Hjelpes vi av lavere bokostnader?

De fleste eier sin egen bolig i Norge med tilhørende utgifter. Eksempler på slike er kommunale gebyrer, utgifter til oppvarming og forsikring.

Nasjonalt var boutgiftene ved å eie en enebolig på 120 kvadratmeter på 131.000 kroner i 2021. De største utgiftspostene var vedlikehold (31 prosent), rentekostnader (30 prosent), energikostnader (21 prosent), kommunale avgifter (10 prosent), forsikring (6 prosent) og eiendomsskatt (2 prosent). Det er verdt å bemerke at rentekostnadene har steget betraktelig siden 2021 og utgjør i dag en større andel av bokostnadene enn hva disse tallene viser. Tilsvarende tall for de nordnorske kommunene var på 101.000 kroner (uveid gjennomsnitt). Det vil si at bokostnadene lå i snitt 30.000 kroner lavere enn landsgjennomsnittet.

Stor variasjon i bokostnadene mellom kommunene

Kanskje ikke så overraskende var det de mest befolkningsrike kommunene i Nord-Norge, Tromsø og Bodø som hadde de høyeste bokostnadene. I 2021 var bokostnadene i disse henholdsvis 126.000 og 125.000 kroner.

Av kommunene som hadde høyest bokostnad i Norge, lå Tromsø og Bodø på plass 47 og 56. Den neste nordnorske kommunen på listen er først på plass nummer 168. Dette var Alta, hvor bokostnadene var 114.000 kroner.

De 20 kommunene som hadde lavest bokostnader i Norge, lå alle i Nord-Norge. Faktisk var over tre fjerdedeler av de 90 kommunene med lavest bokostnader i nordnorske. Felles for alle disse var at de lå på sentralitetsnivå 5 og 6. Lavest av alle lå Hasvik, med bokostnader på i underkant av 93.000 kroner. I denne kommunen er det heller ikke eiendomsskatt.

Kartet viser variasjonen i bokostnadene i Norges kommuner i 2021. Lysegrønn farge angir kommuner med lavest bokostnader, mens lyserød angir de høyeste kostnadene. Det er en klar sammenheng mellom kommuner med større byer og bokostnader. Oslo og det sentrale Østlandet skiller seg særlig ut med høye bokostnader. Kartet får også tydelig frem at bokostnadene i Nord-Norge er lave hvis man ser bort fra de tre største byene.

Siden 2021 har de markedsbestemte bokostnadene økt betydelig. Dette skyldes primært at rentekostnadene har økt. Utenfor landsdelen steg også energikostnadene mye gjennom 2022, for så å gå noe tilbake i 2023. Økte rentekostnader har gitt størst utslag for de største byene i Norge, hvor boligprisene også er høyere.

Store variasjoner i husholdningsinntektene

Nasjonalt var husholdningenes medianinntekt etter skatt på 566.000 kroner i 2021. Nordland og Troms og Finnmark lå tett opp mot dette snittet med henholdsvis 552.000 og 554.000 kroner. Av kommunene i landsdelen var inntektene etter skatt for husholdningene høyest i Alta (610.000 kroner), fulgt av Bodø og Kautokeino (586.000 og 579.000 kroner).

Det er verdt å bemerke at husholdningsinntektene varier mye etter husholdningstype. I kommuner med mange aleneboere vil dette trekke ned snittet. I tallene som har vært brukt er samtlige husholdningstyper tatt med, da alle disse gruppene har et boligbehov.

Husholdningsinntekter fratrukket boligkostnader endrer bildet

Trekkes bokostnadene fra husholdningsinntektene etter skatt fremkommer et tall på hvor mye som kan benyttes til konsum av varer og tjenester eller sparing.

I gjennomsnittskommunen i Norge var husholdningsinntekt etter skatt fratrukket bokostnader like over 423.000 kroner. Beløpet var høyest i Kvitsøy kommune utenfor Stavanger med 570.000 kroner, mens det var lavest i Oslo med 281.000 kroner. Oslo trekkes ned av høye bokostnader og svært mange enpersonshusholdninger, som igjen trekker ned husholdningsinntekten.

Variasjonen innad i landsdelen er også stor. I 2021 var snittet 408.000 kroner. Finnmarkskommunen Alta var på topp med 464.000 kroner, mens det var lavest i Gamvik med 299.000 kroner. Det vil si at differansen i snitt var på 165.000 kroner for en husholdning.

Kartet viser at store deler av Østlandet kommer bedre ut som følge av høye inntekter, selv om de også har høye bokostnader. Unntaket er Oslo, som trekkes ned av en stor andel aleneboere. Områder hvor husholdninger har mindre penger tilgjengelig etter bokostnader, er trukket fra – dette inkluderer mange av innlandskommunene. I Nord-Norge er det også en del kommuner som kommer dårlig ut, og i mange tilfeller er dette kommuner som kjennetegnes av lave inntekter, da bokostnadene stort sett er lave.

Usikkerhet om hvordan energikrav fra EU vil påvirke nordnorske boligeiere

Gjennom EUs bygningsenergidirektiv er det planlagt innføring av nye regler for energieffektivitet. EU har som mål at alle boliger skal oppnå nullutslipp innen 2050, som betyr energikarakter A. Energikarakteren er en skala som varierer fra A til G. Et stort antall boligeiere kommer til å bli påvirket av nye krav til energieffektivitet, og særlig de som eier eldre boliger. Reglene for å forbedre energieffektiviteten vil i utgangspunktet gjelde for alle bygninger, inkludert næringsbygg. For eldre boliger er det ofte nødvendig med betydelige tiltak for å oppnå tilstrekkelig energieffektivitet. Boliger som er bygd etter 2010, er i samsvar med byggestandardene TEK10 eller TEK17, og har som utgangspunkt energiklasse C. Dette betyr at med tillegg av for eksempel en varmepumpe eller solcellepaneler, kan de oppnå energiklasse B.

Den endelige utformingen av regelverket vil bli forhandlet mellom EUs råd og EU-parlamentet, og begge organer har allerede vedtatt sin posisjon etter innspill fra EU-kommisjonen. Selv om de i stor grad er enige om løsningsforslaget, er mye av diskusjonen knyttet til hvilke energiklasser bygg skal oppnå innenfor bestemte tidsrammer. Selv om de endelige nye reglene ikke er klare helt enda, kan boligeiere måtte oppfylle de nye standardene innen 2030. Dette innebærer at arbeidet med energieffektivisering må starte mye tidligere for å sikre at boligene er i samsvar med de kommende kravene. Avhengig av den endelige utformingen av reglene kan det kreves at flere bygg må oppnå en bedre energiklasse på kortere tid, og dette kan medføre tidligere pålegg om oppgradering for mange. Når det gjelder nybygg, vil det sannsynligvis bli krav om at de må være nullutslippsbygninger relativt raskt.

Om kravene til utbedring gjelder når bygget omsettes eller ikke, er ikke avklart.

Verdien av eiendomsaksjer vil også påvirkes. Det må også forventes at leieprisene øker, gjennom at utleier må finansiere energieffektiviseringen.

I Nord-Norge er det per i dag 50.000–60.000 registrerte energiattester for boliger, og rundt 1.000 for yrkesbygg. Bare én av fem boliger i Nord-Norge har energikarakter A–C. Dersom kravet for bruktboliger blir energiklasse F, vil dette ramme mer enn én av fire boliger i landsdelen. Disse boligene må gjennomgå betydelige oppgraderinger for å oppnå den nødvendige energieffektiviteten. Dette kan innebære alt fra isolasjonstiltak og vindusutskiftninger til oppgradering av oppvarmingssystemer og ventilasjonssystemer.

Det er foreslått to vesentlige unntak i de kommende reglene for energieffektivitet i bygninger. For det første vil reglene ikke gjelde for hytter og fritidsboliger som brukes mindre enn fire måneder i året. For det andre kan bygninger med historisk interesse også unntas fra reglene, men avgjørelsen om hvilke bygninger som skal være unntatt, ligger hos hvert enkelt land.

EU-direktivet vil ha stor betydning for Norge på grunn av vår tilknytning til EØS-avtalen. Ifølge avtalen forplikter vi oss til å forhandle og samordne våre lover og regler med EU på områder som dette. Dermed vil vi i Norge følge EU i innføringen av disse reglene, og de vil tre i kraft samtidig med resten av EU. Behovet for omfattende oppgraderinger av mange norske boliger gjør det relevant å vurdere tiltak som kan støtte norske boligeiere i denne overgangsperioden. Dette samsvarer med EU-reglene som legger til rette for gode finansieringsordninger for innbyggerne. Flere konkrete tiltak er allerede foreslått for å fremme energieffektiviseringen i Norge. Det er ventet at de nye kravene fra EU vil være på plass om ikke lang tid.