord-Norge gjennom en serie med rapporter som er publisert på Kunnskapsbanken for Nord-Norge. Her har vi spurt folk hva det er med på å bestemme om du velger å bli i landsdelen? Hva er det som trekker deg vekk? Hva er det som kan trekke deg tilbake? Vi har spurt både de som bor i landsdelen, og mennesker andre steder i landet for å høre hvor attraktivt det er for dem å tenke seg en fremtid i Nord-Norge. En rekke funn har kommet ut av disse rapportene, og det skal vi bore litt i nå. Da skal vi snakke med en av de som har skrevet rapporten, Knut Vareide. Han er sosialøkonom og seniorforsker ved Telemarksforskning. Nå er han med oss her i Nord-Norge i verden.
Velkommen til oss, Knut.
Knut Vareide: Takk for det.
Stein Vidar Loftås: Det jeg tenkte jeg skulle starte med, for det har vært en debatt i Nord-Norge i hvert fall i slutten av desember og begynnelsen av januar, om hvordan klimaet spiller inn på folks lyst til å dra fra landsdelen. Vi ser i rapporten at en av tre i Nord-Norge vurderer å flytte fra stedet de bor, og 42 prosent av dem ønsker å flytte sørover. Er det været de flykter fra?
Knut Vareide: Ja, for det første er det jo 33 prosent som sier at de vurderer å flytte. Så kan man spørre om det er et høyt tall. Så vil man se at blant folk i Sør-Norge er det 30 prosent som sier de skal flytte fra kommunen sin. Så det er ikke en stor forskjell, men det er en litt større andel som vurderer å flytte i nord enn i sør. Så hvis dette er konstant over mange år, kan det jo få stor betydning på lang sikt. Men når vi spør hvorfor de vurderer å flytte, er det en del som sier at været er en ting de er misfornøyde med i nord. Og det er langt flere som oppgir det i nord enn i sør. Så da ser det ut til at… Det er en av forskjellene mellom befolkningen i nord og sør.
Stein Vidar Loftås: Og så kan man si at det er mye vi kan styre, men været kan vi ikke styre. Men en ting som man potensielt kan gjøre noe med, er det som handler om kostnadene ved å reise. Og der er det mange i nord som hevder at det er en utfordring. Er det flyprisene på kortbanenettet vi trenger å gripe inn i for å gjøre noe med flyttestrømmene?
Knut Vareide: Jeg er ganske sikker på… Når vi spør, sier de reisekostnader. Men det er mange flere i nord som oppgir det som flyttegrunn enn i sør. Så jeg er ganske sikker på at det handler om fly. Og det er jo fordi avstandene i nord er så store. Skal du for eksempel på en chartertur til Kanariøyene, må du først ta et fly til Gardermoen, for eksempel. Så jeg er ganske sikker på at det gjenspeiler at det er dyrt å komme seg med fly fra nord.
Stein Vidar Loftås: Så måler dere det som kalles 'det gode liv' i undersøkelsen. Hvorfor måler man 'det gode liv', og hva ligger egentlig i det begrepet?
Knut Vareide: Det er jo bakgrunnsinformasjon. Hva er det folk legger vekt på med valg av bosted? Hva er det som gjør at de er fornøyde og synes bostedet er bra? Så det er jo viktig å spørre hva de legger vekt på. Og der er det kanskje ikke noen store overraskelser. Folk ønsker gode jobber, de vil ha nærhet til familie og venner, og de setter stor pris på tilgang til natur og friluftsliv og slike ting. Men det er jo bakgrunnsinformasjon som vi bruker igjen for å se på, kan det gjenspeile hvor de vil flytte? Det er ganske stor likhet mellom nord og sør i hva de synes utgjør 'det gode liv'. Men så er det noen aspekter som vektlegges mer enn andre. Tilgang på natur og friluftsliv er en egenskap som folk setter veldig høyt. Men om vi spør dem senere, om de er fornøyde med bosted eller natur og friluftsliv, så er folk nesten overalt også fornøyde. Selv om alle synes det er viktig, så er det kanskje ikke så avgjørende likevel, hvis de fleste kommuner oppfyller dette behovet.
Stein Vidar Loftås: Men vi ser fra resultatene, selv om du sier at det er ganske likt, at det er færre i Nord-Norge som opplever at deres bosted oppfyller behovene for et godt liv sammenlignet med Sør-Norge. Hva er forskjellene?
Knut Vareide: Ja, altså: Hvis du bare tar de som bor i nord og de som bor i sør, og vi spør om bostedet oppfyller de tingene som skaper et godt liv, så er det i første omgang tilsynelatende færre som er fornøyde med bostedet sitt i nord enn i sør. De som bor i nord er mindre fornøyde enn i sør på alle områder, unntatt tilgang til natur og friluftsliv. Men når vi sammenligner samme type kommuner i nord og sør, spesielt med tanke på sentralitet, så de som bor i små distriktskommuner i nord og sammenligner dem med de som bor i små distriktskommuner i sør, så forsvinner mesteparten av forskjellene. For da viser det seg at det som gjør at færre folk er fornøyde med bostedet i nord enn i sør, er at flere i nord bor i en liten distriktskommune. Jo mindre kommunen er, jo flere områder er det som folk savner en del ting på.
Stein Vidar Loftås: Så bokvalitet henger helt åpenbart sammen med sentralitetsbegrepet som du nevnte. Man har bokvalitet hvis man bor i en by, et mer komplett botilbud, og jo lengre ut i distriktene du bor, jo mindre komplett vil det være, og jo mer misfornøyd vil du da være med bokvaliteten din.
Knut Vareide: Ja.
Stein Vidar Loftås: Ser dere i undersøkelsen om det er forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder årsaker til å flytte, og ser man forskjeller også på alder?
Knut Vareide: Det er små forskjeller basert på kjønn, egentlig. Det er stort sett de samme tingene som blir vektlagt, men det er store forskjeller basert på hva du ser etter som ung og som eldre. For eksempel, hvis du er i 20-årene, altså under 30 år, så er jo studier veldig viktig. Det som er viktig for absolutt alle, er nærhet til familie, venner og tilgang på jobb og karrieremuligheter. Det er viktig for alle, men hvis du er over 30, så bryr du deg ikke så mye om studiemuligheter. Og det er en forskjell. Et funn som er verdt å merke seg, er at det er de over 30 år som er mest misfornøyde med vær og reisekostnader i Nord-Norge. Den yngre gruppen bryr seg litt mindre om dette. Så der er det forskjell.
Stein Vidar Loftås: Når det gjelder jobb og karrieremuligheter, som du allerede har vært innom, hvor stor grad påvirker det flyttebeslutningene hvis man ser på Nord-Norge?
Knut Vareide: Ja, det er viktig. Jobb og karrieremuligheter er kanskje et dominerende motiv for å flytte, enten man er ung eller gammel, og uavhengig av om det er distrikt eller sentrumsområder, så spiller det en stor rolle.
Stein Vidar Loftås: I Nord-Norge har vi noe som de ikke har andre steder, noe som antakeligvis er ganske enkelt å måle effekten av, nemlig tiltakssonen. Der får man redusert skatt, gratis barnehageplass, nedskrivning av studielån, lavere arbeidsgiveravgift, og så videre. Klarer vi å se om disse tiltakene har en reell effekt, eller kan vi slå fast at vi må komme opp med nye tiltak som ikke har blitt testet før, for å beholde folk?
Knut Vareide: Du kan vurdere det på to måter. Du kan spørre folk om disse tiltakene er viktige, om det betyr noe for dem, og da er svaret ja. Mange oppgir at dette er viktige faktorer. Og så kan du se på flyttetallene. For kommuner i tiltakssonen, kan vi se at de har bedre flyttetall enn kommuner utenfor tiltakssonen som er av samme type? Og da finner vi ingen forskjell. Så objektivt målt, så ser vi ikke noen effekt av tiltakssonen. Spør du folk som bor der, så sier de at dette er viktig. Så der spriker det avhengig av hvilken metode du bruker.
Stein Vidar Loftås: Men vi kan kanskje slå fast at tiltakssonen ikke er egnet til å tiltrekke seg en masse nye innflyttere?
Knut Vareide: Vi har jo opplevd en markant sentralisering, selv om vi har hatt disse tiltakene. Så man kan diskutere i det lange og brede om de har virket eller ikke, eller om situasjonen kanskje hadde vært verre uten dem. Men det er i hvert fall klart at de ikke er sterke nok til å snu flyttestrømmen. Det kan vi slå fast.
Stein Vidar Loftås: Dette er ikke første gang du forsker på denne problematikken, selv om det er en god stund siden det har blitt gjort en tilsvarende undersøkelse som det attraktive Nord-Norge er. Men med alt du vet, og alt du har sett og testet ut gjennom tiden, hva bør styresmaktene gjøre for å snu flyttestrømmen fra Nord-Norge?
Knut Vareide: Ja, det er et interessant spørsmål og uhyggelig vanskelig å svare på. Flyttestrømmen ut fra Nord-Norge er en del av flyttestrømmen fra distrikt til mer sentrale strøk. Så det er sentralisering vi snakker om, egentlig. Hvordan man skal få folk til å stoppe opp i flyttingen fra usentrale til mer sentrale strøk, det tror jeg er fryktelig vanskelig. Kanskje er det ikke så mye som sentrale myndigheter kan gjøre i den forbindelse. Det som er sikkert, er at det kreves veldig sterke virkemidler. Vi ser jo at de virkemidlene som har blitt brukt, ikke har hatt synlig effekt i flyttestatistikken. Så da må det enten til en mye, mye kraftigere politikk, eller så må man finne på noe helt nytt. Men hvis ting fortsetter omtrent som nå, vil sentraliseringen fortsette i samme takt. Det kan godt hende at man kan gjøre noe lokalt med det. Vi finner jo alltid unntak. Vi finner enkeltkommuner i distriktene som greier å skape vekst og innflytting. Så det er godt mulig at det er større muligheter å stoppe det lokalt – på det enkelte sted – enn det er for sentrale myndigheter å utforme en politikk som snur sentraliseringstrenden.
Stein Vidar Loftås: Når det gjelder kommunene som har lyktes med dette, hva vet vi om dem?
Knut Vareide: Ja, vi har undersøkt dette i noen omganger for Distriktssenteret. Det viser seg at selv om det er ulike historier for hver distriktskommune som har opplevd overraskende vekst, er det ofte en kombinasjon av at de har arbeid og verdiskaping i bunnen. Og så har de på en måte klart å komme inn i en positiv spiral, hvor de, på grunnlag av det, har fått innflytting, og helst har de også kommet inn i en positiv spiral med boligbygging. Og da ser vi at det er et fåtall distriktskommuner som har klart å skape stor og varig vekst. Et fremtredende eksempel på dette er Frøya kommune. Der er grunnlaget også økonomi, arbeidsplasser og verdiskaping.
Stein Vidar Loftås: Og da snakker vi antakeligvis om lakseoppdrett. Dette kan selvfølgelig etterlignes mange steder, men det blir vanskeligere jo lenger inn i landet man kommer. Men det er lett å grave seg ned i negativiteten. Vi har sett en demografisk utvikling i Nord-Norge over år som vi ikke er fornøyde med. Vi blir færre mennesker, og vi blir eldre. Og du sier at dette er en sentraliseringssak, at man flytter fra distriktene overalt. Men når du ser på det du har funnet ut om Nord-Norge under denne undersøkelsen, er det lyspunkter som vi trenger å trekke frem?
Knut Vareide: Altså, de som bor i distriktskommunene nå er jo mer fornøyde enn de som bor i distriktskommuner i sør, med bostedet sitt. Og det visste vi jo ikke. Så det ser jo ut som at folk er minst like fornøyde i Nord-Norge som i sør. Så det føles som at det er et lite lyspunkt. På mange områder er de mer fornøyde enn folk i sør. Det tror jeg er det største lyspunktet vi kan finne.
Stein Vidar Loftås: Vi tar de lyspunktene vi får, og så kan jeg avslutte med å stille deg det tusenkroners spørsmålet: Er distriktenes tid forbi?
Knut Vareide: Emmm. Hvis det ikke skjer noe nytt, så vil distriktene også krympe i fremtiden. Så hvis vi trekker denne utviklingen langt nok frem i tid, så blir de avfolket om 100 eller 200 år. Men det er mye som kan skje, så det er jo ikke gitt at ting skal fortsette som før.
Stein Vidar Loftås: Da sier vi tusen takk til deg, Knut Vareide, sosialøkonom og seniorforsker ved Telemarksforskning.
Knut Vareide: Tusen takk for meg!
Stein Vidar Loftås: Attraktive Nord-Norge er altså en rapportserie som du kan lese på Kunnskapsbanken for Nord-Norge. Den er bestilt av Kunnskapsbanken naturligvis, og nå har vi med oss Hanne Karoline Kræmer, som er konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, som også står bak både denne rapporten og hele Kunnskapsbanken.
Hjertelig velkommen tilbake til oss, Hanne!
Hanne Karoline Kræmer: Tusen takk skal du ha!
Stein Vidar Loftås: Jeg må bare starte med å spørre: Hvorfor? Altså, du leder en bank. Hvorfor gjennomfører SpareBank 1 Nord-Norge en undersøkelse som dette?
Hanne Karoline Kræmer: Ett av våre strategiske mål i SpareBank 1 Nord-Norge er en attraktiv landsdel. Og da tenker vi at det er utrolig viktig at vi vet mest mulig om hva det er som gjør Nord-Norge attraktivt. Da trenger vi innsikt. Vi trenger å vite hva som påvirker de enkelte som bor her, og de som vi ønsker skal komme hit. Og da er det viktig at vi har kunnskap om det. Vi vet jo også at den demografiske utviklingen i landsdelen ikke går i den retningen vi ønsker. Så vi må få mest mulig kunnskap om hva som skal til for at vi kan gjøre noe med at Nord-Norge blir enda mer attraktiv. Vi er jo glade i denne landsdelen som vi bor i!
Stein Vidar Loftås: Ja, men er det nok? Du leder en bank. Hvorfor har en bank et strategisk mål om en attraktiv landsdel? Hvorfor er det viktig?
Hanne Karoline Kræmer: Det er viktig fordi vi lever og bor her i Nord-Norge. Vi virker her i Nord-Norge. Vi er opptatt av at både folk og bedrifter i Nord-Norge skal kunne virke på best mulig måte og ha gode forutsetninger for både å bo her, leve her og drive virksomhet her.
Stein Vidar Loftås: En bitteliten økonomisk baktanke, vil sikkert noen tenke. Og det er helt sant.
Hanne Karoline Kræmer: Går det godt for Nord-Norge, så går det også godt for banken. Sånn er det faktisk.
Stein Vidar Loftås: Det er i vår alles interesse at det skal gå godt for landsdelen. Rapporten er nå lagt frem, og jeg vet at du har nilest. Kan jeg starte med å spørre deg, er det noe av det som kommer frem i rapporten som overrasker deg?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, det er faktisk noe som overrasker meg. Og det ene er at tiltakssonen ikke virker. Jeg er jo selv fra Nord-Troms og har nytt godt av godene i starten av arbeidskarrieren min, og trodde faktisk at det var viktig for at vi også kunne få folk til Nord-Norge. Men det viser seg at det ikke er det. Det er viktig for oss som bor her og for tilbakeflyttere, ikke for å tiltrekke nye folk, altså innflyttere til Nord-Norge. Det synes jeg var litt overraskende. Og det andre som kanskje overrasket meg mye, var at det er en stor andel som sier at de har lyst til å flytte sørover, eller tenker på å flytte sørover. 42 prosent – det synes jeg var mye. Et høyt tall. Fire av ti, faktisk. Så det må vi gjøre noe med.
Stein Vidar Loftås: Det kan vi bli litt skyggeredde av, men de sier at de vil flytte, og de har oppgitt en rekke årsaker til at de vil flytte. Når du ser på de årsakene: Er det som forventet?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, egentlig kanskje en del som forventet. Vi vet jo at venner og familie er viktig, at man har tilknytning til det. Det er kjempeviktig, og det vet vi er viktig for at folk også skal bli i Nord-Norge. Og så er jo dette været, som vi har snakket om så mange ganger, at det faktisk er noen som flytter på grunn av været. Og så er det mange som sier at det er cirka 15 prosent som sier at de ønsker å flytte på grunn av været. Men vi kan jo snu det, som jeg pleier å si, at det er 85 prosent som ikke sier at været er en grunn til at de flytter.
(latter)
Stein Vidar Loftås: 85 prosent av nordlendingene elsker dårlig vær. Det er bra!
(latter)
Hanne Karoline Kræmer: Så vi sier nå, med det været som har vært sørpå i det siste, så kan vi jo på en måte si at kanskje går det tallet opp, at det er flere som vil bli i Nord-Norge? Fordi det har vært mye dårlig vær sørpå i det siste…
Stein Vidar Loftås: Man burde ha spurt om det kanskje, for det er jo 1.000 mennesker som ikke bor i Nord-Norge som er trukket inn i denne undersøkelsen. Jeg tror ikke vi stilte dem spørsmålene: Har du lyst til å flytte til Nord-Norge på grunn av været?
(latter)
Hanne Karoline Kræmer: Nei, ikke sant…
Stein Vidar Loftås: Det burde vi kanskje ha gjort. Kanskje det kommer til å øke fremover?
(latter)
Stein Vidar Loftås: Men du er inne på flere ting nå. Du snakker om tiltakene som virker. Du bruker begrepene 'tilbakeflyttere' og 'vi som bor her'. Og her vet jeg at du har gjort deg noen refleksjoner. De som hørte deg på Harstad-konferansen, blant annet, fikk høre det. Hva tenker du på når du snakker om at vi må innrette virkemidlene på en annen måte enn i dag?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, vi har jo egentlig sett at det er tre ulike grupper som vi må konsentrere oss om: Det ene er jo vi som bor her i Nord-Norge. Det andre er tilbakeflyttere, altså de som er fra Nord-Norge, men som har flyttet ut av landsdelen og som vi ønsker å få tilbake. Og så er det innflyttere, altså de som kommer fra et annet sted i Norge eller fra utlandet. Og det viser seg at det ikke er de samme tiltakene som virker på de tre gruppene. Vi har identifisert noen tiltak som er viktige for alle gruppene. Og det er blant annet det som går på helsetilbud. Alle tre gruppene er opptatt av det. Det som også er viktig, er nettverk. At du faktisk føler deg inkludert. Og så er det riktige boliger –
Stein Vidar Loftås: Riktige boliger?
Hanne Karoline Kræmer: Hva er riktige boliger, ja? Og da er man opptatt av standard på boliger, størrelsen på boliger, og man er opptatt av at boligen ikke taper seg i verdi. Og det er jo en utfordring i distriktene. Jeg er jo selv fra Lyngen, og jeg vet det kan være utfordrende når du må oppgradere boligen din og kanskje ikke får igjen de pengene som du har investert i oppgraderingen. Så her må kanskje staten og Husbanken på banen for å kunne påvirke dette i fremtiden.
Stein Vidar Loftås: Så det er altså noe som virker for alle –
Hanne Karoline Kræmer: Noe virker for alle.
Stein Vidar Loftås: – og den innretningen har vi kanskje ikke sett så mye av når tiltakene har vært linet opp.
Hanne Karoline Kræmer: Nei.
Stein Vidar Loftås: Det har vært en 'one size fits all'-tilnærming.
Hanne Karoline Kræmer: Det har vi gjort til nå, og det må vi egentlig endre på og tenke oss litt om. Og så glemte jeg jo en ting som alle sier er viktig: Det er jo jobb og karriere.
Stein Vidar Loftås: Ja, naturligvis.
Hanne Karoline Kræmer: Det er et viktig område som vi må være oppmerksomme på. Vi konkurrerer jo med hele verden om disse personene som skal til Nord-Norge. Det å lyse ut jobber. Og det er jo den enkleste tingen i verden som vi kan gjøre.
Stein Vidar Loftås: Det burde i hvert fall være enkelt.
Hanne Karoline Kræmer: Det burde være enkelt. Og mange sier at jobbene ikke lyses ut. Det skjuler karrieremuligheter. Så det må vi definitivt bli flinkere til å gjøre.
Stein Vidar Loftås: Og dette er interessant! For det er jo det ene punktet som i flere undersøkelser, blant annet på Barometer X, så har det blitt påpekt fra de unge.
Hanne Karoline Kræmer: Ja.
Stein Vidar Loftås: Nå er det påpekt også fra de som ikke er unge, hadde nær sagt. Og her har SpareBank 1 Nord-Norge sammen med LO og NHO gjennom '1.000 jobber'-engasjementene sett at det virker. Og da er det nærliggende å spørre: Altså, banken, LO, NHO kan gjøre noe. Men det er mange andre også som må mobiliseres for at man skal klare å legge til rette for de tiltakene som du nå mener må rettes inn mot – de tre forskjellige gruppene. Hvem er det som må ta ansvar nå?
Hanne Karoline Kræmer: Det er jo på en måte flere som kan ta ansvar og som bør ta ansvar. En ting er jo det som vi som jobber i næringslivet, det private næringslivet, kan gjøre. Men her må jo offentlige myndigheter også på banen. Gjennom målrettede tiltak. Vi har nevnt Husbanken i forhold til bosetting og distriktene. Det å sørge for at verdiene på boligene våre holder seg, også ute i distriktene, er viktig. En annen ting er helsetilbudet. For det har alle gruppene sagt at de er kjempeopptatt av. Og det er jo absolutt noe som ikke jeg og du kan gjøre noe med, men som vi må ha myndighetene på banen for å gjøre noe med. Og selvfølgelig helseforetakene. For det vi ser nå, det er jo at det er kjempeviktig for de som bor her å ha helsetilbud i nærheten. Og det er klart at med det man kanskje nå har opplevd gjennom Helse Nord, så er det kanskje mer tiltak for fraflytting enn tilflytting.
Stein Vidar Loftås: Så her roper vi på staten, helt åpenbart. Vi klarer ikke å gjøre det alene.
Hanne Karoline Kræmer: Her må vi rope høyt, rett og slett.
Stein Vidar Loftås: Så nevnte du også dette med nettverk. Vi må også forstå at vi som bor her har et nettverk som kanskje forhindrer oss fra å flytte sørover.
Hanne Karoline Kræmer: Mmmm.
Stein Vidar Loftås: De som kommer tilbake, flytter jo ofte til sitt nettverk, men vi er avhengige av innflyttere. Hvordan skal vi sørge for at de som kommer utenfra faktisk kjenner at her liker jeg å være, her kommer jeg til å bli?
Hanne Karoline Kræmer: Jeg tenker jo i utgangspunktet at det er jo den letteste tingen i verden å gjøre noe med. Det å få de som kommer hit til å trives, ved at vi inkluderer dem i våre nettverk. Det at vi faktisk tar dem imot og hjelper dem med integreringen. Det handler både om de som kommer fra andre steder i Norge, men også fra utlandet. Og det å være på tilbudssiden her: I Nord-Norge er vi jo kjent for å være gjestfrie.
Stein Vidar Loftås: Ja, vi liker i hvert fall å tro det!
Hanne Karoline Kræmer: Vi liker å tro det. Så da må vi ta tilbake den posisjonen at vi er gjestfrie, byr på oss selv og er innstilt på at de som kommer hit skal trives og ha det bra. For da blir de her.
Stein Vidar Loftås: Men her bruker du begrepet 'vi'.
Hanne Karoline Kræmer: Ja.
Stein Vidar Loftås: Det er kanskje et av de mest vanskelige begrepene når man skal fordele ansvar. Hvem er det du egentlig peker på?
Hanne Karoline Kræmer: Det er jeg og du. Ikke sant? Det er den enkelte av oss.
Stein Vidar Loftås: Ja, alle.
Hanne Karoline Kræmer: Ja, alle sammen. For det er her vi alle kan gjøre noe. Her har vi alle muligheten til å bidra. De ukrainske flyktningene som har kommet nå, det å få dem i jobb, hjelpe dem inn i samfunnet, ta dem med på sosiale tilstelninger, inn i idretts- og kulturaktiviteter. Det er kjempemange muligheter, og det er mange ressurssterke som også kommer fra andre land som vi nyter godt av.
Stein Vidar Loftås: Det er en lavthengende frukt, vil jeg påstå.
Hanne Karoline Kræmer: Definitivt, helt enig.
Stein Vidar Loftås: Men det som den samme gruppen peker på, og for så vidt også en del av de menneskene som er spurt i de andre gruppene, altså de som bor her og de som er tilbakeflyttere, det er dette med at det er så langt fra Nord-Norge til resten av verden. Det er dyrt å reise og så videre.
Hanne Karoline Kræmer: Mmmm.
Stein Vidar Loftås: Er det noe som bør adresseres? Og i så fall, hvem er det som må ta ansvar for det?
Hanne Karoline Kræmer: Definitivt noe som vi bør adressere. For det er jo også en av innsiktene som vi får i rapporten, at det må være nært tilgjengelig for oss som bor her i Nord-Norge å komme oss ut i verden. Og det må ikke være for dyrt. Så her er det også, tenker jeg, myndighetene som bør komme på banen og se på hva det er som skal til. Myndighetene, det offentlige, har jo sagt at man ønsker en bosetning i Nord-Norge. Derfor er det viktig at de kommer på banen slik at vi klarer å opprettholde den bosetningen, og at folk kommer hit og har lyst til å bo her og bli her.
Stein Vidar Loftås: Nå har de rådene og det er bare å ta imot rådene, selv om det kommer til å koste penger. Penger har vi jo for så vidt nok av i Norge.
Hanne Karoline Kræmer: Vi må investere.
Stein Vidar Loftås: Vi må investere. Du, jeg hører forskerne fra Telemarksforskning si at distriktene går en blek fremtid i møte. Og Nord-Norge består av mye distrikt. Bekymrer denne utviklingen deg, den generelle sentraliseringsutviklingen?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, definitivt. Så bekymrer jeg meg. Men samtidig ser vi at det er sentralisering som trekker folkene fra distriktene. Og det vi må være oppmerksomme på i Nord-Norge, det er at vi tiltrekker disse menneskene til vekstsenterene i Nord-Norge, og byene i Nord-Norge. Og det at vi gjør byene om til vekstsenter, som gjør at folk vil flytte og bo i byene. Og så er det jo slik at deler av distriktene kommer til å forvitre.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Hanne Karoline Kræmer: Sånn er det bare, og det må vi ta inn over oss. Med tanke på det gode liv, og de krav som folk kan stille, så er det at de må se sin fremtid et sted. Og da må vi underbygge det. Og igjen, så sier vi jo at det er mange faktorer som er viktige for folk: Helsetilbudet, nettverk…
Stein Vidar Loftås: Alt det vi har vært inne på, egentlig.
Hanne Karoline Kræmer: Ja, ikke sant. Alt det vi har vært inne på. Så det må vi faktisk ta inn over oss. Vi kan like det eller ikke, men det er faktisk fakta.
Stein Vidar Loftås: Så her blir det om å gjøre å sørge for at hvis vi erkjenner at de kommer til å flytte, så flytter de til oss, men ikke til Oslo, ikke til Trondheim…
Hanne Karoline Kræmer: Ja, flytt innad i Nord-Norge!
Stein Vidar Loftås: Eventuelt til Bergen, det tåler vi.
Hanne Karoline Kræmer: Nei. Vi skal ikke bli bergensere!
(latter)
Stein Vidar Loftås: Dette blir sikkert klippet bort.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Du har gjort rede for funnet, du har gjort rede for en fordeling av ansvar. Fra din side – SpareBank 1 Nord-Norge – hvordan skal man nå ta ut disse funnene for å sørge for at folk får vite om det og at ansvaret blir fordelt?
Hanne Karoline Kræmer: Det er jo sånn at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det vi har sett i rapportene, er at det er mange små tiltak som kan virke. Og da må hver enkelt av oss gå inn og tenke på hva vi kan bidra med, i forhold til de tilbakemeldingene som vi har fått, og som kan skape en bevegelse. Og gjennom '1.000 jobber', som vi har vært innom, har vi sett at det faktisk er mulig å skape en bevegelse. Det at samme jobber lyses ut, gjør at vi har fått mange ungdommer fra Sør-Norge, fra andre deler av landet og verden, til å jobbe i Nord-Norge om sommeren. Vi ser at det virker når vi mobiliserer. Så det må vi gjøre. Være tydelige på de tiltakene som vi kan bidra med. Og så er det slik at vi er nødt til å dele denne innsikten som vi har fått, i sosiale medier, på konferanser som vi deltar på, ovenfor myndighetene, slik at de forstår hva status er, og hva som skal til, og at de kan påvirke. Og jo flere ganger vi forteller det, jo enklere blir det for dem å forstå det. Og jo flere vi er som forteller det, jo mer virker det også, tror jeg.
Stein Vidar Loftås: Kraften i historien. Dette her, jeg kom til å tenke på noe, at da Kunnskapsbanken ble etablert, for ikke veldig mange år siden, men fem-seks år siden kanskje, da ble det sagt at målet var å etablere et felles kunnskapsgrunnlag for å definere felles problemstillinger og finne felles løsninger. Og det er det som skjer nå?
Hanne Karoline Kræmer: Ja, det er det som skjer. Og det var en fin oppsummering, egentlig, i forhold til Kunnskapsbanken.
Stein Vidar Loftås: Forpausende bra for å komme fra meg.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Tusen takk for at du kunne være med oss, Hanne Karoline Kræmer!
Hanne Karoline Kræmer: Takk skal du ha!
Stein Vidar Loftås:Så, attraktive Nord-Norge. Ja, det er viktig for oss at man klarer å opprettholde attraktiviteten i landsdelen, fordi det henger sammen med hvorvidt folk vil bo her eller ikke. Og så hører vi Hanne si at man kan ikke tenke på folk som noe helt homogent. Det er forskjellige ting som virker på dem som allerede bor i Nord-Norge – det er jo 485.000 av oss, og det er selvfølgelig viktig å sørge for at de ikke flytter. Vi hører at fire av ti faktisk har vært inne på tanken. Men det er spesielle tiltak som vil hjelpe på å hindre at de flytter. Og så er det andre tiltak som må til for å tiltrekke tilbake utflyttede nordlendinger. Det fine er at det går an å gjøre noe med dette. '1.000 jobber' har vist oss at det å lyse ut stillinger gjør at unge mennesker spesielt får øynene opp for at det finnes karrieremuligheter i nord.
Og vi hører Hanne si at dette har vært et godt vertskap – en gang i tiden var vi det i Nord-Norge, og vi tror kanskje at vi er det ennå – men åpenbart ikke i sterk nok grad. Men det er lett å gjøre noe med det. Og så er det litt vanskeligere, kanskje, å få på plass gode helsetilbud. Det er litt vanskeligere å få reisekostnader som er til å leve med. Men her sitter staten selvfølgelig på mange nøkler. Og hvis det er slik at de virkelig ønsker at det skal være bosetning i Nord-Norge, vel, her er de gode rådene.
Det er ikke rakettforskning, men det er greit å få det svart på hvitt. Det går an å gjøre noe med det. Og så er det jo litt trist, da, å høre forskeren som vi hadde med oss fra Telemarksforskning, som egentlig sier at distriktene kommer til å forsvinne. Det kan ta tid, men den retningen vi har sett de siste årene er antakeligvis ganske umulig å snu. Og da gjelder det for oss i Nord-Norge å sørge for at alle de som bor i distriktene våre og som kanskje etter hvert kommer til å flytte, blir igjen i nord. Altså flytter til Tromsø, flytter til Bodø, til Finnsnes eller Alta. Så at vi da evner å bygge sterke strukturer rundt disse vekstsenterne eller bysenterne, eller hva man nå skal kalle det.
Nord-Norge i verden er en podkastserie som er produsert av SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Musikken du har hørt er laget av Emil Kárlsen. Mitt navn er Stein Vidar Loftås. Jeg er fra Bergen og er da en innflytter. Det har gått helt fint. Vi høres igjen i neste episode.
Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.
Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.