Klimautfordringene tiltar

Årets hetebølger og tørke i Europa, Kina og USA, flommer i Pakistan og Australia, og vedvarende tørke i deler av Afrika siden 2020 er ekstreme hendelser som knyttes til menneskeskapte klimaendringer. Dette har igjen påvirket global mat- og energiproduksjon. I FNs siste delrapport understrekes behovet for umiddelbare og kraftige utslippskutt i alle sektorer om den globale oppvarmingen skal reduseres. Det internasjonale energibyrået (IEA) publiserte i 2021 et veikart mot nullutslipp innen 2050, som viser hvilke radikale tiltak som må til.

Frem til nå har utslippene har vært svært ulikt fordelt, der de 10 prosent rikeste husholdningene har stått for opp mot 45 prosent av de forbruksbaserte utslippene globalt.

Det positive som har skjedd de siste ti årene, er at kostnadene på mange lavutslippsteknologier har falt kraftig, noe som vises gjennom økt produksjon av solenergi og antall elbiler. Samtidig har klimapolitikk og lovverk blitt utviklet, og stadig flere nasjoner fastsetter mål om å redusere klimagassutslippene. I oktober lanserte Biden-administrasjonen sin første nasjonale sikkerhetsstrategi, med betydelig større vekt på Arktis og klima enn tidligere. Det gjenstår imidlertid mye for at målene skal nås, og det haster med å gjennomføre effektive tiltak.

I 2021 var andelen ikke-fossil energi i verden 23 prosent, som betyr at olje, kull og naturgass fortsatt er de dominerende energikildene. Det globale forbruket av naturgass har økt jevnt siden midten av 1960-årene, og for 2021 utgjorde det 22,5 prosent av energiforbruket. Om man snevrer dette inn til Europa, utgjorde naturgass 25 prosent av EUs energimiks i 2021. Hele 40 prosent av denne gassen ble importert fra Russland, og den kraftige reduksjonen som følge av krigen i Ukraina førte til en energikrise. Denne ble forsterket av at tørken i sommer reduserte produksjonen av både vann- og kjernekraft, sistnevnte på grunn av mangel på kjølevann. Disse eksemplene viser med all tydelighet hvor sårbare energisystemene kan være. Selv om det ikke pågikk leveranser gjennom gassledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen, førte de antatte sabotasjene i september til økt oppmerksomhet rundt sikkerheten rundt kritisk infrastruktur. Gassprisene steg kraftig gjennom året, og når øvrig kraftproduksjon var svekket, bidro det til høye strømpriser i Europa.

EUs plan for å øke produksjonen av fornybar kraft (RePowerEU) har til hensikt å akselerere omstillingen av energiproduksjonen og vil også bidra til reduserte klimagassutslipp. Det er imidlertid en krevende situasjon å stå i, da både husholdninger og næringslivet sliter som følge av de høye strømprisene. Energimangel har for eksempel ført til at planlagt utfasing av kullkraftproduksjon er skjøvet ut i tid, og at det investeres mer i mottaksanlegg for naturgass. Dette har også gitt noe høyere CO₂-utslipp, samtidig som prisen på CO₂-kvoter er på et høyt nivå. Summen av alle disse negative effektene ventes imidlertid å dempes over tid, mens omstillingen vil skyte mer fart.