Privatøkonomi under press

Det har over mange år vært en betydelig økning i gjelden til privatpersoner. Med lave renter har kostnaden ved å ta opp mer gjeld vært lav. På ti år har banker og kredittforetaks utlån til husholdninger i Nord-Norge økt med 67 prosent, fra 164 milliarder i 2012 til 275 milliarder i 2022. Mye av utlånsveksten forklares med prisvekst på boliger, samt låneopptak for oppussing. I tilsvarende periode steg prisene på bruktboliger i landsdelen med 54 prosent.

Fallende og lave renter har vært redningen

Kombinasjonen av lønnsvekst og fallende renter gjorde det håndterbart å øke gjeldsbelastningen.

Ved utgangen av 2013 var rentene på boliglån med pant i bolig på fire prosent. I 2014 og 2015 falt utlånsrentene, før nivået stabiliserte på rundt 2,5 prosent. Her ble de liggende helt til i 2019. I 2019 var det god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen var over et normalt nivå. Samtidig var den underliggende prisveksten noe høyere enn inflasjonsmålet. Dette førte til at Norges Bank satte opp renten flere ganger.

Da pandemien traff verden og Norge i 2020, satte Norges Bank styringsrenten raskt ned til null prosent. For alle med gjeld bidro dette til økt disponibel inntekt. Forbruket ble samtidig kraftig redusert, og sparingen økte. Privatøkonomien var romslig for mange, og aller best for de med god økonomi fra før.

I takt med at restriksjonene knyttet til pandemien ble lettet på, har rentene blitt økt en rekke ganger. Lav arbeidsledighet kombinert med høy inflasjon som følge av høy etterspørsel etter varer og tjenester har påvirket renteutviklingen. Svak utvikling for kronen har bidratt til å holde inflasjonen høy. Dette forklares med at importerte varer blir dyrere, som igjen holder prisveksten høy.

Selv om veksten i norsk økonomi har avtatt noe, er arbeidsmarkedet fortsatt stramt og lønnsveksten høy. Svak kronekurs og høy lønnsvekst bidro til å holde prisveksten høy i 2023, og Norges Bank satte opp renten en rekke ganger for å bringe inflasjonen ned.

Nå koster gjelden langt mer

For å få et bilde av privatøkonomien til innbyggerne i landsdelen er det tatt utgangspunkt i ligningstall. Disse tallene inkluderer bosatte personer 17 år og eldre (med verdier i ligningen). Personer uten inntekt dette året inngår dermed ikke i beregningene.

Siden innbyggerne i landsdelen, og i Norge, har mer gjeld enn bankinnskudd, vil effekten av renteøkninger være at disponibel inntekt reduseres.

Rundt 60 prosent av innbyggerne i landsdelen har gjeld. I 2012 hadde de i snitt lånt 748.000 kroner (dette inkluderer all type gjeld). I 2023 er det beregnet at gjelden har økt til 1.144.000 kroner. Fallende renter i perioden frem til 2021 gjorde at renteutgiftene disse måtte betale til banken, har holdt seg svært stabile, til tross for gjeldsveksten.

I perioden fra 2012 til 2021 varierte årlige renteutgifter mellom 29.000 og 35.000, med en topp i 2019. For 2022 er det beregnet at disse utgiftene økte til 42.000, mens tallet i 2023 kan bli over 70.000 kroner. Merk at dette tilsvarer en rente på rundt seks prosent. Verdien dras noe opp av at mange også har andre typer gjeld med langt dårligere rentebetingelser, enn for ordinære nedbetalingslån med sikkerhet i bolig. Dette kan være usikret rentebærende gjeld, slik som forbrukslån og kredittkortgjeld, eller billån. Kostnaden for slik gjeld er ofte mellom ti og 25 prosent. Det vil være viktig for folk at denne gjelden reduseres i dagens økonomiske klima med prisøkninger og økte kostnader på boliglån.

Gjeldsgrad og rentebelastning

Gjeldsgrad og rentebelastning er begreper som ofte benyttes når man skal si noe om privatøkonomien. Rentebelastning er totale renteutgifter som andel av brutto inntekt fratrukket skatt. Gjeldsgrad er total gjeld i forhold til brutto inntekt.

Gjeldsgraden har variert svært lite de siste ti årene, og gjelden lå mellom 2,1 og 2,2 ganger bruttoinntekten. I 2021 var gjeldsgraden 2,1 ganger bruttoinntekten etter å ha falt noe under pandemien. Gjeldsgraden var noe lavere i landsdelen enn nasjonalt. Beregningene viser at gjeldsgraden falt videre i 2022 og 2023, der svakere vekst i gjeld kombinert med gode lønnsoppgjør forklarer utviklingen.

Dette betyr at gjelden fortsatt vokser, men mindre enn tidligere. Renteendringer vil påvirke husholdninger veldig forskjellig, blant annet avhengig av hvor stor gjeldsgraden er. Gjennomsnittstall skjuler dermed store forskjeller.

I 2021 lå rentebelastningen i landsdelen på rekordlave 7,6 prosent. Dette var også nær det nasjonale snittet på 7,5 prosent. Dette var første gang de siste ti årene at snittet for Nord-Norge lå over det nasjonale. Beregninger viser at rentebelastningen i landsdelen økte til 10,6 prosent i 2022 og opp til 17,1 prosent i 2023. Prognosene tilsier at nivået kommer til å ligge enda høyere i 2024.

Lønnsveksten går til å betale renter

Disponibel inntekt er inntekt etter skatt fratrukket renteutgifter og er inntekten du disponerer til konsum eller sparing/investering.

To år med god lønnsvekst førte til at bruttoinntekten i 2023 var mer enn 50.000 høyere enn i 2021. Skattetrykket er i stor grad likt, så hele denne lønnsveksten ble spist opp av økte rentekostnader. Dette vil si at den disponible inntekten lå på om lag samme nivå i 2023 som i 2021.

At den disponible inntekten er tilnærmet uendret, ville ikke vært et problem dersom prisene på alt annet holdt seg uendret. Slik har det imidlertid ikke vært.

Alt er blitt dyrere

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 5,8 prosent i 2022, opp fra en vekst på 3,5 prosent fra 2020 til 2021. De fleste varer og tjenester steg i pris, men spesielt høye energi- og matvarepriser bidro til høy konsumprisvekst i 2022. Ser man på den underliggende prisveksten (justert for avgiftsendringer og uten energivarer) var veksten på 3,9 prosent i 2022. Høyere vekst i prisene på importerte varer og norskproduserte varer og tjenester trakk opp veksten.

Selv om inflasjonen avtok etter toppen i oktober i 2022, bidrar den stadig svakere krona til at det vil ta lengre tid enn man tidligere har lagt til grunn, før inflasjonen kommer ned mot inflasjonsmålet. SSBs prognoser i september 2023 anslo at årsveksten i KPI blir 5,8 for 2023. Den underliggende prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer anslås til 6,3 prosent. Når prisene vokser raskere enn lønningene, sier man at det er reallønnsnedgang.

Prisveksten er i ferd med å avta, men kostnadsnivået på en rekke varer og tjenester ligger fortsatt på et høyt nivå.

Tærer på sparepenger

Det er tydelig at forbrukerne har endret atferd for å avbøte prisveksten, og oftere velges rimeligere alternativer når man handler dagligvarer. Samtidig ser man at de butikkonseptene som rapporterer om sterkest omsetningsvekst, er de som driver med handel med bredt vareutvalg og konkurrerer hardt på pris.

Redusert kjøpekraft blant forbrukerne vises også godt i nedgangen i salget av kapitalvarer, for eksempel biler. Per utgangen av september var salget av nye biler i Nord-Norge redusert med 6,7 prosent sammenlignet med samme periode i 2022. Samtidig velger forbrukerne i større grad rimeligere bilmodeller enn før. Mange nybiler bestilt i fjor har blitt utlevert i år, og bidrar til å skjule noe av den reelle nedgangen. På landsbasis var nedgangen 10 prosent i august, mot samme måned året før. Bransjen er bekymret for videre nedgang gjennom 2024, og fare for reduksjon i sysselsettingen. I Nord-Norge sysselsetter bilbransjen nærmere 4.500 ansatte.

Etter en periode med høyt salg av byggevarer til privatmarkedet avtok dette gjennom 2022. Utviklingen fortsatte inn i 2023, og med et fortsatt høyt prisnivå samt redusert kjøpekraft, tilsier anslagene at byggevarehandelen vil møte større utfordringer neste år med reduksjon i salgsvolum og lavere marginer.

En viktig del av forklaringen var at sparingen økte under pandemien. For mange har disse oppsparte midlene muliggjort at man har kunnet opprettholde konsumet, og dermed etterspørselen etter en del varer og tjenester. Samtidig viser nasjonale tall fra SSB at pengemengden på husholdningers bankkontoer (M1) har falt. I august 2023 var den tre prosent lavere enn tilsvarende periode året før, og det viser at mange har tært på de oppsparte midlende det siste året. For de som har penger til overs når alle regningene er betalt, ser det ut som at de går for mer langsiktige spareprodukter. Tall fra Verdipapirfondenes forening per august 2023 viser at husholdninger har økt den langsiktige sparingen i aksje- og rentefond, og ser man bort fra mars 2023, har nettotegningen vært positiv hver måned siden oktober 2022.

Noen kan få store økonomiske utfordringer

Tallene som har vært presentert, er gjennomsnittstall. Det betyr at det samtidig er noen som er langt verre stilt. Enslige forsørgere og barnefamilier er særlig rammet av rente- og prisoppgangen. For disse er det utfordrende å redusere forbruket, og de har ofte store boliglån som følge av at de nylig har kommet seg inn i boligmarkedet.

Det har også blitt langt dyrere å leie bolig det siste året. Snittleieprisen på landsbasis var i andre kvartal av 2023 opp 7,4 prosent sammenlignet med samme periode året før. Høyere renter øker avkastningskravet for utleiere og gir igjen økte leiepriser. Husleieloven gir utleier rett til å justere husleien etter konsumprisindeksen hver tolvte måned, og mange utleiere vil nok benytte seg av denne muligheten.

Utgifter til matvarer er et nødvendighetsgode som normalt utgjør en større andel av budsjettet til husholdninger med lav inntekt enn for husholdninger med høy inntekt. Når prisene på matvarer stiger kraftig, går det hardest ut over de som i utgangspunktet har svakest økonomi.

At mange har fått det mer krevende økonomisk, vises på at den rentebærende delen av forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, nådde en topp i april 2023 etter lang tids vekst. De påfølgende tre månedene falt den igjen, men etter sommeren begynte gjelden å øke igjen. Ferieforbruk, kombinert med økte husholdningskostnader, har ført til at flere drar på seg forbruksgjeld for å dekke kostnadene. I tillegg forklares utviklingen med at august er måneden hvor første avdrag på restskatt skal betales, samt at mange i større grad merker økningen i boliglånsrenten.

Ved inngangen til september 2023 var den rentebærende gjelden i snitt 40.666 kroner for de som hadde denne typen gjeld i landsdelen. Dette var noe over det nasjonale snittet på 40.167 kroner. Ett år tidligere var snittet 39.853 kroner i landsdelen, så veksten har vært på to prosent. Veksten var noe svakere enn man så nasjonalt.

I månedene som kommer, forventes det en ytterligere reduksjon i sparingen og videre økning i rentebærende forbruksgjeld.