Nord-Norge har en lavere vekst i antall arbeidsplasser sammenlignet med Sør-Norge. Forskjellen er størst innen offentlig sektor.
Siden 2000 har det vært en betydelig vekst i antall arbeidsplasser over hele landet – også i Nord-Norge. Men sammenlignet med resten av landet er arbeidsplassveksten i Nord-Norge markant lavere. Landsdelen har hatt en tydelig svakere vekst sammenlignet med resten av landet, både innen privat og offentlig sektor. Forskjellen er mest markant innen offentlig sektor. For å jevne ut forskjellene i arbeidsplassutviklingen mellom nord og sør, er det nødvendig med mer enn bare stimulering av næringsutviklingen i nord. Det er også essensielt å sikre at Nord-Norge opplever tilsvarende vekst i offentlig sektor som resten av landet.
En av grunnene til den moderate veksten i næringslivet kan være en ugunstig næringsstruktur i landsdelen. Nord-Norge har hatt en liten representasjon i de bransjene som har vist sterk vekst. I tillegg har svak befolkningsvekst begrenset vekstmulighetene for bedrifter som hovedsakelig betjener det lokale markedet. Likevel har veksten i antall ansatte i næringslivet ligget tett opp mot forventningene når man tar hensyn til disse forholdene.
Selv om Nord-Norge har sett en sterkere vekst i verdiskaping sammenlignet med resten av landet, har det ikke direkte resultert i flere arbeidsplasser. I stedet har det ført til økt lønnsomhet for bedriftene. Med tanke på landsdelens demografi har Nord-Norge nå en høyere sysselsettingsandel enn resten av landet.
Flyttestrømmen fra Nord-Norge til Sør-Norge har pågått over mange år. Fraflyttingen fra Nord-Norge skyldes delvis en svakere arbeidsplassutvikling i nord sammenlignet med resten av landet.
Antall arbeidsplasser i Nord-Norge har økt siden 2000. I næringslivet har antall arbeidsplasser økt fra 131.000 i 2000 til 145.000 i 2022. I offentlig sektor har antall arbeidsplasser økt fra 85.000 til 99.165 i samme periode.
Det har altså blitt nesten 28.165 flere arbeidsplasser i Nord-Norge siden 2000.
I prosent har det vært en vekst på 10,7 prosent i antall arbeidsplasser i næringslivet i Nord-Norge siden 2000, mens det offentlige har hatt en økning på 16,7 prosent. Offentlig sektor har hatt en sterkere vekst i prosent enn næringslivet. Offentlig sektor har også vokst sterkere enn privat sektor i resten av landet.
Siden 2000 har det også vært en sterk vekst i antall arbeidsplasser i hele landet. Denne sterke arbeidsplassveksten har kunnet skje fordi folketallet i Norge har økt kraftig, ikke minst som følge av at det har vært stor innvandring.
Når veksten i antall arbeidsplasser i Nord-Norge skal vurderes, må vi se veksten i sammenheng med utviklingen nasjonalt i den samme perioden.
Noen deler av landet har hatt sterkere arbeidsplassvekst enn resten av landet siden 2000. Fylker som Rogaland, Viken, Trøndelag, Oslo og Agder har hatt større vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn landet som helhet.
Nord-Norge har hatt en arbeidsplassvekst i næringslivet som er 10,9 prosentpoeng lavere enn i resten av landet siden 2000. Av fylkene er det Innlandet som har hatt klart svakest vekst i denne perioden. Nord-Norge har også, samlet sett, hatt en bedre utvikling enn fylker som Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal.
I offentlig sektor har det vært sterkest arbeidsplassvekst i fylker som Rogaland, Trøndelag, Oslo, Viken og Agder.
Nord-Norge har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser i offentlig sektor enn de andre fylkene i landet.
Finnmark og Nordland har hatt den klart svakeste utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig sektor blant alle fylkene. Troms har hatt en noe bedre vekst i antall offentlige ansatte enn Vestfold og Telemark.
Det har vært en vekst i antall arbeidsplasser i Nord-Norge siden 2000, men arbeidsplassveksten har vært lavere enn i resten av landet. Figuren under viser arbeidsplassveksten i Nord-Norge i forhold til resten av landet siden 2000, både for næringslivet og offentlig sektor.
I næringslivet opplevde landsdelen en betydelig lavere vekst enn resten av landet mellom 2003 og 2012. Fra 2012 til 2018 hadde næringslivet i Nord-Norge imidlertid en litt sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn landet som helhet. Etter 2018 opplevde næringslivet i Nord-Norge igjen en merkbart svakere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet.
For offentlig sektor har veksten i antall arbeidsplasser i Nord-Norge generelt vært lavere gjennom hele perioden etter 2000.
Når vi vurderer arbeidsplassutviklingen i Nord-Norge i forhold til resten av landet, ser vi at offentlig sektor har hatt en svakere utvikling enn næringslivet. Mens næringslivet i Nord-Norge i visse perioder har hatt en vekst på linje med næringslivet i sør, har utviklingen i offentlig sektor stort sett vært svakere i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet.
Næringslivet i Nord-Norge har en næringsstruktur som skiller seg fra resten av landet på flere måter. I figuren under er lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene synliggjort.
Av basisnæringene har landsdelen en spesielt stor andel av arbeidsplassene innen fiske og havbruk. Andelen av arbeidsplassene i fiske og havbruk er mellom fire og fem ganger høyere i Nord-Norge enn i resten av landet. Nord-Norge har også en relativt stor andel av sysselsettingen i bransjer som næringsmiddelindustri og elkraftproduksjon. Videre har landsdelen en høyere andel av arbeidsplassene innen persontransport og overnatting enn landsgjennomsnittet.
Bransjer med relativt små andeler i Nord-Norge er olje og gass, telekommunikasjon og IKT, samt tekniske og vitenskapelige tjenester.
Næringsstrukturen er avgjørende for vekst. For Nord-Norge er utviklingen innen fiske og havbruk av stor betydning, ettersom dette er en bransje landsdelen har en betydelig representasjon innen. Antall arbeidsplasser innen fiske og havbruk opplevde en svakere vekst mellom 2000 og 2015 enn gjennomsnittet, men etter 2015 har denne bransjen hatt en sterk vekst, både i antall arbeidsplasser og i verdiskaping. Dette har vært fordelaktig for næringsutviklingen i Nord-Norge.
På den annen side har Nord-Norge en lav andel av arbeidsplassene i bransjer som olje og gass, telekommunikasjon og IKT, samt tekniske og vitenskapelige tjenester. Disse tre bransjene har opplevd sterk vekst i Norge siden 2000. Fordi Nord-Norge har en relativt liten andel av arbeidsplassene i disse bransjene, har landsdelen gått glipp av disse vekstmulighetene.
Lokaliseringskvotient er beregnet slik: Bransjens andel av antall arbeidsplasser på stedet, delt på bransjens andel av arbeidsplasser i landet. Der lokaliseringskvotienten er lik 1, er andelen den samme som for landet. Tall over 1 betyr at andelen er høyere.
Det er tre forhold som tydelig påvirker veksten i næringslivet i et område, selv om kun to er nevnt her:
Områdene som har hatt de mest gunstige betingelsene for vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2004 til 2022, er Oslo, Rogaland og Viken. Oslo og Rogaland har en næringsstruktur med en høy andel arbeidsplasser i vekstbransjer. Samtidig har Oslo, Rogaland og Viken opplevd en befolkningsvekst som har ligget over landsgjennomsnittet, noe som har stimulert veksten i lokale bedrifter.
Nord-Norge har hatt en næringsstruktur som ikke har vært særlig gunstig for vekst, kombinert med en befolkningsvekst som har vært lavere enn landsgjennomsnittet. Dette er forhold som bidrar til å forklare hvorfor arbeidsplassveksten i næringslivet har vært lavere i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet.
Vi beregner den forventede veksten som en sum av nasjonal vekst, bransjeeffekten (betydningen av bransjestrukturen) og befolkningsveksten. I figuren har vi sammenlignet denne forventede veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet med den faktiske veksten for perioden 2004-2022.
Nord-Norge hadde en forventet vekst i antall arbeidsplasser på 12,7 prosent i denne perioden. Den faktiske veksten var 11,4 prosent. Altså har veksten i næringslivet i Nord-Norge vært noe under forventet, men ikke mye.
Finnmark hadde forventet lav vekst i denne perioden, men opplevde en vekst som var klart over forventningen. Det var en betydelig høyere vekst enn forventet i Finnmark fram til 2014, men i de senere årene har Finnmark hatt en vekst som var lavere enn forventet. I 2022 opplevde Finnmark en markant nedgang.
Nordland har opplevd en vekst i næringslivet som har vært litt over forventningen i denne perioden, mens Troms har hatt en vekst som var litt under forventet.
Vår konklusjon fra denne analysen er at næringslivet i Nord-Norge, over hele perioden etter 2004 (vi har ikke data for perioden før det), har hatt en vekst i antall arbeidsplasser som har ligget tett opp til forventningen. Den faktiske lavere veksten i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet kan tilskrives en mindre gunstig bransjestruktur samt lavere befolkningsvekst i regionen.
Det har imidlertid vært en noe negativ trend i de siste årene, hvor forholdene for vekst har svekket seg, og veksten i Nord-Norge har ligget under forventningen. Dette kan delvis tilskrives at reiselivet i Nord-Norge ble hardt rammet av koronarestriksjonene i 2020, og at næringslivet i Finnmark er negativt påvirket av handelsrestriksjoner med Russland.
Næringslivet i Nord-Norge sto for 7,65 prosent av verdiskapingen i Norge i 2021. Dette er når verdiskapingen i bransjer som olje- og gassutvinning, finans og landbruk er utelatt fra beregningen.
I 2008 var andelen 6,46 prosent. Altså har næringslivet i Nord-Norge økt sin andel av landets verdiskaping siden da. Dette indikerer at verdiskapingen i næringslivet i Nord-Norge har vokst sterkere enn i resten av landet. Til tross for dette har veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet vært lavere i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet. Den solide veksten i verdiskapingen i Nord-Norge har derfor ikke resultert i en tilsvarende økning i antall arbeidsplasser i regionen. I stedet har den økte verdiskapingen bidratt til bedre lønnsomhet og større overskudd for bedriftene. Bransjene som har bidratt mest til denne økningen i verdiskaping er fiske, havbruk og prosessindustri.
I Nord-Norge var 67,7 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år sysselsatt i 2022. Til sammenligning var 68,5 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen sysselsatt i Norge som helhet. Dermed var sysselsettingsandelen tilsynelatende noe lavere i Nord-Norge enn i resten av landet. Men ved en nærmere analyse av tallene ser vi at Nord-Norge har en relativt stor andel innbyggere i de eldre aldersgruppene, der sysselsettingsandelen generelt er lavere nasjonalt. For en mer nøyaktig sammenligning av sysselsettingsandelen, må vi justere for fordelingen av befolkningen etter alder og kjønn. Etter slik justering viser det seg at Nord-Norge faktisk har en høyere sysselsettingsandel enn landsgjennomsnittet.
Ser vi noen år tilbake, var den aldersjusterte sysselsettingsandelen i Nord-Norge lavere enn i resten av landet fram til 2015. Fra 2016 til det siste året har imidlertid Nord-Norge hatt en høyere sysselsettingsandel enn resten av landet når vi tar hensyn til befolkningens sammensetning etter alder og kjønn.
I denne artikkelen belyser vi at Nord-Norge har en negativ flyttebalanse i forhold til Sør-Norge. I den sammenheng er det verdt å bemerke at sysselsettingsandelen i Nord-Norge er relativt høy. Dette innebærer at sannsynligheten for å ha en jobb er større i Nord-Norge enn i resten av landet.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.