For å realisere grønn vekst må økonomisk vekst balanseres med kutt i klimagassutslipp, hvor karbonproduktivitet blir en sentral målestokk for suksess.
Karbonproduktivitet måler effektiviteten av økonomisk vekst i forhold til klimagassutslipp. Når økonomien blir i stand til å produsere mer per utsluppet CO2-ekvivalent, øker karbonproduktiviteten.
Karbonproduktiviteten blir høy i fylker med stor verdiskaping i tjenesteytende næringer. Dette gjør at Oslo skiller seg særlig ut fra de andre fylkene. For å holde tritt med tidligere økonomiske vekstrater, samtidig som vi reduserer klimagassutslippene, er det nødvendig at alle fylker bidrar aktivt.
Nordland er det fylket som har lavest karbonproduktivitet. Dette skyldes i stor grad at fylket har en betydelig kraftforedlende industri med store klimagassutslipp. Tallene for Troms og Finnmark trekkes også opp av betydelige utslipp fra Hammerfest LNG, som er et av de største utslippspunktene i Norge.
Ser man på de siste årene, har verdiskapingen i Nord-Norge økt, samtidig som utslippene har falt. Det er også tydelig at verdiskapingen øker langt kraftigere enn reduksjonen i utslipp, drevet av høy etterspørsel og prisvekst på varer som produseres i Nord-Norge. Fallet i både verdiskaping og i klimagassutslipp i 2020 forklares delvis av forhold som kunne knyttes til pandemien.
Endringen i karbonproduktivitet er en viktig indikator på om man går i riktig retning med tanke på grønn vekst. Endringstakten er på mange måter viktigere enn nivået på karbonproduktiviteten i det enkelte fylke.
For å ha grønn vekst bør karbonproduktiviteten stige med minst fem prosent per år. Den økonomiske veksten de siste tiårene globalt har typisk ligget på rundt tre prosent per år, noe som betyr minst to prosent utslippsreduksjon i snitt hvert år.
Til å beregne karbonproduktiviteten trengs det derfor lange tidsserier for både verdiskaping og utslipp fra samme aktivitet og område. I figuren vises utviklingen fra 2009, som er det første året med data for klimagassutslipp på fylkesnivå.
Det er bare Oslo og Viken som har hatt grønn vekst (reduksjon av klimagassutslipp og økt verdiskaping) i perioden, mens Rogaland har vært nær. Det vil si at de i snitt har hatt en årlig utslippsreduksjon på 2 prosent, mens verdiskapingen har økt mer enn 3 prosent.
Felles for fylkene med grå vekst er økt verdiskaping hvor den samlede miljøbelastningen øker på tross av økt produktivitet. Volumet på veksten spiser opp gevinsten av forbedringene.
Begge de nordnorske fylkene har hatt en god vekst i verdiskapingen, men har samtidig ikke klart å redusere utslippene tilstrekkelig, selv om utslippene har blitt redusert i perioden. I likhet med de fleste fylkene i Norge har utslippsreduksjonene vært for svake til å kunne betegnes som grønn vekst.
Det er nødvendig at alle tar ansvar for å minske klimagassutslippene. Derfor er det avgjørende at alle bedrifter fastsetter mål for økonomisk vekst samtidig som de reduserer den totale miljøbelastningen av sin virksomhet. Også selskaper med statlig eierskap har fått strengere føringer for hvordan de skal oppnå klimamålene. Det er ikke gitt at grønn omstilling skjer både gjennom vekst og kutt i utslipp, og både myndighetene og næringslivet står overfor krevende avgjørelser de nærmeste årene.
I tillegg til å måle karbonproduktivitet trengs det vitenskapsbaserte mål og indikatorer for andre tålegrenser, for eksempel for biodiversitet, skog, vann, giftstoffer og nitrogen.
Karbonproduktiviteten er et mål på hvor mange millioner kroner i verdiskaping man får for hvert 1.000 tonn CO2-ekvivalenter med direkte utslipp i en region. Her benyttes tall på direkte utslipp.
Verdiskaping på fylkesnivå er uttrykt gjennom bruttoproduktet. Bruttoproduktet er en viktig økonomisk størrelse som sier noe om tilstanden og utviklingen økonomien på fylkesnivå. BNP er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.
CO2-ekvivalent er en enhet som veier sammen utslipp av forskjellige klimagasser til den globale oppvarmingseffekten som utslipp av ett tonn CO2 vil ha i løpet av 100 år.
2020 er siste tilgjengelige år for analysen. Dette skyldes at det ikke finnes nyere tall på verdiskaping på fylkesnivå. For utslipp av klimagasser på fylkesnivå foreligger det tall for 2021 hos Miljødirektoratet.
I Troms og Finnmark var det brann på Hammerfest LNG i september 2020, og prosesseringsanlegget ble nedstengt i en lengre periode. For å gi et mest mulig korrekt bilde er gjennomsnittlige utslippstall for de to foregående årene med produksjon på anlegget benyttet. I tillegg ble tallene justert som følge av lavere transport med gasstankere.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.