Frykten for en konkursbølge i kjølvannet av pandemien har foreløpig ikke slått til. Antall konkurser i Nord-Norge hittil i år er lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene.
1. Til tross for forventninger om en økning i konkurser, har Nord-Norge ingen sterk vekst. Halvveis gjennom 2023 er det en økning på 15 prosent mot samme tid i fjor, lavere enn gjennomsnittet over de siste ti årene.
2. Konkursveksten i Nord-Norge er lavere enn nasjonalt, og nordnorske konkurser utgjør en stadig lavere andel av landsgjennomsnittet.
3. Konkurser i enkeltpersonforetak utgjør en liten del av alle konkurser, og antall konkurser i enkeltpersonforetak var lavt i pandemiårene før det begynte å stige igjen i 2023.
4. I pandemiens første år ble det innført tiltak mot konkursras, som bidro til en reduksjon i antall konkurser i Nord-Norge på nærmere 40 prosent i 2021 sammenlignet med 2013-2020 gjennomsnittet.
5. Det siste tiåret har Nord-Norge hatt en varierende andel konkurser i forhold til nyetableringer, men de siste årene har andelen vært høyere for hele landet.
6. Det er ulikheter i konkurstallene regionene imellom i Nord-Norge, med Helgeland og Tromsø som de regionene som har hatt flest konkurser så langt i 2023.
7. Varehandelen og bygg og anlegg har normalt hatt høye konkurstall, med varehandelen som har avtatt litt mens bygg og anlegg økte på nasjonalt nivå. Overnatting og servering opplevde et markant fall i antall nordnorske konkurser gjennom 2021.
8. Andelen konkurser blant yngre foretak gikk ned i 2020, før den steg igjen i 2021. Nå viser tallene at denne andelen faller igjen, med eldre foretak som utgjør en større del.
9. Innen bygg og anlegg og varehandelen har det vært henholdsvis en vekst og fall i nedlagte foretak fra 2011 til 2020. Innen omsetning og drift av fast eiendom, er det flest nedleggelser.
10. Selv om de nordnorske konkursene totalt sett ikke er helt tilbake på nivået før pandemien, ser det ut til at konkurstallene i Nord-Norge er på vei mot tidligere nivåer.
I første halvår ble det registrert 133 konkurser i Nord-Norge. Dette er syv prosent lavere enn gjennomsnittet for første halvår de siste ti årene, men en økning på 15 prosent mot første halvår i fjor.
Nasjonalt var det i første kvartal en økning på syv prosent mot gjennomsnittet de siste ti årene, og en økning på 29 prosent mot samme periode i fjor.
En konkurs innebærer gjeldsforfølgelse, men de fleste foretakene som opphører, gjør dette uten å gå konkurs. I løpet av den siste tiårsperioden utgjorde konkurser i underkant av 20 prosent av alle foretak som ble opphørt, enten i form av nedleggelser eller eierskifter.
Fra pandemiens start så man en økning i etableringen av nye foretak i landsdelen. Samtidig ble det innført flere tiltak for å forhindre et konkursras. Dette bidro til en reduksjon i antall nordnorske konkurser på nærmere 40 prosent i 2021, sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2013-2020. I 2022 økte antall konkurser igjen, men det var fortsatt om lag 20 prosent færre konkurser enn snittet i perioden 2013-2020. På nasjonalt nivå falt antall konkurser i 2021 og 2022 med henholdsvis 24 og 16 prosent sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2013-2020.
Ved utgangen av første halvår i 2023 var det 133 konkurser i landsdelen. Dette er syv prosent lavere enn gjennomsnittet for første halvår de siste ti årene, og 15 prosent høyere enn samme tid i fjor. Nasjonalt sett er det en økning på syv prosent mot gjennomsnittet de siste ti årene, og en økning på 29 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.
Konkurser i Nord-Norge utgjør en stadig lavere andel av landsgjennomsnittet.
Sammenlignet med for ti år siden, utgjør nordnorske konkurser nå to prosentpoeng mindre av alle konkurser i landet.
I første halvdel av det siste tiåret hadde Nord-Norge en høyere andel konkurser i forhold til nyetableringer sammenlignet med resten av landet. Fra 2018 snudde dette, og de senere årene har andelen konkurser i forhold til nyetableringer vært høyere for hele landet, med unntak av 2020. Disse andelene er beregnet ved årsslutt, med unntak av 2023, der beregningen er gjort ved utgangen av første kvartal.
Konkursnivået i Nord-Norge har vært lavere enn landsgjennomsnittet gjennom hele det siste tiåret, målt i konkurser per 1.000 virksomheter med ansatte. Forskjellen mellom fylkene i landsdelen har minsket de siste tre årene. Dersom Nord-Norge hadde hatt like mange konkurser per 1.000 virksomheter som på nasjonalt nivå, ville antallet konkurser i 2022 ha økt fra 226 til 314.
I april viste Statistisk sentralbyrå (SSB) til en konkursvekst på 40 prosent nasjonalt, sammenlignet med samme periode året før. Dette var riktignok fra lave nivåer, men i Nord-Norge var veksten på 13 prosent. Etter første kvartal avtok konkursveksten noe, og ved utgangen av juni lå konkurstallene for Nord-Norge på det tredje laveste nivået de siste ti årene. På landsbasis var konkurstallene til sammenligning på det fjerde høyeste nivået i samme periode, selv om konkursveksten også her hadde avtatt noe etter første kvartal.
Av de 133 konkursene i Nord-Norge ved utgangen av første halvår 2023, finnes det ulikheter mellom regionene. Helgeland og Tromsø er regionene som har hatt flest konkurser så langt i år, mens de andre regionene har hatt jevnstore volum med hverandre. Et unntak er Nord- og Midt-Troms, som skiller seg ut med kun tre konkurser så langt i år.
Selv om de nordnorske konkurstallene totalt sett ikke har nådd nivået før pandemien, har Lofoten/Vesterålen og Tromsø registrert høyere konkurstall så langt i år sammenlignet med samme tid i 2019. Historisk sett kommer om lag halvparten av konkursene i løpet av første halvår. Med mindre antall konkurser øker gjennom andre halvdel av året, vil ikke 2023 ha høyere konkurstall enn 2019. Ved utgangen av første halvår har det ikke vært noen tydelige tegn på en slik økning.
I løpet av de første månedene av 2023 økte tolvmånedersvolumet av konkurser noe, men totalt sett har det avtatt litt etter første kvartal.
Når det gjelder alderen på foretak som går konkurs, gikk andelen yngre foretak ned i 2020, før den økte igjen i 2021. Tallene for 2022 og første kvartal av 2023 viser at denne andelen faller igjen. I løpet av årets tre første måneder, rammet 43 prosent av konkursene foretak som er seks år eller eldre. Dette er den høyeste andelen eldre selskap har hatt i løpet av den siste tiårsperioden. Siden 2020 har det vært en lav andel konkurser blant nye foretak. Det er imidlertid verdt å merke seg at alderen til noen av foretakene som går konkurs er ukjent, så det er knyttet en viss usikkerhet til de eksakte tallene for foretaksalder.
Varehandelen gjorde det godt under pandemien. Sammen med bygg- og anleggsbransjen har disse sektorene normalt hatt de høyeste årlige konkurstallene, både i Nord-Norge og på landsbasis. I 2022 økte antall konkurser innen varehandelen noe igjen, før de flatet ut i første halvdel av 2023.
Konkursene innen bygg- og anleggssektoren i landsdelen fortsatte å synke svakt gjennom fjoråret, mens de økte på nasjonalt nivå. Hvis konkurser innen bygg- og anleggsbransjen fortsetter i samme takt i andre halvdel av året, vil det ende med en økning sammenlignet med fjoråret.
Innen overnattings- og serveringsbransjen var det et betydelig fall i antall konkurser i Nord-Norge i løpet av 2021. Utviklingen holdt seg stabil i Nord-Norge fra 2021 til 2022, mens det var en vekst på 36 prosent på landsbasis. Så langt i 2023 er konkurstallene i denne bransjen høyere enn for hele fjoråret, med totalt 27 konkurser ved utgangen av første halvår 2023, sammenlignet med 12 på samme tid året før. I sammenligning har den prosentvise konkursveksten på nasjonalt nivå vært sterkere for både varehandelen og bygg- og anleggssektoren, men litt svakere for overnatting- og serveringsbransjen.
Sammenlignet med de siste ti årene, ligger konkurstallene for varehandelen tydelig under tidligere nivåer, og er kun høyere enn tallene for de to siste årene ved utgangen av første halvår. Varehandelen har registrert betydelig færre konkurser så langt i år enn på samme tid i 2020. Når det gjelder overnatting og servering, har det vært sterkere konkursvekst, men nivået skiller seg fortsatt ikke klart ut fra resten av tiåret.
Den stiplede linjen for andre halvår 2023 tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige utviklingen for andre halvår i løpet av de siste ti årene:
Innen bygg og anlegg har det jevnt over vært om lag én konkurs per fem nyetableringer de siste årene, både i Nord-Norge og på landsbasis. Fra 2016 til 2019 økte andelen noe på nasjonalt nivå, før den falt igjen de to påfølgende årene. Ved utgangen av første kvartal i år er situasjonen mer eller mindre uendret i Nord-Norge. På nasjonalt nivå derimot, er det nå nesten én konkurs per tre nye foretak, sammenlignet med én av seks for to år siden. Endringen skyldes en kombinasjon av økt antall konkurser og færre nyetableringer.
Innen bygg og anlegg har det vært en vekst i antall nedlagte foretak fra 2011 til 2020 på 11 prosent. Nedlagte foretak innen varehandelen falt fra 218 foretak i 2011 til 155 foretak i 2020, mens antallet innen omsetning og drift av fast eiendom var om lag uendret. Summen av alle andre næringer var 668 nedleggelser i 2011 mot 824 i 2020, en økning på 23 prosent.
Mer enn to tredjedeler av nedleggelser innen overnatting og servering skyldes konkurser. Dette skiller seg ut fra de andre næringene, hvor hovedvekten av nedleggelser normalt kommer fra andre faktorer enn konkurs.
I 2013 utgjorde konkurser 24 prosent av alle nedlagte foretak i Nord-Norge. Denne andelen har gradvis falt, og var i 2020 på 19 prosent. Denne andelen var i 2020 noe lavere for hele landet, på 17 prosent.
I tillegg til konkurser kan foretak under visse omstendigheter bli tvangsavviklet. Dersom spesielle grunner taler for det, kan retten tvangsavvikle et foretak som ikke er meldt endelig oppløst senest ett år etter at foretaket selv har sendt inn beslutning om oppløsing. Det er Foretaksregisteret som gir retten en melding om at fristen er utløpt. Dersom retten beslutter å tvangsavvikle foretaket, har dette virkning som en kjennelse om konkursåpning. Dette betyr at på lik linje med når det åpnes en ordinær konkurs, oppnevner retten en bostyrer til å gjennomgå foretaket sin virksomhet og sikre selskapets eiendeler.
Dataene på tvangsavvikling inkluderer her enkeltpersonforetak, så i figuren under er enkeltpersonforetak inkludert i konkurstallene for sammenligningens skyld. Ved utgangen av april var det kun 17 tvangsavviklinger i landsdelen, mens tallet var 90 ved utgangen av første halvår. Normalt kommer de fleste tvangsavviklinger i mai og juni. Pandemiårene 2021 og 2022 har vært unntak, men det har kun vært snakk om forsinkelser ettersom tallene er betydelig høyere for juli og august disse to årene. Det har vært flere tvangsavviklinger så langt i år enn de fem siste årene på samme tid.
Én av fire som har mistet jobben som følge av konkurser har vært ansatt i Tromsø.
Mindre enn ti prosent gjelder resten av Troms og Ofoten samlet.
Antall ansatte som er berørt på Helgeland, i Bodø og Salten, Lofoten/Vesterålen og Finnmark er så langt i år jevnstore, og med unntak av Bodø og Salten har disse regionene tangert nivåene ved årsslutt i 2021.
Det er innen bygg og anlegg at flest ansatte er berørt så langt i år, akkurat som ved årsslutt alle de siste årene. Nest flest er det innen overnatting og servering. På nasjonalt nivå er det også innen bygg og anlegg at flest ansatte er berørt så langt i år, etterfulgt av varehandelen.
Ved utgangen av første kvartal var ingen av konkursene i landsdelen registrert som bedrifter med mer enn 25 ansatte. Noen av konkurstallene har riktignok en uoppgitt sysselsettingsgruppe. De siste ti årene har det i gjennomsnitt vært to til tre større konkurser i året. I årets andre kvartal kom det konkursmeldinger fra nordnorske bedrifter som berørte flere ansatte enn i årets første måneder.
Konkurser skaper ofte utfordringer i annet næringsliv også. En enkel ringvirkningsberegning ved bruk av kryssløp viser at nordnorske konkurser i fjor førte til et indirekte bortfall av 220 sysselsatte i vår landsdel, i tillegg til de som ble direkte berørt. Det er derfor grunnlag for å si at 1.248 personer i Nord-Norge ble berørt av fjorårets konkurser. Da er det ikke tatt hensyn til eventuelle konsumeffekter som kommer i tillegg.
Det er spesielt i forbindelse med konkurser i bygg- og anleggsnæringen og industrien at dette får store konsekvenser for den øvrige næringsaktiviteten. Varehandelen gjør i stor grad sine innkjøp fra utenfor landsdelen, og konkurser innen denne næringen fører dermed ikke til de samme ringvirkningene her.
Omsetningsbortfallet fra nordnorske konkursrammede foretak utgjør totalt 673 millioner kroner halvveis inn i 2023; dette er halvparten av omsetningsbortfallet gjennom hele 2022. Av de fem siste årene var tallet lavere ved utgangen av første halvår kun i 2021, med 450 millioner kroner. Samme tidspunkt i 2019 var den tapte omsetningen som følge av nordnorske konkurser en milliard kroner.
Så langt i år er det ikke noen klare tegn på at volumet av konkurser skifter mot større omsetningsgrupper. Gjennom de siste ti årene har andelen konkurser variert litt frem og tilbake mellom forskjellige omsetningsgrupper. På nasjonalt nivå har andelen konkurser i grupper med større omsetning imidlertid økt noe de siste årene.
Kompensasjonsordningene, lånegarantiordningen, og utsatt innbetaling av skatter og avgifter til staten har ført til lave konkurstall under pandemien. Uten pandemien hadde det etter all sannsynlighet vært flere konkurser de to siste årene, så en rekke foretak har mottatt statlig hjelp for å overleve.
I den siste tiden har vi sett noen større konkurser. Årsakene som har blitt trukket frem inkluderer økte råvarepriser, renteøkninger som har ført til pessimisme i markedet, og lakseskatten som nå legger en kraftig demper på utbygging langs kysten. Vi er nå inne i en periode med betydelig fall i boligbyggingen, og det er nærliggende å forvente noen flere konkurser innen bygg og anlegg fremover. Antall konkurser i Nord-Norge så langt i 2023 er imidlertid ikke høyere enn normalt. Faktisk ligger nivået litt under gjennomsnittet for de siste ti årene ved utgangen av første halvår.
Konkurstallene så langt i år viser altså ikke en utvikling som tilsier et konkursras fremover. Det skal heller ikke være et mål å unngå enhver konkurs. For samfunnet kan konkurser til og med på visse måter være gunstige, da de indikerer omstilling. Den siste tids utvikling tyder på et konkursbilde fremover som stabiliserer seg rundt tidligere nivåer.
For å få en helhetlig forståelse av den økonomiske situasjonen, må konkursbildet tolkes i sammenheng med andre økonomiske indikatorer, som blant annet veksten i BNP, arbeidsledighet, inflasjon, og forbrukertillit.
I norsk dagligtale benyttes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. Mange som sier bedrift, mener egentlig det som i statistikksammenheng er å anse som den juridiske enheten foretak. Et foretak er det man oppretter når man registrerer seg for å drive virksomhet i Norge. Standard for næringsgruppering (SN2007) definerer foretak som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Eksempler på slike juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Det er disse enhetene som omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift benyttet om disse enhetene.
Virksomheten drives av én enkelt person som har ansvar for gjeld, risiko og økonomiske forpliktelser. I et enkeltpersonforetak er eieren som driver selskapet ansvarlig for virksomheten for egen regning.
Et foretak regnes som opphørt det siste året det hadde aktivitet, eller det siste året med aktivitet før en periode på minst to år uten aktivitet. Foretak hvor virksomheter er overtatt av andre foretak i forbindelse med opphøret, inkludert fusjon, regnes som opphørt ved eierskifte. Andre opphør regnes som nedleggelser. Dersom kriteriene for overdragelse er oppfylt, regnes ikke avviklingen av foretaket som opphør, siden aktiviteten i praksis er videreført.
Foretak hvor hele aktiviteten er opphørt, i motsetning til opphør ved eierskifte hvor deler av aktiviteten er videreført i ett eller flere andre foretak. Se «opphørte foretak» for ytterligere forklaring.
Nye foretak omfatter alle førstegangsetableringer og reaktiveringer av foretak. Eierskifter regnes som nye foretak, men ikke overdragelser.
Omfatter alle nye foretak, unntatt etableringer ved eierskifte (og overdragelser).
Et eierskifte innebærer opprettelsen av en ny organisatorisk enhet som i ulik grad viderefører eksisterende aktivitet. Eierskifte regnes derfor som nytt foretak, men ikke som nyetablering. Overdragelser regnes ikke som eierskifte, og heller ikke anskaffelse av virksomheter fra øvrige foretak i andre år enn etableringsåret. For eierskifte i forbindelse med opphør av foretak, se opphørte foretak.
En form for kollektiv gjeldsforfølgning av en skyldner. Den innebærer at skyldneren blir fratatt rådigheten over sine formuesforhold. Formuen blir som et konkursbo stilt under forvaltning av en bostyrer eller et bostyre, som realiserer alle formuesverdier til fordel for samtlige fordringshavere.
Kjennelse fra tingretten som beslutter foretaket avviklet, fordi det har vært oppløst i mer enn ett år.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.