Ressursrike kommuner i Nord-Norge

Kommunenes økonomi spiller en viktig rolle i å tilrettelegge for næringslivet, beholde arbeidskraft og tiltrekke seg innbyggere.

Næringsvirksomhet knyttet til naturressurser gir betydelige inntekter til mange kommuner. Vertskommuner for vannkraftverk kompenseres gjennom eiendomsskatt og naturressursskatt, samt konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Havbrukskommuner mottar inntekter gjennom Havbruksfondet, som fordeler inntekter fra vekst i oppdrettsnæringen og avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Kommuner med landbaserte petroleumsanlegg får ikke direkte inntekter fra aktiviteten, men har betydelige inntekter fra eiendomsskatt på anleggene.

Det er mye næringsvirksomhet knyttet til naturressurser som ikke gir noen særskilte inntekter til vertskommuner (utover eventuell eiendomsskatt). Dette inkluderer fiskeri, mineralutvinning, skogbruk og landbruk. Indirekte får kommunene likevel inntekter gjennom inntekts- og formueskatt fra personer som er bosatt i kommunen.

Over 2,3 milliarder tilfalt kommunene

I 2022 tilfalt totalt over 2,3 milliarder kroner kommunene i Nord-Norge. Inntektene fordeler seg omtrent slik: eiendomsskatt fra kraftproduksjon og petroleumsanlegg utgjorde rundt 600 millioner kroner, inntekt fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og naturressursskatt utgjorde 500 millioner kroner, og Havbruksfondet bidro med 1,2 milliarder kroner.

Ni av ti kommuner i landsdelen hadde inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom i 2022. Om lag halvparten av disse inntektene var knyttet til kraftproduksjon eller petroleumsanlegg. Selv for mange små kommuner kan vannkraftverk gi store inntekter. For eksempel får Hemnes kommune om lag 50 millioner i eiendomsskatt fra kraftverk. Skatteutvalget pekte på at store inntekter fra kraftanlegg var til hinder for kommunesammenslåing i landsdelen.

Hammerfest kommune har over mange år tjent godt på å være vertskap for prosessanlegget til Equinor på Melkøya. Inntektene har muliggjort bygging av nye skoler, kulturhus med mer. Nå utredes nye gasstransportløsninger fra Barentshavet, som på sikt kan gi nye investeringer på land og dermed øke grunnlaget for eiendomsskatt.

Havbruksfondet delte ut penger til tre fjerdedeler av kommunene i landsdelen i 2022. Kommunen som mottok mest fra fondet, var Senja, med over 90 millioner kroner. På plassene bak fant man Hammerfest og Alta, med om lag 80 og 50 millioner kroner. Om lag halvparten av kommunene mottok mer enn 10 millioner kroner fra fondet.

Kommunenes inntekter fra naturressursene kan brukes som frie inntekter. Dermed kan kommunene disponere midlene uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. De omfattes heller ikke av skatteutjevning, som er en ordning hvor kommuner med høye skatteinntekter overfører deler av inntektene sine til kommuner med lave skatteinntekter.

250 millioner skiller topp og bunn

Kanskje ikke så overraskende var Hammerfest den kommunen som hadde størst inntekter som kunne knyttes til naturressurser. De mottok nærmere 170 millioner kroner i eiendomsskatt fra Equinors anlegg på Melkøya, i tillegg til 80 millioner kroner fra Havbruksfondet.

Bak Hammerfest fulgte Rana, Hemnes og Senja. Inntektene til Rana og Hemnes er knyttet til kraftproduksjon, mens Senja fikk sine inntekter fra Havbruksfondet. Samlet fikk Hammerfest og disse tre kommunene nærmere 600 millioner i inntekter fra naturressurser.

Syv av disse var i Troms og Finnmark (Gamvik, Karasjok, Balsfjord, Vadsø, Vardø, Tana og Porsanger). I Nordland gjaldt det øykommunene Værøy og Røst. Selv om de ikke mottok inntekter fra disse næringene, er de fortsatt kommuner med stor næringsaktivitet knyttet til naturressurser som fiskeri og reindrift.

Fordeles inntektene på innbyggerne i kommunene, er det andre kommuner som rangerer på topp. Med sine litt over tusen innbyggere og nærmere 60 millioner kroner i bidrag fra Havbruksfondet og kraftproduksjon får Rødøy over 50.000 kroner per innbygger. Felles for mange av kommunene på topp er at de har få innbyggere. På plassen bak Rødøy finner man Sørfold, som hadde en inntekt på 45.000 kroner per innbygger.

For 18 av kommunene i landsdelen utgjorde inntektene fra disse naturressursene over ti prosent av driftsinntektene. I Rødøy utgjorde de nærmere 30 prosent av driftsinntektene.

Om lag hver fjerde kommune som hadde mer enn 10.000 kroner i slike inntekter per innbygger, gikk med underskudd i 2022. Samtidig er det helt tydelig at svært mange kommuner justerer forbruket etter inntekter, og av disse kommunene ville nærmere 90 prosent ha gått med underskudd hvis det ikke hadde vært for disse inntektene.

Skattesystemet er under omlegging, og den mye omdiskuterte grunnrenteskatten for havbruk og kraftproduksjon er et eksempel på dette. Innføringen av denne skatten begrunnes også med at mer av inntektene skal tilfalle kommunene hvor aktiviteten foregår. Inntektssystemutvalget har også foreslått at vertskommunens naturressursinntekter i større grad skal inngå i inntektsutjevningen, og det er foreslått en utjevning av 10 prosent av kommunenes inntekter.