Innvandrere opprettholder befolkningen

Innvandrere som har bosatt seg i Nord-Norge har kompensert for utflytting, og bidratt med viktig kompetanse og arbeidskraft i en rekke næringer. Samtidig er det positivt å se at de i stadig større grad har blitt værende i landsdelen når de først har flyttet hit.

Fortsatt liten befolkningsendring

Etter en periode med sammenhengende folkevekst i Nord-Norge fra 2008, snudde utviklingen i 2019. Foreløpige tall viser en liten vekst i 2022. Andelen bosatte innvandrere i Nord-Norge er nær doblet i samme periode, og befolkningsveksten kan i stor grad tilskrives at innvandring mer enn kompenserte for fraflytting.

Landsdelen hadde størst årlig innvandring mellom 2012 og 2016, før den avtok. Dette er likt som i Norge og skyldes både konjunktursvingninger og at landene i Europa også kjemper om de samme innvandrerne. Andelen innvandrere i landsdelen var i overkant av 11 prosent ved utgangen av andre kvartal 2022. Om lag 45 prosent av disse var fra EU-landene, med Polen, Litauen og Sverige som de tre største.

Ved utgangen av andre kvartal 2022 bodde det tett på 482.500 personer i Nord-Norge. På ett år økte folketallet med litt under 300 personer, og dette skyldtes en ganske kraftig tilvekst på over 550 personer i andre kvartal 2022.

Årskullene blir mindre – de største kullene blir eldre

Om man ser på endringen i demografien i landsdelen, så har hvor mange som ble født det enkelte år (årskullene), størst betydning. Etter midten av 1970-årene ble årskullene mindre de neste ti årene, men ble deretter større frem til årtusenskiftet. De store årskullene er nå i alderen 50–60 og 20–35 år. Som et eksempel skyldtes omtrent hele reduksjonen av aldersgruppen 40–49 år mellom 2021 og 2022 at 1972-kullet ble 50 år og gikk inn i en annen aldersgruppe.

Hadde det ikke vært innvandring, ville vi blitt færre

Den klart viktigste årsaken til befolkningsvekst de tre siste kvartalene var høyere nettoinnvandring enn netto innenlandsk utflytting. Samtidig var fødselstallene igjen tilbake på nivåene før pandemien, med fødselsunderskudd.

Sortert på landbakgrunn står ti land for litt over halvparten av innvandrerne som var bosatt i landsdelen ved starten av 2022. Om lag 20 prosent av disse personene har nå bodd i Nord-Norge mer enn 15 år. Det var flest bosatte fra Polen og Litauen, og fem EU-land blant de ti. Det er et tydelig skille mellom Polen og Litauen, og Sverige, Tyskland og Finland, der personer fra de tre siste har bodd lenger i landsdelen. Dette skyldes at Polen og Litauen ble en del av EU først i 2004, og dermed da ble omfattet av reglene for fri bevegelse for personer. Blant de øvrige fem landene er det personer fra Russland som utmerker seg med at nesten halvparten har bodd lenger enn 15 år i landsdelen.

Andelen innvandrere som fortsatt bor i landsdelen, synker over tid. Det kan det være flere årsaker til, for eksempel fraflytting og død. Utviklingen er likevel positiv, og trenden er at innvandrerne blir mer bofaste. Arbeid og familiegjenforening er de to viktigste årsakene til innvandring og gjør at tilknytningen til landsdelen er sterkere over tid enn for eksempel flyktninger og de som kommer for utdanning.

Etter et lite oppsving i fødselstallene i 2021 ser det foreløpig ut til at trenden med små årskull vil fortsette. I takt med aldrende befolkning vil sannsynligvis innvandring fortsatt spille en avgjørende rolle i å opprettholde eller øke folketallet de kommende årene.