De totale utslippene fra landsdelen var på 6 millioner tonn CO2-ekvialenter i 2020. Da inkluderes også utslipp fra offshore petroleumsinstallasjoner for å gi et mest mulig komplett bilde. Utslippene var en god del lavere enn de tre foregående årene, der nivåene var mellom 6,5 og 6,7 millioner tonn.
Rapporter
Sektorene som står for landsdelens klimagassutslipp
Næringsstrukturen i landsdelen med betydelig industri og petroleumsvirksomhet gir store utslipp i form av klimagasser. I tillegg gir spredt befolkning og eksportorienterte næringer vesentlige utslipp som følge av at transportbehovet er stort.
Et fåtall industrianlegg står for en stor andel av landsdelens utslipp
Industrien i landsdelen hadde utslipp til luft på om lag 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, om lag 20 prosent av de nasjonale utslippene fra industrien. Industrien var også den største sektoren i landsdelen målt i utslipp, med om lag 43 prosent av totalen i 2020.
Hva er klimagassutslipp og CO2-ekvivalenter?
Klimagassutslipp er ikke bare CO2 (karbondioksid), men mange ulike gasser. De forskjellige gassene har ulik effekt på klimaet. Ett tonn lystgass (N2O) har for eksempel 298 ganger så stor effekt på klimaet som ett tonn CO2. For å få sammenlignbare tall i klimagassregnskap bruker man GWP-verdien (Global Warming Potential) på de ulike gassene og regner om til tilsvarende mengde CO2.
GWP-verdien er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkningen på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen, sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av ulike klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter.
I 2020 ble produksjonen ved Hammerfest LNG stanset etter en brann på anlegget i september, noe som reduserte utslippene i landsdelen. Av andre store utslippskilder i industrien finner man smelteverkene Alcoa Mosjøen, Elkem Rana og Salten, og Finnfjord.
Det er laget en egen sak på KBNN om utslipp fra landindustrien.
Venter utslippsreduksjon i sjøfarten
Den nest største utslippssektoren etter industrien var sjøfarten, med 1 million tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Passasjertransporten (ferger, hurtigbåter og cruiseskip) var den største kilden til utslipp innen sjøfart. Om noen år ventes det en effekt av at offentlig sektor i større grad etterspør lav- og nullutslippsløsninger for passasjertransport til sjøs.
Ved mange havner i landsdelen bygges det nå ut infrastruktur for landstrøm til fartøy. Kystverket har laget en oversikt over havner som tilbyr alternative drivstoff for skipsfarten. For å redusere utslipp fra landsdelen er det viktig at man får mer av fiskeflåten over på mer klimavennlige løsninger. Så langt har det i hovedsak vært de største fiskefartøyene som har gått over til batterihybride løsninger, men gjennom kompensasjonsordningen for CO2-avgift forventer myndighetene at overgangen til mer klimavennlig drift vil gå raskere.
Elektrifisering gir lavere utslipp fra offshorefelt
Offshore petroleumsaktivitet sto for rundt 15 prosent av utslippene fra landsdelen. Goliat er en av installasjonene på norsk sokkel som har lavest utslipp. Dette er samtidig den eneste installasjonen i landsdelen som er elektrifisert. Produksjonsskipene Norne og Skarv sto for de største utslippene, fulgt av den langt nyere plattformen Aasta Hansteen.
Den kommende Wisting-plattformen i Barentshavet er også planlagt med strøm fra land.
Størst reduksjon i utslipp onshore
Offshoreaktiviteten omfatter offshore petroleumsfelt og sjøfart, mens onshore inkluderer all landbasert virksomhet inklusiv luftfart. Som nevnt tidligere henger utviklingen i stor grad sammen med aktiviteten i næringslivet, og mye av utslippsreduksjonen i 2020 kan forklares med virkninger av pandemien (hvor virksomheter stengte ned produksjonen, eller som en effekt av redusert reisevirksomhet) og brannen og påfølgende nedstengning av Hammerfest LNG.
Utslipp av klimagasser (tonn CO2-ekvivalenter) fra aktivitet på land og offshore.
Ser man på perioden frem til 2020 har det vært en svak positiv utvikling i form av reduserte utslipp onshore. Mye av reduksjonen er det industrien som har stått for. Redusert bruk av fyringsolje og økt andel elbiler har også hatt en positiv effekt på utslippstallene. Det er også mindre utslipp fra avfallsdeponier. Sistnevnte skyldes myndighetenes krav til oppsamling av metangass.
Lønner seg å redusere utslipp
Mesteparten av utslippene fra olje- og gassutvinning, industrien og luftfarten er kvotepliktige, det vil si at de omfattes av EUs kvotesystem (EU ETS). Disse kvotene har blitt kostbare og forventes å øke ytterligere i pris i årene som kommer. Prisøkningen forklares med at EU reduserer mengden kvoter med 2,2 prosent årlig. Nå foreslår EU å øke den årlige reduksjonen til 4,2 prosent. Med færre kvoter vil det bli dyrere for en virksomhet å slippe ut klimagasser. Det vil derfor lønne seg mer å redusere utslipp.
Mange kvotepliktige bedrifter i industrien får tildelt en del CO₂-kvoter gratis, slik at de ikke skal risikere å tape mot konkurrenter som holder til i områder hvor de slipper å betale for utslippene sine. Utslipp utover dette må bedriftene kjøpe kvoter for. Av de kvotepliktige utslippene i 2020 hadde industrien fått tildelt kvoter som utgjorde om lag 70 prosent av dem. De fleste virksomhetene hadde dermed utslipp som var høyere enn tildelte kvoter. Unntakene var Norcem Kjøpsvik og Yara Glomfjord, som begge hadde lavere utslipp enn tildelte kvoter.
Eksempelvis hadde Finnfjord kvotepliktige utslipp på 288.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2021, mens de var tildelt kvoter på 208.000 tonn. Differansen på 80.000 tonn måtte de kjøpe klimakvoter for. Dersom Finnfjord hadde kjøpt kvotene til gjennomsnittsprisen i 2021 (rundt 55 euro per tonn), utgjorde dette over 40 millioner kroner.
Oljebransjen betaler både CO2-kvotepriser og en særnorsk CO2-avgift. Per i dag er disse til sammen på rundt 1.100 kroner tonnet. Utslippene fra de fire offshoreinstallasjonene i landsdelen hadde dermed en kostnad på over 700 millioner kroner i 2021.
Prisen på utslipp av CO2 har økt kraftig de siste årene. Ved inngangen til 2021 var prisen like under 35 euro per tonn, mens den var nærmere 90 euro mot slutten samme år. I 2022 var det store svingninger i prisen. Litt ut i oktober handles en kvote igjen for under 70 euro, men for å få ned utslippene forventes det på sikt høyere priser.