Færre bedrifter i Nord-Norge vektlegger klimarisiko i sine strategiske valg. Økonomisk usikkerhet fører til mindre fokus på klimakrisen.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Fem hovedfunn om klimarisiko og EU-taksonomien
1. Andelen i 2023 som mener klimarisiko har betydning for bedriftens strategiske valg er det laveste som er målt i Forventningsbarometeret.
2. Tre av fire bedrifter avfeier temaet som 'ikke relevant' – eller vil ikke påvirke investeringsbehovet 'i det hele tatt'. Resultatet gir en klar pekepinn om at investeringene som følge av klimarisiko vil gå ned i de neste 12 månedene.
3. Fokuset på klimarisiko er størst i virksomheter innen fiskeri og akvakultur. Dette kan forklares ved at endringer i havtemperatur og fiskens vandringsmønster kan ha direkte konsekvenser for virksomhetene.
4. Andelen som kjenner til EU-taksonomien mer enn fordobles fra i fjor til i år. Én av tre bedrifter i landsdelen bekrefter kjennskap til klassifiseringssystemet.
5. Holdningene til mulige konsekvenser av EU-taksonomien er svært blandet. Flere ser på systemet med oppgitthet, mens andre aksepterer at det er kommet for å bli. Dessuten er det også en stor andel som ser konsekvensene av EU-taksonomien som et potensiale for sin bedrift.
Klimaendringer med tilhørende konsekvenser er et stadig aktuelt tema i 2023, i et nasjonalt og globalt perspektiv. Til tross for dette ser vi en nedgang fra fjor til i år i andelen nordnorske bedrifter som sier at de tillegger klimarisiko en betydning i sine strategiske valg fremover.
Andelen i år som mener klimarisiko har betydning for strategiske valg er det laveste som er målt i Forventningsbarometeret.
Også innenfor offentlig sektor finner vi det samme bilde.
Utviklingen kan forklares med at i tider med stor økonomisk usikkerhet, slik næringslivet opplever i dag, rettes fokuset mer mot å sikre trygg omsetning og et sunt kostnadsnivå.
Svært forenklet kan klimarisiko deles inn i to hovedkategorier:
Fysisk risiko: Dette inkluderer de direkte effektene av klimaendringer, som ekstremværhendelser (stormer, flom, tørke), havnivåstigning og endringer i temperaturer og nedbørsmønstre. Fysisk risiko kan påvirke menneskers liv, eiendom, infrastruktur, naturressurser og økosystemer. For bedrifter kan dette medføre skader på eiendom og infrastruktur, avbrudd i forsyningskjeder og endringer i ressurs- og energitilgjengelighet.
Overgangsrisiko: Dette refererer til risikoen forbundet med overgangen til en lavkarbon- og klimatilpasset økonomi. Overgangsrisiko inkluderer endringer i politikk og reguleringer, teknologiske fremskritt, markedsendringer og endringer i kundenes og investorenes preferanser. For bedrifter kan overgangsrisiko innebære endringer i markedspriser, omdømmerisiko, behovet for å investere i ny teknologi og infrastruktur, og tilpasning til nye regulatoriske krav.
Forståelse og håndtering av klimarisiko er viktig for bedrifter, investorer, myndigheter og samfunnet som helhet, ettersom det bidrar til å identifisere og redusere negative konsekvenser, samtidig som det åpner for nye muligheter og forretningsmodeller i en bærekraftig økonomi.
Hvilken betydning har klimarisiko for virksomhetens strategiske valg fremover?
Interessen for klimatiltak synes derfor nedtonet. Når vi spør om hvilken klimarisiko bedriftene konkret kan utsettes for, er reaksjonene en blanding av mer generelle følger rundt klimaendringer (høyere temperaturer, varmere hav), men også en negativ tilnærming til hele problemområdet i seg selv.
«Klimagalskapen er ødeleggende for all bærekraftig, lønnsom drift. Galskapen med å legge ned gasskraftverket på Melkøya i Hammerfest, som gjør at det ikke lenger er nok kraft i Finnmark, i hvert fall ikke til en bærekraftig pris!»
I tillegg ser man en økonomisk bakside som truer på sikt:
«Uholdbare reisekostnader, uholdbare drivstoffkostnader, andre mulige miljøbegrensninger som kan påvirke oss negativt»
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Blant de 50 prosentene som mener det faktisk har en viss betydning for strategiske valg, begynner flere å innse at de må akseptere ulike tiltak, og noen ser også positivt på utviklingen:
«Klimautfordringer representerer en mulighet for oss, da vi kan tilby tjenester knyttet til klima og bærekraft».
Figuren under viser resultatet innenfor hver av de fem næringene. Størst betydning har klimarisiko innenfor fiskeri og akvakultur, der endringer i havtemperatur og fiskens vandringsmønster kan få store virkninger for næringen. Samtidig har det vært ustabile resultater for denne bransjen i perioden, slik at bildet ikke er entydig over tid. Færrest virkninger signaliseres innenfor bygg og anlegg, der for eksempel strengere krav til energieffektivisering i boliger allerede har vært et gjeldende krav.
Hvilken betydning har klimarisiko for virksomhetens strategiske valg fremover? Svarene fordelt på næring.
Variasjonen i hvorvidt bedriften tar strategiske hensyn til klimarisiko avviker mer mellom næringer enn mellom bedriftsstørrelse eller hvor bedriften er plassert. Svarmønsteret blant både små og store bedrifter, og Troms og Finnmark og Nordland er påfallende likt.
Kan dette bildet av at klimarisiko ikke har så voldsomt store konsekvenser, tyde på at alvoret og tiltakene så langt ikke har vært av inngripende karakter? På den måten er det lettvint å si at klimarisiko kun har ‘noe’ betydning for ens egen virksomhet. Dette til tross for at vi vet at leverandørnæringen vil få kundekrav om at de må ta klimarisikohensyn. Tallene tyder på at næringslivet i landsdelen er blitt mer avventende, og utsetter potensielle bekymringer for økte fremtidige krav.
På spørsmålet om bedriftene vil la fremtidige investeringer bli påvirket av klimarisiko, ser vi at det kun er én av fire bedrifter som svarer bekreftende.
Vil klimarisiko påvirke virksomhetens investeringer i 2023?
Resultatet støtter inntrykket fra svarene som gjaldt de strategiske valgene. Også her ser vi at betydningen av klimarisiko synes nedtonet i 2023. Kun marginale to prosent svarer at klimarisiko vil påvirke i 'betydelig grad' – mens tre av fire bedrifter avfeier temaet som 'ikke relevant' eller vil ikke påvirke investeringsbehovet 'i det hele tatt'. Resultatet gir en klar pekepinn om at investeringene som følge av klimarisiko vil gå ned i år.
Foto: Michael Ulriksen for kbnn:
Kan klimarisiko skape nye markedsmuligheter for virksomheten – eventuelt hvilke?
Spørsmålet er stilt til alle bedrifter, uavhengig av deres standpunkt omkring strategiske valg eller investeringer. Ikke overraskende velger rundt 85 prosent å ikke besvare spørsmålet – da det oppleves irrelevant.
Blant de resterende som faktisk gir et konkret svar, er det delte meninger, og mange svarer direkte 'nei, ingen muligheter'.
«Hele det grønne skiftet er en fiasko»
«Absolutt ingen, og jeg tror ikke på klimarisiko»
Men noen har konkrete innspill, og tolker klimarisiko i positiv forstand:
«Vi ser muligheter for utvidede tekniske leveranser mot energibesparende tiltak og fornybar energi»
«Konsulentvirksomhet rettet mot klimarisiko, investeringer i grønn teknologi, endringer i transportformer»
«Mer oppmerksomhet på bærekraftige byggematerialer»
Likevel er det under ti prosent av alle som har deltatt i undersøkelsen som kommer med denne typen innspill. Igjen bekreftes inntrykket av at store deler av næringslivet i Nord-Norge ikke er særlig opptatt av klimarisiko.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
EU-taksonomien – spiller det noen rolle?
Konsekvensene av EU-taksonomien har blitt mer relevante for næringslivet siste året, ikke bare i Nord-Norge, men på landsbasis. Derfor er det ikke overraskende at andelen som svarer at de kjenner til denne bestemmelsen, mer enn fordobles fra i fjor til i år. Én av tre bedrifter i landsdelen svarer at de har kjennskap til EU-taksonomien. Tilsvarende tall finner vi også innenfor offentlig sektor.
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som skal bidra til et nullutslippssamfunn innen 2050. Taksonomien skal gjøre det enklere for investorer å forstå hvordan bedrifter jobber med klimarisiko og bærekraft, og systemet forventes å endre kapitalstrømmene i Europa. Klassifiseringssystemet vil skape oversikt over hvilke aktiviteter som er bærekraftige, og hva bedrifter foretar seg i tråd med globale mål for klimarisiko og bærekraft.
Ordningen kan få inngripende virkninger på bedriftenes strategier og investeringer. For noen er det en trussel, for andre er det en mulighet. Meningene er påfallende delte.
Andel med kjennskap til EU-taksonomien.
I fjor var det store forskjeller mellom bransjenes kjennskap. I år er det mindre forskjeller mellom næringene. Dette skyldes nok en større medieoppmerksomhet og at systemet har fått et konkret innhold, som både befolkning og næringsliv må forholde seg til.
Resultatene viser at det er en generell utfordring eller mulighet på tvers av type virksomheter. Nedgangen innenfor Fiskeri og akvakultur er vanskelig å forklare utover at det er et begrenset antall intervjuer, og feilmarginene derfor kan være store. Nivået var uansett svært høyt i forrige måling, men kan ha vært situasjonsbetinget, som for eksempel tidspunktet for undersøkelsen.
Bedriftsstørrelse har en større betydning. Lavest kjennskap finner vi blant enkeltpersonsforetak, mens den – noe usystematisk – øker desto flere ansatte bedriftene har. Bildet virker umiddelbart logisk: Større bedrifter som blir mest berørt av EU-taksonomiens retningslinjer, er også mest oppmerksomme på systemet.
Bedriftene har videre blitt spurt et åpent spørsmål om de «… kort kan beskrive taksonomiens betydning for din virksomhet?»
Rundt 40 prosent gir positive eller nøytrale tilbakemeldinger.
«Det er potensiale for økt kundemasse»
«Strategi som også innebærer valg av bærekraftsmål som passer vår virksomhet. Bruker taksonomien til å finne løsninger for våre medlemmer.»
Like mange svarer at systemet ikke vil få noen spesiell betydning, og at dette bruker man ikke tid og krefter på.
Foto: Mats Gangvik for kbnn:
«Vi bryr oss ikke»
«Liten innvirkning på bedriften direkte (foreløpig), men leveransene til enkelte kunder endres.»
De resterende 20 prosentene svarer direkte negativt, og for enkelte er EU-taksonomien en trussel. Her er responsen direkte og tydelig.
«Dette betyr avvikling av kystfisket, da det ikke er mulig med kun null-utslippsbåter»
«Dette føyer seg inn i rekken av forordninger som er konstruerte for at noen skal tjene enorme beløp på noe som ikke er oppnåelig.»
Bildet og tilbakemeldingene er dermed svært blandet: Fra de som er oppgitte over systemet til de som aksepterer at EU-taksonomien er kommet for å bli. Det er også en stor andel som ser et potensial for sin bedrift. For mange av disse er det å være opptatt av bærekraft i seg selv en positiv drivkraft for holdningen.
