Attraktive Nord-Norge: Should I stay or should I go?

Én av tre i Nord-Norge vurderer å flytte fra stedet de bor, og 42 prosent av disse ønsker å flytte til Sør-Norge. Mange oppgir klimaet som en viktig årsak.

Attraktive Nord Norge Andre flyttemotiver i nord enn i sor kbnn jan 2024
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:

I denne artikkelen belyser vi hvem som ønsker å flytte fra Nord-Norge og hvor de ønsker å flytte. Hvilken motivasjon har de for å flytte?

Artikkelen er basert på en undersøkelse om flyttemotiver, respondentenes tanker om bostedet sitt, fremtidsutsikter og flytteplaner og hvorfor de ønsker å flytte. Undersøkelsen er utført av Telemarksforsking på vegne av Kunnskapsbanken for Nord-Norge.

Åtte hovedfunn
  1. 33 prosent av innbyggerne i Nord-Norge har enten konkrete flytteplaner eller vurderer å flytte innen de neste fem årene.
  2. De vanligste årsakene til at de ønsker å flytte er å komme nærmere familie og venner, jobb- og karrieremuligheter, studier og klima.
  3. 42 prosent ønsker å flytte til Sør-Norge, og det er sentrale kommuner som Oslo, Drammen og Stavanger som tiltrekker. Klimaet er spesielt viktig for de som tenker på å flytte sørover.
  4. Særlig unge enslige i alderen 15-24 år har flytteplaner, og de motiveres ofte av studier. Jo høyere utdanning de ønsker, desto oftere ønsker de å flytte. Mange unge er likevel positive til karrieremuligheter på bostedet etter endt utdanning.
  5. De som har løsere tilknytning til regionen, som innflyttere og personer med innvandringsbakgrunn, oppgir oftere at de har flytteplaner sammenlignet med de som har sterkere tilknytning til bostedet. Innflytterne ønsker hovedsakelig å komme nærmere familie og venner.
  6. De som ønsker å flytte, har ikke større problemer med å finne passende bolig på bostedet enn de som ikke ønsker å flytte. Bolig synes derfor ikke å være en hovedårsak til flytteønsket.
  7. De som ønsker å flytte skiller seg fra de som ønsker å bli boende på flere områder:
    1. Føler i mindre grad at bostedet oppfyller behovene de har for et godt liv.
    2. Har svakere sosiale nettverk.
    3. Har oftere opplevd forskjellsbehandling.
    4. Har mindre tro på fremtiden til bostedet og føler mindre tilhørighet.
  8. Innbyggere i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark vektlegger lavere skatt og nedskriving av studielån som de viktigste tiltakene for å bli boende. Tilbakeflyttere er noe mer opptatt av disse tiltakene enn innflyttere.
Om undersøkelsen
  • Undersøkelsen er utført høsten 2023 og fokuserer på flyttemotiver, respondentenes tanker om bostedet sitt, fremtidsutsikter og flytteplaner og hvorfor de ønsker å flytte.
  • Undersøkelsen inneholder både åpne og lukkede spørsmål og er rettet mot personer i alderen 15-65 år.
  • Spørreundersøkelsen er i hovedsak rettet mot befolkningen i Nord-Norge og har 2.400 respondenter.
  • I tillegg er det gjort et utvalg blant befolkningen i Sør-Norge (1.000 respondenter) for å kunne synliggjøre geografiske forskjell i svarene.
  • Utvalget til undersøkelsen i Nord-Norge er trukket stratifisert etter fylke. Det vil si at det er trukket like mange personer fra Finnmark, Troms og Nordland.
  • Det endelige utvalget er vektet etter kjønn, alder og fylke, slik at det er representativt for befolkningen i Nord-Norge.
  • Utvalget i Sør-Norge er trukket stratifisert etter sentralitet (se infoboks om sentralitet), slik at det er trukket like mange personer fra hver sentralitetsklasse.
  • Det endelige utvalget fra Sør-Norge er vektet etter sentralitet, kjønn og alder.
  • Telemarksforsking er ansvarlig for planlegging og analyse av undersøkelsen, mens datainnsamlingen er gjennomført av Norstat.

Hvem ønsker å flytte og hvem vil bli?

Det store flertallet ønsker å bli boende i kommunen de bor i. Samtidig viser det seg at 33 prosent enten har konkrete flytteplaner eller vurderer å flytte innen de neste fem årene. I undersøkelsen har vi spurt dem om de viktigste grunnene til at de ønsker å flytte, og de har hatt mulighet til å oppgi flere grunner. De mest nevnte årsakene er ønsket om å komme nærmere familie og venner (33 prosent) og jobb- og karrieremuligheter (28 prosent).

Når vi ser nærmere på hvem som ønsker å flytte, finner vi at enslige oftere vurderer å flytte sammenlignet med de på samme alder som lever med en partner.

Blant barnefamilier tenker enslige forsørgere oftere på å flytte enn par med barn.

39 prosent av enslige forsørgere har flytteplaner. Enslige forsørgere og par med barn i alderen 0-6 år oppgir oftere økonomi og boutgifter (henholdsvis 18 og 28 prosent) og klima (henholdsvis 17 og 21 prosent) som årsaker til flytting sammenlignet med personer i andre familiefaser.

Andel personer som har flytteplaner, etter familiefase. Kun Nord-Norge.

Unge mennesker ønsker oftere å flytte

Unge uttrykker oftere ønske om å flytte fra kommunene de bor i i løpet av de neste fem årene enn eldre gjør. 69 prosent av unge enslige i alderen 15-24 år har planer om å flytte. Dette ønsket om mobilitet blant de unge kommer også til uttrykk i flyttetall for Nord-Norge.

Unge enslige i alderen 15-24 år oppgir ofte studier som en viktig grunn til at de vil flytte, med 38 prosent.

Når det gjelder utdanningsplaner blant unge i alderen 15-24 år, blir betydningen tydelig når vi spør om forventet utdanningsnivå om ti år. Unge med flytteplaner har oftere ambisjoner om lang universitets- eller høgskoleutdanning (40 prosent) enn de som ønsker å bli boende (24 prosent).

Det ser imidlertid ut til at de unge med flytteplaner har tro på at de kan finne relevant arbeid i nærheten av deres nåværende bosted etter endt utdanning. 60 prosent forventer å få en relevant jobb i nærheten av der de bor nå etter utdanningen. Dette indikerer at selv om de unge ønsker å flytte fra sin nåværende kommune, er de åpne for å bringe sin kompetanse tilbake til bostedet senere i livet, og ser jobbmuligheter der.

Andel unge i alderen 15-24 år som forventer å få en relevant jobb i nærheten av der de bor nå etter endt utdanning. Prosent.

Hele 85 prosent av de som ikke har flytteplaner, tror de kan få en relevant jobb i nærheten av der de bor nå.

26 prosent av de som har flytteplaner, mener at det ikke finnes jobbmuligheter der de bor for øyeblikket.

Innflyttere mindre stabile

Ofte skiller vi mellom innflyttere og de som har bodd på samme sted (stort sett) hele livet. I tillegg har vi tilbakeflytterne: De som har flyttet tilbake til stedet de kommer fra. 36 prosent definerer seg som innflyttere. Innflyttere er generelt noe mindre stabile enn tilbakeflyttere og de som har bodd i kommunen hele livet.

39 prosent av innflytterne har flytteplaner, sammenlignet med 30 prosent i de to andre gruppene.

Andel som har flytteplaner i Nord-Norge, etter flyttehistorikk. Prosent.

I alt 46 prosent av innflytterne oppgir ønsket om å komme nærmere familie og venner som årsak til at de ønsker å flytte fra sitt nåværende bosted, mens 26 prosent nevner jobb- og karrieremuligheter.

For innflyttere er altså det sosiale nettverket en viktig faktor som trekker dem mot et annet bosted.

De som anser seg som tilbakeflyttere nevner oftere karrieremuligheter som grunn til å flytte igjen, fremfor nærhet til familie og venner. De nevner også oftere tilgang på ulike tilbud som kultur- og fritidstilbud, servicetilbud, helsetilbud og offentlig transport, sammenlignet med innflyttere og de som har bodd i kommunen hele livet.

Et flyttemotiv som er spesifikt for befolkningen i Nord-Norge, er klima. Dette blir oppgitt like ofte som en grunn av både innflyttere, tilbakeflyttere og de som har bodd i kommunen hele livet.

Andel personer som oppgir ulike grunner til at de ønsker å flytte fra nåværende bosted, etter flyttehistorikk. Kun Nord-Norge. Prosent.

Innvandring har vært avgjørende for å opprettholde folketallet i Nord-Norge på et visst nivå, til tross for utflytting til Sør-Norge og dalende fødselstall. Personer med innvandringsbakgrunn er imidlertid mer tilbøyelige til å ønske å flytte fra sitt bosted, hvor 46 prosent har flytteplaner (sammenlignet med 32 prosent av de uten innvandringsbakgrunn).

De med innvandrerbakgrunn oppgir familie, karrieremuligheter og studier som grunner til å flytte.

At studier nevnes like ofte som jobb og familie og venner i denne gruppen, kan skyldes at gruppen gjennomsnittlig er yngre enn de uten innvandringsbakgrunn.

42 prosent ønsker å flytte til Sør-Norge

Av de som ønsker å flytte, ønsker 42 prosent å flytte til Sør-Norge.

De fleste av disse ser for seg å flytte til en av de mest sentrale kommunene i sør, som Oslo, Drammen eller Stavanger.

Andel som ønsker å flytte, etter ønsket flyttemål. Kun de med flytteplaner. Prosent.

En del ønsker også å flytte til en annen kommune i Nord-Norge, hvor 30 prosent ser for seg dette, og det er de mellomsentrale kommunene i nord som tiltrekker mest. Samtidig er det 28 prosent som ser for seg å flytte til utlandet eller til Svalbard. Klimaet er spesielt en viktig begrunnelse for de som tenker på å flytte til utlandet eller til Sør-Norge.

I Sør-Norge svarer 3 prosent i alderen 15-65 år at de har konkrete flytteplaner eller vurderer å flytte til en kommune i Nord-Norge. Dette tilsvarer nærmere 100.000 personer.

Blant de som ønsker å flytte, dekkes behovene dårligere av bostedet

Flere faktorer kan bidra til beslutningen om å flytte, inkludert ens sosiale nettverk og integrering i lokalmiljøet, tanker om bostedet og fremtiden, samt hva man anser som nødvendig for å ha et godt liv og i hvilken grad bostedet møter disse behovene.

Måling av godt liv

Vi har spurt folk om hvor viktige ulike dimensjoner eller behov er for at de skal ha et godt liv. De har svart på en skala fra null til ti, der null betyr 'ikke viktig' og ti betyr 'svært viktig'. Deretter har vi stilt et oppfølgingsspørsmål om hvor godt de mener at bostedet dekker de samme behovene. Her indikerer null at bostedet ikke dekker behovet i det hele tatt, mens ti betyr at bostedet dekker behovet svært godt.

Figuren viser gjennomsnittlig score på hva som er viktig for et godt liv. Jo høyere score, desto viktigere anses dimensjonen. Resultatene (vist som søyler) er rangert etter hva som blir gitt høyest score av de som ønsker å flytte.

For de som ønsker å flytte, er det å ha en jobb man trives med og å kunne leve det livet man vil, høyt verdsatt. De verdsetter i noe mindre grad nærhet til natur og til familie og venner enn de som ønsker å bli boende.

Gjennomsnittlig score på hva som er viktig for å ha et godt liv, etter flytteplaner. Gjennomsnitt på skala fra 0-10, rangert etter preferansene til de som ønsker å flytte.

Nærhet til fødetilbud og barnehage og skole får lavest gjennomsnittlig score på hva som er viktig for å ha et godt liv, og de som ønsker å flytte rangerer disse dimensjonene enda litt lavere enn de som ønsker å bli boende.

Generelt skiller ikke behovene til de som tenker på å flytte seg mye fra de som ønsker å bli boende. De med flytteplaner er noe mindre opptatt av nærhet til natur og turområder, samt til tjenester som sykehus, barnehage, skole og fødetilbud enn de uten flytteplaner. Dette kan delvis skyldes det høye antallet unge enslige i alderen 15-24 blant dem som ønsker å flytte.

Hvordan oppfyller bostedet innbyggernes behov?

Rangeringen av hvor godt bostedet oppfyller behovene deres, skiller seg fra rangeringen av behovene de har for et godt liv (som vist over). Behovene som bostedet i størst grad oppfyller, er nærhet til natur og turområder, nærhet til barnehage og skole, samt servicetilbud. Vi ser imidlertid at behovet som ble rangert høyest for et godt liv, gode jobbmuligheter, kommer langt ned på listen over oppfylte behov blant de med flytteplaner.

De som ønsker å bli boende, gir stort sett bostedet bedre score på hvordan det oppfyller behovene deres enn de som ønsker å flytte.

Unntaket er nærhet til servicetilbud.

Gjennomsnittlig score på hvor godt bostedet oppfyller ulike behov, etter flytteplaner. Gjennomsnitt på skala fra 0-10, rangert etter preferansene til de som ønsker å flytte.

At bostedet får lav score på for eksempel utdanningstilbud, trenger ikke å være et problem så lenge folk ikke anser utdanningstilbud som viktig for et godt liv. Misnøye med bostedet oppstår først når viktige behov ikke dekkes. Figuren under gir et klarere bilde av gapet mellom folks behov og hvor godt bostedet oppfyller disse.

Gjennomsnittlig avstand mellom viktigheten av ulike dimensjoner for et godt liv og hvor godt bostedet oppfyller behovet, etter flytteplaner. Rangert etter preferansene til de som ønsker å flytte.

Vi har brukt en enkel formel:

Gjennomsnittlig score på bostedets evne til å dekke behov – Gjennomsnittlig behov = Gjennomsnittlig avstand.

En negativ verdi betyr at bostedet ikke oppfyller behovet. En positiv verdi indikerer at bostedet oppfyller behovet bedre enn nødvendig.

For de som vurderer å flytte, er det spesielt reisekostnader til andre deler av Norge og verden, gode jobbmuligheter og muligheten til å leve livet slik man vil, hvor det er et tydelig udekket behov.

Rangeringen av ulike tema skiller seg ikke mye fra de som ønsker å bli boende, men gapet mellom behov og bostedets evne til å oppfylle behovet er større. Det er særlig nærhet til venner og familie, muligheten til å leve livet som man vil, jobbmuligheter og reisekostnader som skiller de to gruppene. Samtidig ser vi at befolkningen i Sør-Norge opplever at deres behov for reisekostnader, utdanningstilbud, nærhet til sykehus og utdanningstilbud blir bedre oppfylt enn det befolkningen i nord gjør.

Opplever ikke mer boligmangel enn andre

Tilgang på bolig blir noen ganger fremhevet som en hindring for å bli boende i distriktene. Over halvparten av boligbyggingen i Nord-Norge har skjedd i Tromsø, Bodø og Alta, mens det har vært mindre bygging i distriktskommuner. Boligbyggingen gikk ned under pandemien. Boligprisene er lavere i Nordland enn i Troms og Finnmark, men alle disse ligger under gjennomsnittet for Norge som helhet.

Boligkostnadene er høyest i Tromsø og Bodø. Samtidig har husholdninger i Nord-Norge generelt høyere kjøpekapasitet sammenlignet med boligverdiene i kommunen de bor i, men det er en stor forskjell mellom aleneboende og husholdninger med flere voksne.

Forklarer mangel på passende bolig hvorfor folk ønsker å flytte?

For å avdekke om mangel på passende bolig er en grunn til at folk ønsker å flytte, må vi først se på hvilke egenskaper ved en bolig som anses som viktige. Deretter kan vi vurdere tilgangen på passende boliger for husholdningen.

De som har flytteplaner prioriterer litt annerledes når det gjelder boligens egenskaper sammenlignet med de som ønsker å bli boende. De er mindre opptatt av at boligen skal ha egen hage og være stor nok, men mer fokusert på at boligen skal være rimelig og lett å selge videre.

Gjennomsnittlig verdsettelse av ulike egenskaper ved boligen, etter flytteplaner. Gjennomsnitt.

Er det slik at de som har flytteplaner synes det er vanskeligere å finne en bolig som møter deres krav der de bor nå? Det ser ikke slik ut.

46 prosent av de med flytteplaner oppgir at det er ganske eller veldig vanskelig å finne en passende bolig for husholdningen.

Blant de uten flytteplaner sier 43 prosent det samme. Dermed strever begge grupper like mye med å finne passende boliger, og vi kan ikke konkludere med at boligmangel er årsaken til flytting.

Andel som sier det er ganske eller veldig vanskelig å finne en passende bolig for husholdningen på nåværende bosted, etter flytteplaner. Prosent.

Mindre fremtidstro blant de med flytteplaner

Når det gjelder tilhørighet og tanker om bostedets fremtid, skiller de som ønsker å flytte seg fra de som ønsker å bli boende.

Tilhørigheten til landsdelen og bostedet er betydelig lavere blant de som vurderer å flytte.

63 prosent av de med flytteplaner føler tilhørighet til bostedet, mens blant de som ønsker å bli boende, er det 88 prosent som føler det samme. De med flytteplaner er også i mindre grad enige i påstandene om at fremtiden ser positiv ut for deres bosted, at det er lett å bli kjent med folk der, at de trives der, og at det er rom for ulike meninger.

Andel som er helt eller litt enig i ulike påstander om bostedet i Nord-Norge, etter flytteplaner. Prosent.

Generelt har de som vurderer å flytte, mindre tro på bostedets fremtid og sin egen plass der.

93 prosent av de som ønsker å bli boende, er enige i påstanden om at de trives godt på sitt bosted.

Gruppens sammensetning blant de som ønsker å flytte, kan påvirke resultatene, siden både enslige og par uten barn i alderen 15-44 år, personer med innvandrerbakgrunn og innflyttere er overrepresentert blant flytterne. Par uten barn og enslige i alderen 15-44 år uttrykker mindre tilhørighet til landsdelen og bostedet og har mindre tro på bostedets fremtid enn befolkningen i nord generelt. De med innvandrerbakgrunn og innflyttere uttrykker også mindre tilhørighet til landsdelen og bostedet enn befolkningen generelt.

Forskjeller i sosial integrering

Flytterne opplever altså en lavere grad av tilhørighet og trivsel på bostedet. En annen måte å vurdere integrering på er å se på deres sosiale nettverk og grad av involvering i lokalsamfunnet. Vi har undersøkt styrken av deres sosiale nettverk ved å spørre om hvor mange personer de har som står dem så nær at de kan regne med dem ved store personlige problemer, og om de kan be slektninger, venner eller naboer om praktisk hjelp ved behov. De som har færre enn tre personer de kan spørre om hjelp, eller som ikke har noen å be om praktisk hjelp, anses som å ha et svakt sosialt nettverk.

De med flytteplaner har oftere et svakt sosialt nettverk enn de som ikke har flytteplaner.

Totalt har 16 prosent av de med flytteplaner et svakt sosialt nettverk. Overrepresentasjonen av innvandrere i denne gruppen kan påvirke disse resultatene, siden 21 prosent av innvandrere oppgir å ha et svakt sosialt nettverk.

Andel personer som sier de har færre enn tre nære personer å regne med ved store personlige problemer eller som ikke kan be naboer, venner eller slektninger om hjelp ved behov, etter flytteplaner. Prosent.

Integrering på bostedet kan også komme til uttrykk gjennom involvering i sivilsamfunnet, for eksempel frivillig arbeid for en organisasjon, klubb eller forening. De som vurderer å flytte er like involvert i organisasjonsliv som de som ikke ønsker å flytte (omtrent 40 prosent i begge grupper).

En annen vinkling på integrering er opplevelsen av å bli forskjellsbehandlet.

De med flytteplaner har dobbelt så ofte opplevd forskjellsbehandling det siste året.

22 prosent sier de har opplevd forskjellsbehandling på grunn av alder, kjønn, familiebakgrunn, seksuell orientering, etnisk bakgrunn eller språk, mens 11 prosent blant de som ønsker å bli boende oppgir det samme.

Andel som har opplevd forskjellsbehandling de siste 12 månedene, etter flytteplaner. Prosent.

Unge i alderen 15-25 år kan forklare en del av denne forskjellen. 26 prosent av unge i alderen 15-25 år i nord sier de har opplevd forskjellsbehandling, mens 10 prosent av de i alderen 55-65 år oppgir det samme. Også de med innvandrerbakgrunn rapporterer oftere om forskjellsbehandling enn de uten innvandrerbakgrunn (23 mot 14 prosent).

Samlet sett har altså de som ønsker å flytte en lavere opplevelse av å få behovene sine dekket, lavere tilhørighet og svakere sosiale bånd.

Betydningen av tiltakene i tiltakssonen

Til slutt ser vi på temaer som kun er relevante for deler av befolkningen i Nord-Norge, nemlig tiltakene i tiltakssonen. I Nord-Troms og Finnmark ble det i 1990 innført tiltak for å gjøre det attraktivt å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i kommunene i området. Tidligere analyser har vist at befolkningen i tiltakssonen synker, og at effekten av ulike tiltak har begrenset varig virkning på bosetting over tid. Verdien av tiltakene har også svekket seg over tid, sammenlignet med lønns- og boligprisutviklingen.

Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark

Per i dag gjelder følgende personrettede tiltak i sonen:

  • Redusert personbeskatning. Det er spesialregler for skatt på alminnelig inntekt for skatteytere i Finnmark og Nord-Troms, som er lavere enn i resten av landet. Det gis et skattefradrag på alminnelig inntekt på ca. 20.000 kroner.
  • Gratis barnehageplass fra 1. august 2023.
  • Nedskriving av studielån med inntil 20 prosent av det opprinnelige lånegrunnlaget, begrenset oppad til 30.000 kroner per år.
  • Ettergivelse av studielån for kvalifiserte grunnskolelærere som arbeider i Finnmark og Nord-Troms. Grunnskolelærere kan få slettet ytterligere 20.000 kroner av sitt studielån.
  • Fritak for el-avgift på forbruk. Elektrisk kraft levert til husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen er fritatt for el-avgift. For all næringsvirksomhet i tiltakssonen gjelder redusert avgift for elektrisk kraft som leveres. Det er også fritak for merverdiavgift på strøm levert i dette området.

Hvor viktig mener folk selv at tiltakene er for at de skal bli boende? Spurt om viktigheten av de ulike tiltakene for å bli boende, rangeres lavere skatt høyest av de som har svart, med 77 prosent som oppgir at tiltaket er viktig. Nedskriving av studielån er også viktig, mens andre tiltak rangeres lavere.

Betydningen av ulike tiltak i tiltakssonen. Andel som har svart at tiltaket er veldig eller ganske viktig for at de skal bli boende der de bor. Kun besvart av personer som bor i tiltakssonen. Prosent.

Valget av tiltak varierer etter folks livssituasjon. 82 prosent av par med barn i alderen 0-6 år mener gratis barnehage er veldig eller ganske viktig for at de skal bli boende. Nedskriving av studielån anses som særlig viktig for de med lang utdanning og store lån (77 prosent anser det som veldig eller ganske viktig), men også blant de med videregående og grunnskoleutdanning er det en betydelig andel (63 prosent) som anser tiltaket som viktig for å bli boende i regionen.

Betydningen av ulike tiltak i tiltakssonen. Andel som har svart at tiltaket er veldig eller ganske viktig for at de skal bli boende der de bor, etter utdanning. Kun besvart av personer som bor i tiltakssonen. Prosent.

Betydningen av ulike tiltak i tiltakssonen. Andel som har svart at tiltaket er veldig eller ganske viktig for at de skal bli boende der de bor, etter flyttehistorikk. Kun besvart av personer som bor i tiltakssonen. Prosent.

Tilbakeflyttere til kommunen de bor i er noe mer opptatt av tiltakene enn innflyttere.

Dette gjelder gratis barnehage, lavere skatt og til dels fritak for el-avgift på forbruk. Generelt svarer de som har flytteplaner og de som ønsker å bli boende likt på spørsmål om viktigheten av tiltakene for å bli boende. Imidlertid er det en høyere andel av de som ønsker å bli boende som anser fritak for el-avgift på forbruk (67 prosent) og ettergivelse av studielån (52 prosent) som viktig, sammenlignet med de som har flytteplaner (henholdsvis 48 prosent og 42 prosent).

En betydelig andel i Nord-Norge kan altså tenke seg å flytte fra landsdelen. Ikke alle årsakene som oppgis for å flytte kan adresseres direkte, slik som klima og nærhet til familie. Det er imidlertid mulig å påvirke jobb- og karrieremuligheter samt reiseutgifter. Sosial integrering er også noe som kan forbedres. På lokalt nivå kan det arbeides for at folk, både de som allerede bor der og de som flytter til, har gode vennskapsrelasjoner, opplever trivsel og tilhørighet på bostedet, og at det er rom for ulike mennesker uavhengig av hvem de er.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.