I takt med stigende renter øker usikkerheten rundt igangsettingen av nye boligprosjekter. Samtidig melder privat og offentlig næringsliv om at investeringstoppen kan være passert. Er det mørke skyer på himmelen for en av landsdelens mest sysselsettingstunge næringer?
Rapporter
Går entreprenørene en tøff tid i møte?
Bygg- og anleggssektoren er konjunkturfølsom, men det er en forsinkelse i forhold til når endringer i omgivelser gir utslag i aktiviteten. Det er først når allerede avtalte prosjekter er avsluttet, at effekten virkelig vises.
Igangsettes fortsatt som normalt
En gjennomgang av igangsatte byggeprosjekter det siste året og månedene viser at nivået fortsatt er høyt, og at det foreløpig er få tegn til nedkjøling i byggeaktiviteten. Igangsatt areal har så langt i 2022 ligget litt under nivået fra de to foregående årene, men ligger fortsatt over nivået i årene før pandemien.
Igangsatt byggeareal i Nord-Norge. Akkumulert gjennom året.
Forhold som bidrar til økt usikkerhet rundt byggeaktiviteten i tiden som kommer
SSBs byggekostnadsindeks for boliger viser tydelig den kraftige prisveksten for materialer siden starten av 2021. Det er en frykt at høyere byggekostnader vil føre til at byggeprosjekter utsettes eller legges helt bort. Dette gjelder både for privathusholdninger, men også for privat og offentlig næringsliv. Selv om prisveksten på en del byggevarer flater ut eller prisene synker, er nivåene betydelig høyere enn for to år siden. Kostnaden for arbeidskraft har hatt en mer normal utvikling i perioden.
Byggekostnadsindeks (2015 = 100).
Gjennomførte og varslede rentehevinger gjør det langt mer kostbart å eie en lånefinansiert bolig. Dette vil bidra til å kjøle ned etterspørselen, da flere ikke får råd til å komme seg inn i boligmarkedet. Boligprisene har de siste årene økt raskere enn lønnsnivået mange steder i landsdelen, og det gjorde at terskelen for å komme seg inn i boligmarkedet var høy allerede før rentehevingene.
Høy kostnadsvekst har bidratt til å redusere kjøpekraften til mange husholdninger, som igjen ikke kompenseres fullt ut i lønnsvekst. Dersom husholdningene begynner å redusere konsumet, vil det også påvirke etterspørselen etter varer og tjenester, og kan gi redusert investeringslyst og byggeaktivitet i regi av næringslivet. Mange oppdrettsselskaper i landsdelen har varslet at de har lagt en rekke investeringer på is som følge av endringene i skattereglene.
Årets forventningsbarometer viser at offentlige virksomheter i nord forventer en realnedgang i investeringene de kommende 12 månedene. Det ventes også svakt fallende investeringsnivåer i privat sektor. Den eneste hovednæringen i undersøkelsen som forventer en svak økning i investeringsnivået de neste 12 månedene, er tjenesteyting.
Hvor robuste er entreprenørene i landsdelen?
Entreprenørene i bygg og anlegg går nå fra tider med rekordhøyt aktivitetsnivå og inn i en periode med langt større usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel. Samtidig stilles det stadig strengere krav til håndtering av klimarisiko i aktiviteten. Næringen har fortsatt en vei å gå for å redusere sin klimapåvirkning.
Regnskapstallene til samtlige entreprenører i landsdelen har vært analysert for å gi en bedre forståelse av hvor godt rustet disse er dersom etterspørselen skulle falle.
Tre typer entreprenører
Entreprenørene er fordelt i tre kategorier: byggentreprenører, anleggsentreprenører og tekniske entreprenører.
- Byggentreprenører er selskaper som fører opp bygninger og utfører snekkerarbeid.
- Anleggsentreprenører omfatter det meste som har med grunnarbeid å gjøre, som bygging av bruer, veier, tunneler, vann og avløpsanlegg.
- Tekniske entreprenører inkluderer øvrige spesialiserte tjenesteleveranser slik som elektro, ventilasjon, telekommunikasjon, rørlegging, osv.
Det er KPB som har stått for klassifiseringene ut fra egen kjennskap til sektoren og basert på tidligere studier. Ulik klassifisering og forutsetninger kan medføre at tallene som er presentert her, kan skille seg fra andre analyser og offentlig statistikk.
Entreprenørene i landsdelen har økt driftsinntektene med hele 21,5 prosent siden 2017. Med unntak av i 2018 har ikke driftsresultatet fulgt samme utviklingen.
De 600 entreprenørene som ble inkludert i analysen, hadde samlede driftsinntekter på i underkant av 27 milliarder kroner i 2021, nærmere 5 milliarder mer enn i 2017. I 2021 var samlet driftsresultat for disse på rett under 1 milliard kroner. I 2017 var tilsvarende tall rett over 1 milliard. Dette har igjen svekket driftsmarginen, fra 4,6 prosent i 2017 til 3,7 prosent i 2021.
Utvikling i driftsinntekter og resultat (Indeks hvor 2017 = 100).
Lav margin for byggentreprenører
De tekniske entreprenørene har hatt den høyeste driftsmarginen i perioden, selv om den falt en del i 2021. Anleggsentreprenørene hadde også en god utvikling, med styrking av marginene hvert år i analyseperioden. I 2017 hadde de den laveste marginen med 2,6 prosent. I 2021 var denne løftet til 4,4 prosent.
Byggentreprenørene hadde den svakeste utviklingen i sektoren. Marginen falt fra 5,2 prosent i 2017 til 2,7 prosent i 2021. Nivået har vært høvelig stabilt de siste 3 årene.
Utvikling i driftsmargin for ulike typer entreprenører i Nord-Norge.
Ikke lett å være størst
Marginfallet er tydeligst for de store byggentreprenørene (51 og flere ansatte). Fra 2018 til 2019 falt marginene for disse betydelig, og har siden falt til enda lavere nivåer. Marginfallet forklares med høy konkurranseintensitet i bransjen, som ga kontinuerlig press på pris. Prosjektene ble større, men det ble stadig flere store entreprenører som konkurrerte om dem. I 2021 var marginen for de største entreprenørene på under 2 prosent.
De minste byggentreprenørene (1–25 ansatte) hadde vedvarende fall i marginene i perioden, men klarte å styrke dem noe igjen i 2021. En mulig forklaring kan være at privatpersoner under koronapandemien prioriterte utbedring av bolig og fritidsbolig, og at effekten av dette kom frem av regnskapstallene for 2021. De mellomstore entreprenørene (26–50 ansatte) hadde svak lønnsomhet i 2019, men har siden klart å løfte nivået noe.
Utvikling i driftsmargin etter størrelse på byggentreprenørene i Nord-Norge.
Drivstoffkostnader truer lønnsomheten i anleggsbransjen
Selv om anleggsentreprenørene har klart å styrke marginene i perioden, har siste års utvikling i drivstoffkostnadene stor betydning for lønnsomheten. Fra juli 2021 til juni 2022 økte driftskostnadene for anleggsmaskiner med hele 12,7 prosent. Dersom prisveksten ikke kompenseres fullt ut i nye og inngåtte kontrakter, vil lønnsomheten svekkes. Skulle driftskostnadene eksempelvis øke 5 prosent mer enn driftsinntektene, vil det medføre at nærmere 60 prosent av anleggsentreprenørene vil ha negativt resultat. I 2021 var det 27 prosent (av utvalget i denne analysen) som hadde negativt driftsresultat.
Slik er beregningene utført
KPB har analysert innleverte regnskapstall til samtlige entreprenørselskaper innen bygg og anlegg i landsdelen. For at selskaper skulle bli inkludert i utvalget, måtte de ha mer enn 5 millioner kroner i driftsinntekter hvert år de fem siste regnskapsårene. Enkelte bedrifter med ekstremverdier ble også tatt ut av utvalget for å gi et mer korrekt bilde av utviklingen.
Ved beregning av driftsmargin er det sum driftsresultat over sum driftsinntekter for hele utvalget som er benyttet.
De fleste selskapene som inngår i sektoren bygg og anlegg, er inkludert. Unntak er boligbyggelag og eiendomsutviklere.