Festen er over, og usikkerheten øker

I januar var prognosene for global vekst i 2022 på 4,4 prosent, men det internasjonale pengefondet (IMF) gjorde en kraftig nedjustering av anslaget i juli, til 3,2 prosent. Gjennom hele året har prognosen for 2023 blitt nedjustert, og i oktober var det 2,7 prosent. Statistisk sentralbyrå (SSB) nedjusterte også sine vekstanslag i sin seneste økonomiske analyse, og det samme gjorde Norges Bank i årets tredje pengepolitiske rapport. Flere sjokk påvirket den globale økonomien: stigende inflasjon, nedstenginger i Kina på grunn av landets nulltoleransepolitikk overfor koronasmitte og ikke minst krigen i Ukraina. Årsaken til stigende inflasjon er sammensatt, men ekspansiv finanspolitikk, god kjøpekraft i husholdningene og rekordlave renter for å dempe virkningene av pandemien skapte høy etterspørsel og press i arbeidsmarkedet.

Sentralbankenes innstramming og renteøkninger, godt hjulpet av høy prisvekst på grunn av økte kostnader har bidratt til redusert kjøpekraft i husholdningene. Eurosonen er sterkt påvirket av krigen i Ukraina, med ekstrempriser på energi som følge av redusert gasstilførsel fra Russland. For å dempe de negative effektene satte en rekke land i verk tiltak. For eksempel ga både Sverige og Finlands myndigheter betydelige likviditetsgarantier for å hindre en ny finanskrise.

Forventningene om global økonomisk vekst på nivåene før pandemien har definitivt endret seg, og på mange måter er festen over. Høsten 2022 er usikkerheten høy, og stadig flere faktorer påvirker utviklingen i negativ retning. Krigen i Ukraina og virkningene av sanksjoner og forsyningsproblemer vil fortsatt spille en viktig rolle i Europa og Norge det nærmeste året, men hvor stort og varig dette blir, er det vanskelig å gi et klart svar på. På kort sikt ventes det høy inflasjon og flere rentehevinger fra sentralbankene. Det vil igjen påvirke etterspørselen etter varer og tjenester og dempe aktiviteten i næringslivet.

Sannsynligheten for resesjon øker i både Eurosonen og Storbritannia, og USA har allerede to kvartaler med fall i BNP. Varierende anslag for hvor lang tid det tar til situasjonen bedres, viser at usikkerheten er større enn på lenge. En annen faktor som påvirker utviklingen, er klimaendringene, som dette året har vist at det er nødvendig med mer kraftfulle tiltak. Paradokset er at selv om eksempelvis krigen i Ukraina kan drive omstillingen raskere fremover, fører den samtidig til energiknapphet og på kort sikt til bruk av mer forurensende energikilder. Selv om det forhåpentligvis blir kortvarig, viser det hvilke dilemmaer beslutningstakere i mange land står overfor, og utsiktene tyder på at situasjonen vil bli uoversiktlig de nærmeste årene.