Stadig større vektlegging økonomisk, sosial og miljø- og klimamessig bærekraft gjør at reiselivsnæringen ses på som en viktig brikke for å utvikle lokalsamfunn og fremme bolyst.
Rapporter
Reiselivet i gang etter pandemien, men fortsatt behov for omstilling
Reiselivet har igjen fått opp aktiviteten mot nivåene før pandemien, men kostnadsvekst, endringer i folks privatøkonomi og aktiviteten i næringslivet skaper usikkerhet om utviklingen fremover.
Stor økning i antall overnattinger
De sju første månedene av 2022 hadde overnattingsstedene i landsdelen 55 prosent flere overnattinger enn på samme tid året før.
Blant reiselivsregionene hadde Svalbard, som omtrent ikke hadde besøkende under pandemien, størst vekst, sammen med Tromsø, Vest-Finnmark og Indre Finnmark. Helgeland hadde en liten tilbakegang på 2 prosent.
Overnattinger i Nord-Norge, januar-juli 2021 og 2022.
Forskjellene var størst i mars og april, i tråd med at koronarestriksjonene gradvis ble opphevet de to foregående månedene. Samtidig skilte juli seg negativt ut med færre overnattinger enn i 2021.
Færre overnattinger i juli hadde sammenheng med pilotstreiken i SAS, som førte til et betydelig antall innstilte fly. En halvering av overnatting fra norske turister i juli sammenlignet med året før kan også forklares med at mange nordmenn valgte å reise til utlandet når grensene åpnet opp igjen.
Passasjerer om bord ved avgang og ankomst, all kommersiell flygning, Nord-Norge.
Strenge reiserestriksjoner gjorde at mange lot være å reise med fly under koronapandemien. Etter hvert som samfunnet åpnet opp igjen, økte også reiseaktiviteten. De to første kvartalene av 2022 reiste 3,5 millioner passasjerer inn og ut fra lufthavner fra i Nord-Norge. Det var bare 6 prosent under nivået for samme periode i 2019.
Reiselivet utvikler lokalsamfunnet
Reiselivsnæringen bidrar i seg selv til sysselsetting og verdiskaping i svært mange kommuner, men har verdi også utover dette. Turistenes etterspørsel etter varer og tjenester bidrar til å sikre samferdsels-, vare- og tjenestetilbud til lokalbefolkningen – for eksempel flyruter, butikker, restauranter og opplevelser. Det er igjen med på å øke attraktiviteten til et sted. Med bakgrunn i dette blir ofte bolyst og stedsutvikling nevnt i samme åndedrag som reiseliv.
Samtidig bidrar høye klimagassutslipp fra blant annet fly-, buss-, bil- og cruisetrafikk sammen med slitasje på natur og kulturminner til at næringen har store miljø- og klimamessige utfordringer. Mange stiller derfor spørsmål om dagens reiselivsnæring er bærekraftig på sikt.
I kjølvannet av dette utarbeider offentlige aktører nye planer, strategier og tiltak for å sikre en mer bærekraftig utvikling av næringen. I Nordland og Troms og Finnmark lager fylkeskommunene nye reiselivsstrategier, med mål om økt verdiskaping gjennom grønn omstilling. Innovasjon Norge har også merkeordningen Bærekraftig reisemål, som skal bidra til mer systematisk arbeid for bærekraftig utvikling.
I Nordland har besøksforvaltning vært et satsingsområde over tid. Besøksforvaltning er et verktøy som kan gi konkret innhold til en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen utover økonomiske mål. På den måten kan det positive bidraget til lokalsamfunnet bli enda større. Satsingen har tatt utgangspunkt i Lofoten, som er et av landets mest populære reisemål. Samtidig har Lofoten utfordringer med blant annet forsøpling og mangel på toalettanlegg, slitasje på naturområder og infrastruktur, i tillegg til trengsel på ferger og veier.
Turistskatt eller besøksbidrag er en viktig del av besøksforvaltningen, og det er flere land og turistdestinasjoner som har innført dette. Avgiften skal være med på å finansiere fellesgoder i reiselivet – for eksempel toaletter, søppeldunker, stimerking og parkanlegg. I lang tid har ordførerne i Lofoten ivret for å få gehør for en slik ordning. Begrunnelsen for dette har vært begrenset økonomi i mange kommuner, som har gjort det vanskelig for dem å dekke kostnadene tilknyttet fellesgoder, som øker i takt med turiststrømmene. I Hurdal-plattformen åpner regjeringen for at dette kan bli en realitet, og Lofoten kan bli først ut med å prøve ut en slik modell.
De grønne øyene bygger på FNs bærekraftsmål
I Lofoten har kommuner og private aktører inngått et samarbeid om det de kaller for de grønne øyene. Programmet, som aktivt involverer befolkningen i Lofoten, og da spesielt barn og unge, bygger på en visjon om at fremtidens Lofoten drives på fornybar energi. Videre er det attraktivt å bo i regionen, og næringslivet er både bærekraftig og livskraftig.
Reiseliv er ett av seks satsningsområder i programmet, der følgende er hovedmål:
- I Lofoten samskapes høy verdi med gjester, bedrifter og lokalsamfunn gjennom klimavennlige og bærekraftige løsninger hele året.
- Lofoten er landets mest klimavennlige, ressurssmarte og fornybare reisemål innen 2030.
- Lofoten byr på seg selv og sørger for verdi- og jobbskaping i reiselivet, i pakt med natur, kultur og samfunn.
- Lofoten er en nasjonal pilot som demonstrerer bærekraftig, nullutslipps reisemål for framtida».
Innenfor reiseliv jobbes det nå med besøksforvaltning, klimabudsjett- og regnskap for reiselivsbedriftene, i tillegg til regenerativ turisme. Sistnevnte går et skritt lengre enn bærekraftig utvikling, og har som mål å gjøre stedet du besøker, bedre enn det var da du kom til stedet. Eksempler på aktiviteter som kan bidra til dette, er strandrydding, planting av trær og plastplukking.
Reiselivsmål for utvalgte
Mange av utfordringene i reiselivsnæringen er knyttet til det store antallet turister som kommer i løpet av noen få måneder om sommeren og om vinteren. En sterkere målretting av reiselivsprodukter kan øke verdiskapingen per turist og etablere helårsturisme i det aktuelle markedsområdet.
Det finnes allerede en rekke eksempler på reiselivsbedrifter som satser på høy kvalitet, og med det retter seg mot et marked med høy betalingsevne. Noen av disse er Manshausen i Steigen, Sorrisniva i Alta og Isbreen The Glacier i Jøkelfjord.