Balansegangen mellom nyetablerte og nedlagte foretak endrer seg hele tiden. Ved inngangen til 2021 var det totalt 32.700 foretak i Nord-Norge, og i løpet av året ble det etablert 5.300 nye. Året før var det 4.600 nyetableringer, mens litt over 4.000 ble nedlagt.
Gjennom pandemiårene 2020 og 2021 var det 24 og 46 prosent flere nyetableringer i Nord-Norge enn snittet i årene 2010–2019. De nasjonale tallene var 31 og 47 prosent. En mulig forklaring kan være at folk som mistet jobben under pandemien, startet eget foretak.
Fortsatt færre konkurser enn i et normalår
Gjennom sommeren 2022 har utfordringene knyttet til høy inflasjon gjennom høye råvare-, transport- og drivstoffpriser, økt rente, logistikkproblemer og tilgang på arbeidskraft vedvart. Det meldes samtidig om at svakere etterspørsel internasjonalt vil dempe vekstutsiktene i Norge. Nasjonalt har det vært en økning i inkassosaker for bedrifter, riktignok med økte strømregninger som viktigste årsak. Likevel har ikke utviklingen i foretakskonkurser tiltatt gjennom sommeren.
Gjennom 2021 var det 181 foretakskonkurser i landsdelen, en betydelig nedgang sammenlignet med de 287 konkursene i både 2019 og 2020. Dette må sees i sammenheng med de statlige tiltakspakkene som kom under pandemien. I 2021 var det en nedgang i antall konkurser i alle de nordnorske regionene sammenlignet med året før, og bare Nord-/Midt-Troms hadde en økning sammenlignet med 2019.
Ved utgangen av september 2022 var det registrert 169 foretakskonkurser i landsdelen. Dette var en økning på 31 prosent sammenlignet med samme tid i 2021, et år med særskilt lave konkurstall. På landsbasis var økningen 12 prosent. Målt mot samme tid i 2019 og 2020 viser både de nordnorske og nasjonale tallene en nedgang. Tallene er altså på vei opp fra fjoråret, men likevel på et lavere nivå enn situasjonen før pandemien.
Utviklingen har heller ikke forverret seg gjennom sommeren, sammenlignet med de foregående årene. Skatteetaten har uttalt
at de forventer en moderat økning i konkursnivået utover høsten. Det tar tid fra mislighold oppstår, til foretak eventuelt havner i en konkursprosess. Skatteetaten hadde ved utgangen av august 2022 utestående krav fra ordningen for utsatte skatte- og avgiftskrav på 1,35 milliarder kroner. Til sammenligning var beløpet 2,24 milliarder ved forrige oppdatering i juni.
Frem til utgangen av september 2022 har økningen i antall konkurser sammenlignet med året før vært størst for Helgeland, som har gått fra 15 til 30 konkurser, etterfulgt av Tromsø med en økning fra 20 til 33. Bodø og Salten var eneste region med en nedgang i konkurser målt mot samme tid i 2021.
Det er innen bygg- og anleggsnæringen at landsdelen har sett flest konkurser så langt i år, etterfulgt av varehandelen. Dette bildet er uendret fra samme tid de tre foregående årene, med unntak av 2021, der det var nest flest konkurser i industrien. Dette gjenspeiler utviklingen vi ser på landsbasis. Tredje flest antall konkurser ser vi nå innen forretningsmessig tjenesteyting, og dette skiller seg fra nasjonal utvikling. Nasjonalt er det faktisk 87 prosent flere konkurser innen overnatting og servering sammenlignet med forretningsmessig tjenesteyting så langt i år.
I tillegg til konkursene blir noen foretak tvangsavviklet og tvangsoppløst. Disse tallene viser for øvrig ikke noen endring av betydning fra de foregående årene per september, verken for Nord-Norge eller på landsbasis. Faktisk er tallene for 2022 noe lavere sammenlignet med samme tid de to foregående årene.