Sterk kjøpekapasitet i nord – tross høye boligpriser

Boligprisene, i kombinasjon med kjøpekapasiteten, indikerer hvor lett eller vanskelig det er å kjøpe boliger. Kjøpekapasiteten er beregnet basert på antagelsen om at husholdninger kan låne fem ganger inntekten.

I figuren nedenfor er kjøpekapasiteten beregnet på individ- og husholdningsnivå for Nordland, Troms og Finnmark, samt de tre største kommunene i hvert fylke. Figuren viser også beregnede boligverdier i de samme områdene.

For alle de aktuelle områdene er kjøpekapasiteten for husholdninger med flere voksne betydelig høyere enn boligverdiene i samme kommune. For husholdninger med kun én voksen person, er kjøpekapasiteten betydelig lavere, og omtrent på nivå med boligverdiene.

Ved å se på hvordan kjøpekapasiteten og boligverdiene fordeler seg på prosentrangeringer, får vi innblikk i hvor stor andel av husholdningene som har en kjøpekapasitet som er høyere og/eller lavere enn boligverdiene i samme område. Vi skiller i denne sammenhengen mellom husholdninger med en voksen og husholdninger med flere voksne.

Kjøpekapasitet og boligverdier i Nordland

65 prosent av enpersonshusholdningene i Nordland har en kjøpekapasitet som er høyere enn boligverdiene i fylket.

• Det betyr at om lag én tredjedel av de aleneboende i Nordland vil ha problemer med å kjøpe bolig, uten å kjøpe sammen med andre.

Kjøpekapasitet og boligverdier i Bodø

35 prosent av enpersonshusholdningene i Bodø har en kjøpekapasitet som er høyere enn boligverdiene i kommunen.

• Det betyr at om lag to tredjedeler av de aleneboende i Bodø vil ha problemer med å kjøpe bolig, uten å kjøpe sammen med andre.

Kjøpekapasitet og boligverdier i Rana

65 prosent av enpersonshusholdningene i Rana har en kjøpekapasitet som er høyere enn boligverdiene i kommunen.

• Det betyr at om lag en tredjedel av de aleneboende i Rana vil ha problemer med å kjøpe bolig, uten å kjøpe sammen med andre.

Kjøpekapasitet og boligverdier i Narvik

60 prosent av enpersonshusholdningene i Narvik har en kjøpekapasitet som er høyere enn boligverdiene i kommunen.

• Det betyr at fire av ti blant de aleneboende i Narvik vil ha problemer med å kjøpe bolig, uten å kjøpe sammen med andre.

Kjøpekapasitet og boligverdier i Troms og Finnmark

60 prosent av enpersonshusholdningene i Troms og Finnmark har en kjøpekapasitet som er høyere enn boligverdiene i fylket.

• Det betyr at fire av ti blant de aleneboende i Troms og Finnmark vil ha problemer med å kjøpe bolig, uten å kjøpe sammen med andre.

Kjøpekapasitet og boligverdier i Tromsø

20 prosent av enpersonshusholdningene i Tromsø har en kjøpekapasitet som er høyere enn boligverdiene i kommunen.

• Det betyr at 80 prosent av de aleneboende i Tromsø vil ha problemer med å kjøpe bolig, uten å kjøpe sammen med andre.

Kjøpekapasitet og boligverdier i Harstad

60 prosent av enpersonshusholdningene i Harstad har en kjøpekapasitet som er høyere enn boligverdiene i kommunen.

• Det betyr at 40 prosent av de aleneboende i Harstad vil ha problemer med å kjøpe bolig, uten å kjøpe sammen med andre.

Kjøpekapasitet og boligverdier i Alta

Figuren under viser at 50 prosent av enpersonshusholdningene i Alta har en kjøpekapasitet som er høyere enn boligverdiene i kommunen.

• Det betyr at halvparten av de aleneboende i Alta vil ha problemer med å kjøpe bolig, uten å kjøpe sammen med andre.

Kjøpekapasitet og boligverdier - indekser

Tabellen under viser at det indekserte verdier for kjøpekapasitet mellom husholdningstyper og aldersgrupper samt boligverdiindekser fordelt på boligtyper for Nordland, Troms og Finnmark, samt de tre største kommunene i hvert av fylkene .

Indeksen for kjøpekapasitet er beregnet opp mot den totale kjøpekapasiteten til husholdningene og den totale befolkningen. Indeksene viser altså hvor mye høyere eller lavere de ulike gruppenes kjøpekapasitet er sammenlignet med det totale nivået (100). På samme måte har vi beregnet indekserte boligverdier, totalt og per boligtype.

Husholdninger med bare én voksen har en indeksert kjøpekapasitet mellom 64 og 73 i forhold til alle husholdninger i samme område. Det betyr at denne husholdningsgruppen har en kjøpekapasitet som ligger betydelig lavere (27-36 prosent) enn median kjøpekapasitet blant husholdningene. På den annen side har husholdninger med flere voksne en betydelig høyere kjøpekapasitet.

Det er også store forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder kjøpekapasitet. Aldersgruppen 24-34 år har lavest kjøpekapasitet med indekser i intervallet 47-59. I Tromsø har denne aldersgruppen en kjøpekapasitet som er mindre enn halvparten av det totale nivået for befolkningen i Tromsø.

Aldersgruppen 55-64 år har høyest kjøpekapasitet med indekser i intervallet 113-130.

Tror på økte boligpriser og stabil økonomi

Selv om de fleste husholdningene forventer en stabilitet i egen økonomi de 12 neste månedene, så forventer flere en forverring enn en forbedring. Det er likevel en økende andel som forventer at boligprisene vil øke i løpet av det kommende året.

29 prosent av husholdningene sier at de planlegger å flytte i løpet av fem år, mens 15 prosent planlegger å flytte i løpet av ett til to år. Det innebærer at mer enn 35.000 husholdninger i Nord-Norge planlegger å flytte i løpet av 2023 eller 2024.

Ved flytting vil halvparten selge boligen før de kjøper noe nytt. Dette tyder på en viss usikkerhet blant boligkjøperne i landsdelen.

Små endringer fra mars til juni

Det er kun mindre endringer fra mars til juni når det gjelder hvordan husholdningene forventer at den økonomiske situasjonen vil utvikle seg det kommende året. 47 prosent av husholdningene forventer stabilitet, mot 50 prosent ved tilsvarende måling i mars i år.

Det er videre en marginal økning i andelen som forventer en positiv utvikling, og en tilsvarende marginal nedgang i andelen som forventer en negativ økonomisk utvikling.

De unge er fortsatt optimister

Resultatene fra målingene i mars og juni viser omtrent det samme mønsteret, ved at det fortsatt er de yngste som er mest optimistiske når det gjelder sine forventninger til utviklingen i egen økonomi de kommende 12 månedene. Både for aldersgruppen 18-23 år og 24-34 år er det en overvekt som forventer en positiv utvikling i egen økonomi det kommende året.

For de øvrige aldersgruppene er det flere som forventer en negativ utvikling i egen økonomi de kommende 12 månedene, enn motsatt.

Regionalt er det mindre forskjeller, men vi registrerer likevel en utvikling mot mer optimisme blant respondentene i Nordland (og til dels Finnmark), mens svarene fra Troms viser en økende andel som forventer negativ økonomisk utvikling. Denne målingen viser også at de som bor i de sentrale delene av landsdelen har blitt mer pessimistiske med tanke på utviklingen i egen økonomi det kommende året, mens vi registrerer en motsatt utvikling i distriktene.

Flere forventer økende boligpriser i Nord Norge

På tross av flere rentehevinger øker andelen som forventer økende boligpriser fra 31 prosent i mars, til 37 prosent i juni. Andelen som forventer lavere boligpriser om ett år gikk litt tilbake, mens andelen som forventer at boligprisene vil ligge på samme nivå som i dag, gikk ned fra 40 prosent i mars, til 37 prosent i juni. 'Vet ikke'- andelen falt fra 16 prosent til 15 prosent.

Figuren under viser hvilke endringer i boligprisene (høyere eller lavere) husholdningene forventer i løpet av de kommende 12 månedene. I mars forventet man i gjennomsnitt en prisvekst på 3,4 prosent (blant dem som forventet økning i boligprisene) og en gjennomsnittlig nedgang på 4,1 prosent (blant dem som forventet nedgang i boligprisene). Tilsvarende beregninger basert på målingen i juni viser en økning på 3,7 prosent (blant de som forventer prisvekst) og en nedgang på 4,7 prosent (blant dem som forventer nedgang i boligprisene).

Vektet mot andelen som forventer økende versus fallende boligpriser de kommende 12 månedene, indikerer svarene fra juni-målingen at boligprisene i Nord-Norge vil øke med 1,6 prosent de kommende 12 månedene. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra den tilsvarende beregningen basert på undersøkelsen som ble gjennomført i mars.

De unge forventer økende boligpriser

Det er mer enn tre ganger så mange som forventer at boligprisene vil øke, sammenlignet med de som forventer at boligprisene vil falle i løpet av det kommende året.

Figuren under viser at de to yngste aldersgruppene i størst grad forventer økende boligpriser det kommende året, med henholdsvis 72 prosent og 47 prosent som forventer økende boligpriser i aldersgruppene 18-23 år og 24-34 år.

Befolkningen i Nordland forventer i større grad boligprisvekst, og i mindre grad en nedgang i boligprisene de kommende 12 månedene.

Det er også åpenbare forskjeller i boligprisforventningene mellom kommunene med sentral beliggenhet og kommunene i distriktene. I de sentrale kommunene forventer 46 prosent en fortsatt vekst i boligprisene, og kun ni prosent en nedgang. Tilsvarende tall for distriktskommunene viser at 28 prosent forventer økende boligpriser, og 15 prosent forventer fallende boligpriser i løpet av de kommende 12 månedene (juni 2023-juni 2024).

De fleste vil selge boligen de bor i, før de kjøper en annen

Hele 53 prosent av husholdningene svarer at de vil selge boligen de bor i før de kjøper en annen, mens kun 16 prosent vil kjøpe ny bolig før de selger den de bor i. Det betyr at flere vil selge først, og færre vil kjøpe først, sammenlignet med resultatene fra målingen som ble gjennomført i mars. En slik utvikling tyder på en økende usikkerhet i markedet, ved at flere vil ha kontroll på hva de får betalt for boligen de bor i, før de kjøper en annen.

Figuren under viser at det er betydelig flere som vil selge bolig før de kjøper en ny. Dette gjelder for alle grupperingene i undersøkelsen. For de to yngste aldersgruppene er det betydelig flere som svarer at de vil selge før de kjøper, sammenlignet med svarene fra mars. For aldersgruppen 35-44 år er det derimot en lavere andel nå enn i mars, som vil selge før de kjøper.

Det er ikke store forskjeller mellom regionene, men analysen viser likevel at andelen som vil selge først er lavest i Nordland og høyest i Troms og Finnmark.

66.500 husholdninger med flytteplaner

Mer enn 26 prosent, tilsvarende mer enn 103.000 personer eller 61.000 husholdninger, svarte i mars at de hadde planer om å flytte fra sin nåværende bolig i løpet av fem år. I juni har andelen som svarer at de planlegger å flytte i løpet av fem år, økt til nesten 29 prosent. Dette betyr en økning til nesten 112.500 personer, eller 66.500 husholdninger, med flytteplaner i landsdelen.

Andelen med flytteplaner er størst i aldersgruppen 18-23 år, der 76 prosent planlegger å flytte i løpet av fem år. Denne andelen synker med stigende alder. Bare 16 prosent i aldersgruppen 65 år eller eldre forventer å flytte i løpet av fem år.

Figuren under viser også utviklingen i beregnet flyttefrekvens fra mars til juni, fordelt på respondentgrupper. Totalt har den gjennomsnittlige (planlagte) flyttefrekvensen gått ned fra 19 år til 17,5 år. Det er relativt små geografiske forskjeller når det gjelder flytteplaner.

Blant de som svarer at de har flytteplaner, vil 73 prosent flytte i løpet av ett til tre år, mens 26 prosent planlegger å flytte om fire til fem år.

Nesten 35.300 husholdninger i Nord-Norge har planer om å flytte i løpet av ett til to år. Aldersgruppen 24-34 år utgjør hele 31 prosent av flyttepotensialet, altså mer enn 11.000 husholdninger. Seks av ti husholdninger med flytteplaner i løpet av de kommende ett til to årene er i aldersgruppen under 45 år, mens fire av ti er i aldersgruppen 45 år eller eldre.