Tiden med rekordlave renter er over, og som sentralbanker i flere andre land har også Norges Bank satt opp styringsrenten og varslet ytterligere økninger. Utsikter til strammere finanspolitikk, og fortsatt krig i Ukraina har svekket vekstutsiktene. Høye priser og økte renter reduserer kjøpekraften og vil redusere etterspørselen i Norge. Dette betyr at den norske økonomien er på vei inn i en lavkonjunktur. De siste anslagene tilsier en reallønnsnedgang i år og til neste år, og økt arbeidsledighet. Norges Bank anslår i sin siste prognose en rentetopp ved utgangen av 2023, og deretter svakt fallende renter.
I Norge er husholdningenes gjeldsbelastning høy. Den høye gjelden i forhold til inntekt og boligverdi er en sårbarhet. Lav rente over lang tid er en vesentlig forklaringsfaktor bak boligprisveksten. En betydelig vekst i rentenivået kan føre til fall i boligprisene.
Norsk næringsliv er preget av høyt aktivitetsnivå, men usikkerheten har økt betydelig. Dette skyldes en rekke faktorer, men krigen i Ukraina og svekkede vekstutsikter globalt påvirker også norsk økonomi sterkt. Rekordhøye energipriser, økte råvare- og fraktekostnader har svekket inntjeningen i mange bedrifter. Dersom mange husholdninger må redusere sine kjøp av varer og tjenester samtidig, kan det få store negative ringvirkninger i økonomien.
Inflasjonsveksten i Norge er bredt sammensatt, med spesielt stor 12-månedersvekst de siste månedene. Det som har hatt størst betydning, er prisvekst på matvarer, strøm og drivstoff, og prisene har økt for både norske og importerte varer og tjenester. Prisveksten ventes å dempes, men det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til hvordan for eksempel strømprisene blir fremover.