Attraktive Nord-Norge: Hva skal til for at folk skal ønske å bosette seg i Nord-Norge?

Det er behov for mange ulike tiltak for å imøtekomme innbyggernes behov og gjøre Nord-Norge til en attraktiv landsdel å bo i. Men det aller viktigste er arbeidsplasser.

Attraktive nord norge tiltak behov forskjell kbnn jan 2024
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:

Arbeidsplasser, bolig, skatter og avgifter, reising, barnehage og skole anses som viktig for at folk skal bli boende eller flytte til Nord-Norge. Temaene sier noe om hva som er viktig for å gjøre bostedene i Nord-Norge attraktive og bo i, og kan gjenspeile de lokale debattene og media sitt fokus.

Om undersøkelsen
  • Undersøkelsen er utført høsten 2023 og fokuserer på flyttemotiver, respondentenes tanker om bostedet sitt, fremtidsutsikter og flytteplaner og hvorfor de ønsker å flytte.
  • Undersøkelsen inneholder både åpne og lukkede spørsmål og er rettet mot personer i alderen 15-65 år.
  • Spørreundersøkelsen er i hovedsak rettet mot befolkningen i Nord-Norge og har 2.400 respondenter.
  • I tillegg er det gjort et utvalg blant befolkningen i Sør-Norge (1.000 respondenter) for å kunne synliggjøre geografiske forskjell i svarene.
  • Utvalget til undersøkelsen i Nord-Norge er trukket stratifisert etter fylke. Det vil si at det er trukket like mange personer fra Finnmark, Troms og Nordland.
  • Det endelige utvalget er vektet etter kjønn, alder og fylke, slik at det er representativt for befolkningen i Nord-Norge.
  • Utvalget i Sør-Norge er trukket stratifisert etter sentralitet (se infoboks om sentralitet), slik at det er trukket like mange personer fra hver sentralitetsklasse.
  • Det endelige utvalget fra Sør-Norge er vektet etter sentralitet, kjønn og alder.
  • Telemarksforsking er ansvarlig for planlegging og analyse av undersøkelsen, mens datainnsamlingen er gjennomført av Norstat.
Sammendrag

Arbeidsplasser er det som er aller viktigst for at noen skal ønske å bosette seg eller bli boende i en kommune i Nord-Norge. Både «arbeidsplasser» og «flere arbeidsplasser» nevnes av svært mange av respondentene i undersøkelsen. Arbeidsplasser nevnes spesielt ofte av menn, innbyggere i Nordland, personer i alderen 50-65 år, personer som bor i de mest usentrale kommunene og blant de som ikke har flytteplaner.

Det er tydelig at bolig også er et sentralt tema for innbyggerne i Nord-Norge. Her nevner mange «flere boliger» og «lavere boligpriser». Dette gjelder særlig innbyggere i Troms, personer i alderen 30 til 49 år, og personer som bor i mer sentrale kommuner i Nord-Norge som er opptatt av bolig.

Skatter og avgifter er et annet tema som hyppig kommer opp. «Lavere skatt» er en av frasene som oftest nevnes av respondentene. Skatt og avgifter ser ut til å være særlig viktig for menn, personer som bor i Finnmark og personer i alderen 40 til 49 år.

Flypriser og reisemuligheter, uttrykt som «billigere reiser» og «billigere flybilletter», anses også som viktig for at noen skal ønske å bosette seg eller bli boende i nord. Særlig respondenter i Finnmark og de med flytteplaner fremhever reisekostnader og flypriser ofte.

Avslutningsvis er skole og barnehage også viktige temaer. «Gratis barnehage» nevnes av mange, særlig ofte av kvinner. Også blant respondenter uten flytteplaner fremheves barnehage og skole som viktig.

Arbeidsplasser og skatt er viktige i Nord-Norge

Hva gjør Nord-Norge til et attraktivt sted å bo? Hva mener innbyggerne i Nord-Norge om hva som kan bidra til å holde på og tiltrekke nye innbyggere til landsdelen?

Vi ser at «arbeidsplasser» er det ordet som brukes mest når det gjelder bidrag til bosetting i Nord-Norge.

De hyppigst brukte ordene i de åpne svarene.

Ordsky 1

«Arbeidsplasser» er nevnt nærmere 300 ganger blant de 2.403 respondentene, noe som indikerer at dette er det viktigste temaet blant innbyggerne i Nord-Norge.

At jobb er viktig for bosetting i landsdelen ble også funnet i samme undersøkelse, der jobb og karrieremuligheter var en av de viktigste grunnene til at folk valgte å flytte til sitt nåværende bosted. «Tilbud», «boliger», «skole», «jobb», «barnehage», «sykehus», «fritidstilbud», «jobbmuligheter» og «kulturtilbud» er blant de mest brukte ordene og anses som viktige for at folk skal ønske å bosette seg eller bli boende i nord.

For å forstå mer om sammenhengen ordene nevnes i, har vi sett på de to ordene som oftest nevnes sammen. «Flere arbeidsplasser», «lavere skatt», «flere boliger», «lavere boligpriser», «billigere reiser», «billigere flybilletter» og «gratis barnehage» er blant de vanligste kombinasjonene av ord.

De hyppigst brukte ordene som forekommer sammen.

Ordsky 2

Dette viser at innbyggerne synes det er viktig at det finnes mange og ulike arbeidsplasser, og at lavere skatt og reise, lavere boligpriser og gratis barnehage kan ha betydning for om noen skal bli boende eller bosette seg i en kommune i nord.

Resultater fra den samme undersøkelsen viste at folk i nord er mindre fornøyde med reisekostnadene sammenlignet med folk i sør som bor på samme sentralitetsnivå, og dette bekreftes dermed ved at «billigere reiser» og «billigere flybilletter» er ord som fremheves av mange av respondentene.

Kvinner snakker om barnehage – menn snakker om arbeidsplasser

Folk som befinner seg i ulike livsfaser eller bor på ulike steder kan ha forskjellige syn på hva som skal til for å tiltrekke seg folk til et bosted. Ulike ordskyer undersøker derfor om det er forskjeller i ordbruk basert på kjønn, alder, fylke, sentralitet og flytteplaner.

Ordskyen viser en sammenligning av ordfrekvenser mellom kvinner og menn og lar oss identifisere ord som er mer fremtredende blant kvinner eller menn. De blå ordene er tilknyttet kvinner, mens de røde ordene nederst i figuren er mer fremtredende blant menn. Resultatene viser at det er en viss kjønnsforskjell.

Kvinner i Nord-Norge nevner oftere ord knyttet til barn og unge, samt økonomi, mens menn oftere nevner ord knyttet til arbeidsplasser, skatter og avgifter, samt kultur og fritid.

De hyppigst brukte ordene blant kvinner og menn.

Ordsky 3

Ordskyen sier noe om hvilke ord som er mest fremtredende, men den sier ikke noe om hvorvidt variasjonen mellom de ulike gruppene er reell og ikke kan skyldes tilfeldigheter. Figuren nedenfor viser hvilke ord som er mest sannsynlig å assosieres med kvinner eller menn. Positive verdier indikerer at begrepene er mer karakteristiske for menn, mens negative verdier indikerer at begrepene er mer karakteristiske for kvinner.

Ord som «avgifter», «satse», «utgifter», «idrett» og «tilgang» er betydelig mer sannsynlige å bli nevnt av menn når det gjelder hva som skal til for at flere ønsker å bosette seg eller bli boende på deres bosted. Derimot er begreper som «gratis», «økonomiske», «barnehage», «barn» og «voksne» betydelig mer karakteristiske for kvinner.

Variasjon i ordbruk mellom kvinner og menn.

Mer opptatte av bompenger og boligpriser i Troms

Svarene varierer også avhengig av hvilket fylke respondentene bor i. Blant personer fra Finnmark er ordene «skatt», «sykehus», «studielån» og «reisekostnader» mest fremtredende, mens respondenter fra Troms oftest nevner «boligpriser», «avgifter», «bompenger» og «boliger». «Arbeidsplasser», «kultur», «skole» og «tilbud» nevnes oftest av respondenter fra Nordland.

De hyppigst brukte ordene blant respondentene avhengig av fylke.

Ordsky 4

Kan variasjonen mellom fylkene skyldes tilfeldigheter? Er det noen ord som er tydeligere assosiert med personer fra Nordland enn personer fra Finnmark eller Troms? Vi kan anta at de ordene som karakteriserer personene i de ulike fylkene kan gjenspeile debatten i media og lokale forhold som gjør at enkelte ord peker seg ut.

Figuren under viser hvilke ord som er mer karakteristiske for personer fra Nordland enn for personer fra de andre fylkene, og der kan vi se at «arbeidsplasser» og andre elementer knyttet til kultur og fritid peker seg tydelig ut. Bodø er kulturhovedstad i 2024, og dette kan ha påvirket respondentenes oppfatninger i fylket, og dermed gjøre at ord knyttet til kultur peker seg ut som spesielt karakteristiske for disse respondentene.

De mest karakteristiske ordene for respondenter fra Nordland.

Personer fra Troms er signifikant mer sannsynlige til å nevne følgende ord: «Bompenger» og «boligpriser» er særlig karakteristiske for personer som bor i Troms, og nylig har bompenger blitt innført i Tromsø, noe som har skapt stor debatt. Boligbygging og boligpriser er også aktuelle temaer i dette fylket, og kan forklare hvorfor disse ordene nevnes i større grad av personer i Troms sammenlignet med de andre fylkene.

De mest karakteristiske ordene for respondenter fra Troms.

Mens noen ord er mer sannsynlige å bli nevnt av innbyggere i Finnmark enn i de andre fylkene. «Skatt» peker seg ut som et viktig ord for personene fra Finnmark. Finnmarksfradraget, som gis til personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms, er dermed plausibelt å fremheve som viktig for at noen skal ønske å flytte til eller bli boende i fylket.

De mest karakteristiske ordene for respondenter fra Finnmark.

Samlet sett tyder dette på at hva innbyggerne anser som viktig for at noen skal ønske å bosette seg eller bli boende i en kommune i Nord-Norge, kan avhenge av hvilket fylke de bor i.

I arbeidet med å gjøre Nord-Norge til en attraktiv region for bosetting, kan det derfor være viktig å variere tiltakene ut fra hvilket fylke man befinner seg i.

Unge er opptatt av tilbud og sosiale muligheter

Respondentenes svar varierer også mellom aldersgruppene. Ordene unge i alderen 15-29 år nevner, tilsier at de er opptatt av tilbudene som finnes i kommunen, det sosiale og jobbmuligheter. Barometer 2023x viser også at utdanningsmuligheter, sosiale tilbud og aktiviteter er viktige for at et sted skal være attraktivt å bo på.

Personer i alderen 30-39 år er mer opptatt av økonomi, samt skole og barnehage. «Bolig» og «avgifter» nevnes hyppigst av respondenter i 40-årene, mens respondenter mellom 50 og 65 år oftest nevner «jobb», «arbeidsplasser» og «skole».

De hyppigst brukte ordene blant respondentene avhengig av alder.

Ordsky 5

Svarene forteller oss at hva som er viktig for å bosette seg eller bli boende i en kommune i nord, kan variere avhengig av innbyggerens alder.

Kan variasjonen mellom aldersgruppene skyldes tilfeldigheter? Det ser ikke slik ut. Figuren viser ordene som er mer sannsynlige å bli nevnt av unge enn av andre aldersgrupper.

De mest karakteristiske ordene for respondenter i alderen 15-29 år.

For de som er midt i etableringsfasen, i alderen 30-39 år, er ord som «strømkostnader», «fellesskap» og «bompenger» signifikant mer karakteristiske å nevne enn for personer i andre aldersgrupper.

De mest karakteristiske ordene for respondenter i alderen 30-39 år.

Personer i alderen 40-49 år er signifikant mer sannsynlige å nevne «midler», «kompetanse», «avgifter» og «tomter» enn de andre aldersgruppene.

De mest karakteristiske ordene for respondenter i alderen 40-49 år.

De som er mellom 50 og 65 år nevner betydelig oftere «jobb», «arbeid», «kommunikasjon», og «skoletilbud» i sammenligning med personer under 50 år.

De mest karakteristiske ordene for respondenter i alderen 50-59 år.

Folk i sentrale kommuner er mer opptatt av boligpriser og sykehus

Har sentralitet innvirkning på hva respondentene anser som viktig for å bli boende eller flytte til nord? Respondentene i de ti mest sentrale kommunene i nord (Tromsø, Bodø, Hammerfest, Alta, Harstad, Narvik, Vefsn, Rana, Sortland, Fauske) svarer hyppigere med «boligpriser», «sykehus», «bompenger» og «kollektivtilbud». Respondenter i de 70 andre, mindre sentrale kommunene (sentralitetsklasse 5-6), som ligger i distriktene, nevner oftere ord knyttet til arbeid og fritid.

De hyppigst brukte ordene blant respondentene avhengig av sentralitet (to-delt).

Ordsky 6

Personer som bor i de mest sentrale kommunene (sentralitetsklasse 3 og 4) er betydelig mer sannsynlige til å nevne ord knyttet til boligpriser, bompenger og sykehus enn personer som bor i de minst sentrale kommunene (kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, som omfatter 70 kommuner i Nord-Norge). Samtidig er de som bor mest usentralt mer sannsynlige til å nevne «arbeidsplasser», «offentlig» og «fritidstilbud» enn de som bor mer sentralt i Nord-Norge. I de største og mest sentrale byene er både bompenger og boligpriser temaer som har vært mye diskutert i den siste tiden.

De mest karakteristiske ordene for respondenter i sentralitetsindeks 3-4 og 5-6.

De hyppigst brukte ordene blant respondentene avhengig av sentralitet.

Ordsky 7

Ved å undersøke ordbruken på et lavere sentralitetsnivå, kan vi se hva som skiller sentralitet 3 og 4 fra sentralitetskategori 5 og 6. De som bor i de største byene Bodø og Tromsø (sentralitetskategori 3) nevner oftest «boligpriser» og «bompenger». De som bor i sentralitetskategori 4, i byer som Alta, Hammerfest, Narvik og Fauske, nevner «sykehus», «skatt» og «helsetilbud» flest ganger.

I de mest usentrale kommunene i sentralitetkategori 6, slik som Vardø, Træna og Porsanger, ser vi at «arbeidsplasser», «boliger» og «fritidstilbud» nevnes flest ganger. Personer i kommuner som Vadsø, Karasjok, Brønnøy og Hadsel (sentralitetskateogri 5) nevner derimot hyppigst «utdanningstilbud» og «jobb».

Respondenter i Tromsø og Bodø er betydelig mer sannsynlige til å nevne ordene nedenfor sammenlignet med respondenter som bor mer usentralt. Boligprisene har vært et sentralt tema i Nord-Norges to største byer, noe som kan ha påvirket hva innbyggerne anser som viktig for bosetting i de mest sentrale kommunene.

De mest karakteristiske ordene for respondenter i sentralitetskategori 3.

De som bor i byer som Alta, Hammerfest, Narvik og Fauske (sentralitetskategori 4) karakteriseres i større grad av ord som «sykehus», «flyplass», og «fødetilbud» enn personer som bor i andre mer eller mindre sentrale kommuner. I flere av de nest mest sentrale kommunene har nedleggelse av helsetilbud og fødetilbud preget debatten, noe som kan ha gjort at dette er blant de mest karakteristiske ordene for de som bor i kommuner i sentralitetskategori 4.

De mest karakteristiske ordene for respondenter i sentralitetskategori 4.

Ord som «utdanningstilbud» er mer sannsynlige å bli nevnt av personer som bor i kommuner i sentralitetskategori fem enn i andre kommuner.

De mest karakteristiske ordene for respondenter i sentralitetskategori 5.

«Arbeidsplasser», «boliger», «fritidstilbud» og «kulturskole» er betydelig mer karakteristiske å bli nevnt av respondenter som bor i distriktskommuner i sentralitetskategori seks.

De mest karakteristiske ordene for respondenter i sentralitetskategori 6.

Skole, barnehage og jobb er viktig for de uten flytteplaner

Om en person har flytteplaner kan påvirke hva de anser som viktig. Innbyggere med flytteplaner nevner ofte «tilbud», «jobbmuligheter», «reise» og «kulturtilbud», mens de uten flytteplaner ofte nevner «skole», «barnehage», «arbeidsplasser», «bolig» og «sykehus».

De hyppigst brukte ordene blant respondentene avhengig av flytteplaner.

Ordsky 8

Respondentene uten flytteplaner nevner betydelig oftere «arbeidsplasser», «tilgang», «arbeid», «barnehage», «skole», «eldreomsorg» og «boligtomter» enn de med flytteplaner. Personer med flytteplaner karakteriseres av ord som «leie», «studenter», «nær» og «byen».

De mest karakteristiske ordene for respondenter med og uten flytteplaner.

Dette tyder på at hvis man ønsker å forhindre at personer flytter fra Nord-Norge, kan det være nyttig å arbeide med de sistnevnte dimensjonene, som nærhet og tilbud. Samtidig, for å beholde de som bor i landsdelen, er det viktig å fokusere på arbeidsplasser, barnehage og skole.

Samlet sett viser resultatene at det er mange temaer som er viktige for at folk skal ønske å bli boende eller flytte til Nord-Norge. Særlig peker temaer som arbeidsplasser, skatter og avgifter, reising, bolig, samt skole og barnehage seg ut som viktige for respondentene for at bostedet skal være attraktivt å bo i. Samtidig viser resultatene at ordbruken til respondentene varierer avhengig av kjønn, alder, bosted, sentralitet og flytteplaner, og at ordene respondentene trekker frem kan reflektere de lokale debattene og media.

Om metoden

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til innbyggere i Nord-Norge og inneholdt et åpent spørsmål, som ble lest opp av intervjueren, som deretter noterte ned det respondenten svarte. Spørsmålet lød som følger: «Avslutningsvis ønsker vi å høre dine betraktninger rundt hva som skal til for at folk skal ønske å bosette seg i din kommune. Hva mener du kan bidra til å holde på dem som bor der eller tiltrekke seg nye innbyggere?» Det ble gjennomført en kvantitativ tekstanalyse av svarene fra det åpne spørsmålet. For å forberede dataene ble diverse stoppord, slik som «å», «den» «ikke», fjernet for å ikke forstyrre analysen. Adjektiver slik som «bedre», «flere», «mer» osv. er også fjernet, for å belyse temaene i større grad. Deretter ble det laget en ordsky av de hyppigst brukte og mest fremtredende ordene og n-gram frekvensanalyse for å undersøke de to hyppigst forekomne ordene sammen. Å forstå hva respondentene anser som viktig kan oppnås ved å analysere hvor hyppig et ord forekommer i svarene, i forhold til det totale antallet ord i tekstene. Vi kan anta at ord med høy frekvens er en indikator på viktighet. I ordskyene som sammenligner grupper, vises ikke ord som nevnes av begge gruppene, men kun av gruppen som nevner ordet oftest. Dette er for å vise hvordan ordbruken varierer mellom gruppene. Videre ble det gjennomført en relativ frekvensanalyse for å undersøke hvorvidt variasjonen i ordbruk mellom grupper er statistisk signifikant.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.