Nord-Norges forhold til omgivelsene

Nord-Norge har samtidig klart seg godt sammenlignet med andre deler av Norge, mye takket være enorm etterspørsel og prisvekst for gass, olje, sjømat og metaller.

Verdens behov for mat, energi og metaller vil fortsatt sørge for god aktivitet for de nordnorske eksportbedriftene. Potensialet er likevel stort for å øke verdiskapingen basert på de råvarene som i dag eksporteres. I industrien er det mange prosjekter under realisering basert på dagens energitilgang, noe som vil bidra til den grønne omstillingen. Samtidig må all vareproduserende industri gjøre tiltak for å kutte klimagassutslippene fremover, gjennom investeringer i ny teknologi, logistikkløsninger og elektrifisering.

De største mottakerlandene for eksporten fra Nord-Norge er typiske bearbeidingsland, hvor mye er sjømat som går videre til andre markeder. Økt videreforedling av sjømat er et mål, og investeringene i ny teknologi kan økes for å bedre verdiskapingen i landsdelen fremfor i andre land.

Sikkerhet og beredskap har igjen blitt aktualisert som følge av krigen i Ukraina. Landsdelen har mye viktig infrastruktur, blant annet knyttet til energi, transport, forsvar og kommunikasjon. Samtidig er de geografiske avstandene store, og det er viktig at beredskapen dimensjoneres i forhold til trusselbildet. De foreslåtte forsvarsinvesteringene i Nord-Norge vil bidra på sikt, men det er fortsatt et betydelig behov for oppgradering av fysisk og digital infrastruktur.

Avhengigheten av Russland som handelspartner er ikke så betydningsfull, men konflikten har likevel hatt konsekvenser. Dette ser man tydeligst i Øst-Finnmark, som har hatt lang tradisjon for samarbeid og samhandling. For å trygge nasjonale interesser i nord er det viktig å opprettholde og styrke befolkning og sysselsetting.

Må tenke nytt for å øke tilgangen på arbeidskraft

Det er fortsatt mangel på arbeidskraft i Nord-Norge. Det stramme arbeidsmarkedet har klar sammenheng med at arbeidsinnvandringen har falt, og at mange flytter til andre deler av landet. Fortsetter utviklingen i samme tempo, understreker det betydningen av å få flere til å jobbe lenger og tilrettelegge for at flest mulig kan ta del i arbeidslivet, samtidig som effektiviteten økes.

For å snu utviklingen kreves det mye av samfunnet for å tilrettelegge for at flere står lenger i arbeid og inkludere de som står helt eller delvis utenfor. Dette er et langsiktig arbeid, men kan gi store gevinster i form av økt verdiskaping og bedret livskvalitet.

Befolkningens livskvalitet er en viktig indikator på samfunnsutviklingen. Som på mange andre områder er også livskvaliteten skjevfordelt. De med lav inntekt og arbeidsledige er overrepresentert blant de som forteller om lavere livskvalitet.

Bedre livskvalitet kan oppnås gjennom å delta i meningsfylte aktiviteter – for eksempel jobb, studier eller frivillig arbeid. Frivilligheten står fortsatt sterkt i landsdelen og skaper sosiale møteplasser og aktiviteter som passer for alle. Mange eldre deltar i frivillig aktivitet, men bidrar også med viktig kapasitet og kompetanse i arbeidslivet.

Det mangler ikke muligheter i arbeidsmarkedet, men det må tenkes nytt med hensyn til hvilke tiltak offentlig og privat sektor må gjennomføre. I det ligger det også å utvikle mer attraktive lokalsamfunn som har tilpassede bo-, utdannings-, kultur- og fritidstilbud.

Høy inflasjon påvirker folk og næringsliv

Rentehevinger og prisvekst det siste året har redusert husholdningenes kjøpekraft. Reallønnsnedgang og ytterligere rentehevinger vil redusere privat konsum og føre til lavere etterspørsel etter en del varer og tjenester.

Så langt har ikke dette gitt utslag i antall konkurser i landsdelen. Det er ventet at svekket etterspørsel vi påvirke konkurstallene i tiden som kommer. I andre deler av landet har man sett en økning i konkurser som følge av strømprisene. Dette har landsdelens næringsliv vært skånet for.

Historisk er det salget av dyre kapitalvarer som påvirkes først, men også etterspørsel etter reiser og restaurantbesøk kan bli rammet når mange husholdninger må prioritere hardere. Dette kan være dårlig nytt for reiselivet og utelivsbransjen, som har vært gjennom noen utfordrende år. Dette er også en sektor som er utsatt for internasjonale konjunkturer, hvor fallet i kjøpekraft har vært langt sterkere enn i Norge.

Svært høye priser på byggematerialer og økende renter har redusert husholdningenes etterspørsel etter nye boliger og hytter. Samtidig har det vært en nedgang i oppussing- og renoveringsprosjekter sammenlignet med under pandemien. Likevel er det utsiktene til mer moderate investeringsnivåer i offentlig og privat næringsliv som i størst grad kan gi lavere aktivitet i bygg- og anleggsbransjen fremover. Dette kan øke presset på allerede lave marginer, og denne aktiviteten er viktig for sysselsettingen i landsdelen. Samtidig får bygg- og anleggsbransjen stadig strengere krav til håndtering av klimapåvirkning.

Når det er utsikter til lavkonjunktur, er det enkelte grupper som er mer utsatt enn andre. Personer med lav inntekt, uten arbeid eller med ytelser fra Nav og studenter kan i større grad enn før få det vanskeligere og har i liten grad oppsparte midler å tære på. For å redusere utenforskapet vil være viktig å få flere inn i jobb og øke kompetansen, samtidig som de offentlige støtteordningene har nok effekt for å avhjelpe en krevende situasjon.