Næringsbygg er nøkkelen til kraftbalanse i nord

Nord-Norge har lenge hatt et rikt kraftoverskudd, som har resultert i lave strømpriser. Imidlertid står landsdelen nå overfor et økende kraftbehov som truer med å vippe balansen mot et kraftunderskudd. Selv om utbygging av ny kraftproduksjon, som vindkraft, er en mulighet, kan dette medføre uønskede naturinngrep. Dette understreker behovet for alternative løsninger. Energieffektivisering er en fremtredende strategi, ikke bare for å bevare kraftbalansen, men også for å redusere behovet oppgraderinger i strømnettet.

I Norge utgjør elektrisitetsforbruket i bygg 55 prosent av landets totale kraftforbruk. Dette kan i stor grad tilskrives at oppvarming i norske bygg primært dekkes av elektrisitet, hvor oppvarming står for omtrent 60 prosent av energibruken i bygningsmassen. Historisk har Norge hatt rikelig tilgang til vannkraft, noe som har ført til at vi har valgt elektrisitet som hovedenergibærer for mange bruksområder. Dette skiller Norge fra mange andre europeiske land, som hovedsakelig benytter gass for oppvarming av bygg.

I løpet av de siste 30 årene har energiforbruket i bygg økt, delvis grunnet en voksende befolkning og økende bygningsmasse for både boliger og yrkesbygg. Etter 2010 har imidlertid denne veksten stabilisert seg, selv med fortsatt befolkningsvekst. Dette kan tilskrives mer effektiv energibruk i bygg, der både husholdningsapparater og tekniske løsninger i yrkesbygg er blitt mer energieffektive. Dessuten har Norge sett en betydelig økning i antall installerte varmepumper i alle typer bygg.

Økonomiske insentiver har spilt en nøkkelrolle i denne utviklingen. Det årlige energiforbruket i den norske bygningsmassen svinger fra år til år på grunn av temperaturvariasjoner, med en variasjon som kan være så stor som +/- 5-6 terrawattimer (TWh). Forskjellige temperaturforhold spiller inn, der et kaldere klima i nord naturlig medfører høyere energiforbruk enn et bygg i sør.

Viktigste energikilder

I 2022 sto elektrisitet for over 84 prosent av energibruken i norske næringsbygg. Fjernvarme var den nest største energikilden med nesten 13 prosent og har opplevd den største veksten fra én prosent i 2000. Til tross for dette er bruken av fjernvarme i Norge relativt begrenset sammenlignet med våre naboland. En av grunnene til dette er Norges rikelige tilgang på vannkraft til lave priser.

Andre energikilder som bioenergi, fyringsolje, ikke-fornybart avfall og gass er mindre utbredt – hver av dem utgjør under én prosent av det totale energiforbruket.

Bruken av fyringsolje har spesielt gått ned etter forbudet mot å fyre med oljebasert fyringsolje, som ble innført i 2020.

For å redusere energiforbruket fra bygg er energieffektivisering og bærekraftige forbruksvaner sentrale faktorer. Energikommisjonen peker på et realistisk potensial for energieffektivisering i bygg på 15-20 TWh innen 2030, sammenlignet med energiforbruket i 2015. Dette tilsvarer omtrent 12-16 prosent av hele Norges kraftforbruk i 2022. I tillegg har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påpekt at omtrent 70 prosent av potensialet for energieffektivisering ligger hos yrkesbygg.

Ved siden av energieffektivisering er en bevisst holdning til ens eget strømforbruk også av stor betydning for å redusere presset på tilgangen til ren energi.

Store næringer – store forbrukere

Norges bygningsmasse kan generelt deles inn i yrkesbygg og boliger. Yrkesbygg omfatter både offentlige bygg og næringsbygg, mens boligkategorien inkluderer en bred variasjon, fra fritidsboliger og eneboliger til blokker, og representerer ‘husholdningenes energiforbruk’. I yrkesbygg går en betydelig del av energiforbruket til romoppvarming og spesifikke elektriske formål som belysning, vifter, pumper og apparater. Den resterende energibruken fordeler seg hovedsakelig mellom oppvarming av tappevann og kjøling.

Fiskeri- og landbruksbygninger utgjør den største andelen av næringsbygg i Nord-Norge, og står for omkring ni prosent av det totale elektrisitetsforbruket i yrkesbygg i Norge. Innenfor denne kategorien står landbruksbygg for hovedandelen av elektrisitetsforbruket. Spesielt blant landbruksbygg er veksthus en betydelig kilde til utslipp, da de ofte bruker fossil energi for oppvarming. Et forbud mot bruk av fossil mineralolje vil tre i kraft fra 1. januar 2025, og dette forventes å redusere klimagassutslippene. Innen fiskeribygg er det særlig innfrysing og fryselagre i mottaksanlegg som er de største energiforbrukerne. De krever omtrent dobbelt så mye energi per kilogram fisk sammenlignet med bearbeiding/kjøling ved mottaksanlegg og ettertørking av fisk. I fiskeribygg er det generelt få eller ingen direkte utslipp av klimagasser, ettersom elektrisk utstyr og maskiner hovedsakelig benyttes.

Kontor- og forretningsbygg er ofte kombinasjonsbygg som kan inkludere både kontoreiendommer, detaljhandel og boliger. I denne bygningskategorien er den største andelen av byggene sannsynligvis knyttet til detaljhandel, spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, fiske, fangst og akvakultur, samt næringsmiddelindustri, ettersom disse er de fire største næringene i Nord-Norges private sektor målt etter antall sysselsatte. I tillegg vil en del av disse byggene være assosiert med offentlig forvaltning.

Illustrasjonen nedenfor sammenstiller antall utstedte energiattester etter byggteknisk forskrift (TEK) og energikarakter for yrkesbygg over en tiårsperiode i de nordnorske fylkene. Energikarakteren går fra A til G og sier noe om energistandarden til bygningen og oppvarmingsstandarden. TEK er en norsk forskrift som inneholder krav til utforming og gjennomføring av tiltak etter Plan- og bygningsloven for å ivareta hensynet til energi, miljø, helse og sikkerhet. TEK-oversikten viser hvilke byggeår forskriften gjelder for, og illustrasjonen sier dermed også noe om alderen på bygg med utstedte attester.

Oversikten viser at landsdelen har mange yrkesbygg med de laveste energikarakterene. Over 40 prosent av byggene med energiattester har energikarakter E eller dårligere.

Nordland har flest utstedte attester med de beste energikarakterene: 17 prosent har karakter A-B. På generelt grunnlag er det tydelig at bygg med utstedte attester etter de nyeste TEK-standardene også har de beste energikarakterene. Det er med andre ord de eldste bygningene som har dårligst energikarakter, men det er også flest av disse. Nordland og Troms har flest utstedte energiattester. Dette må imidlertid ses i sammenheng med antall eksisterende bygninger i regionene.

Enovas statistikk over gjennomsnittlig årlig energibruk per kvadratmeter oppvarmet areal viser tydelig at industri- og lagerbygg samt forretningsbygg (detaljhandel, kjøpesentre, dagligvare og bensinstasjoner) er blant de private bygningskategoriene med høyest energibruk. Dette gjelder både for eldre og nyere næringsbygg, selv om eldre næringsbygg generelt har høyere energiforbruk. Hele 70 prosent av energibruken fra bygningsmassen kan knyttes til bygg som ble oppført før 1987. Energiforbruket innen industri- og lagerbygg vil variere i stor grad etter næring. Eksempelvis har veksthus innen landbruk et årlig energibruk på over 400 kilowattimer per kvadratmeter.

Reduserte klimagassutslipp fra bygg

Energieffektivisering gir flere fordeler enn kun redusert energibruk – det fører også til reduserte klimagassutslipp. I Norge har klimagassutslippene fra oppvarming av næringsbygg sunket med over 60 prosent siden 1990. Dette ligger godt i linje med Norges klimaambisjoner, som setter mål om en reduksjon i klimagassutslipp på minst 55 prosent innen 2030. Likevel finnes det fortsatt et potensiale i sektoren for økt bruk av fornybare energikilder til oppvarming.

Klimagassutslippene fra boliger og yrkesbygg i Nord-Norge har også hatt en betydelig reduksjon i senere år, og var i 2021 tre ganger lavere enn i 2015. Utslippene så en oppgang i 2021, hovedsakelig grunnet et høyere energiforbruk sammenlignet med tidligere år. Dette kan tilskrives spesielt kalde vintermåneder og gjenåpning av samfunnet etter koronapandemien.

Forbudet mot bruk av oljebasert fyringsolje har vært en nøkkelfaktor for reduksjonen av direkte utslipp fra bygninger. I 2021 var vedfyring den fremste kilden til klimagassutslipp fra bygninger i Nord-Norge, men dette er hovedsakelig knyttet til husholdninger. Vedfyring produserer metan, et drivhusgass som er 28 ganger mer potent enn CO2. Liquefied Petroleum Gas (LPG) er den nest største kilden til klimagassutslipp og brukes primært i industrielle prosesser som bearbeiding og varmebehandling.

Analysen belyser utviklingen i direkte utslipp fra bygningsmassen i Nord-Norge og tar ikke hensyn til indirekte utslipp som følger av innkjøpt energi eller verdikjeden. Eksempler på slike indirekte utslipp er kjøpt fjernvarme og elektrisitet.

Utslipp i byggefasen samt ved produksjon av byggematerialer representerer også viktige utslippskilder gjennom næringsbyggets levetid. Det har blitt økt oppmerksomhet rettet mot bygg- og anleggsbransjen, gitt at utslipp fra byggvarme og anleggsmaskiner utgjør en betydelig del av totalen. Bransjen arbeider aktivt med flere initiativer for å oppnå utslippsfrie byggeplasser i nær fremtid. For eksempel har Tromsø og Bodø kommune forpliktet seg gjennom storbyerklæringen, som setter krav om at kommunale byggeplasser skal være utslippsfrie innen 2025, og alle byggeplasser innen 2030.

På grunn av den betydelige reduksjonen i klimagassutslipp i byggenes driftsfase, ser flere aktører nå mot klimakutt i utbyggingsfasen. Valg av materialer blir stadig viktigere for å minimere miljøpåvirkningen. Materialer som lavkarbonbetong er blant tiltakene som bidrar til utslippsreduksjoner. Nord-Norge har dog utfordringer knyttet til lav etterspørsel etter slike materialer, som gjør at leverandører vegrer seg for å satse på regionen på grunn av lange fraktdistanser og begrensede volum. En annen problemstilling er at de utslippsbesparelsene man oppnår gjennom materialvalg kan nulles ut av utslipp knyttet til transport av disse materialene til Nord-Norge. Lokal produksjon av materialer kan være en løsning, og i denne sammenheng har Jaro AS fra Alta ledet an som det første selskapet i Finnmark som tilbyr lavkarbonbetong.

Positiv utvikling for grønne næringsbygg i nord

Næringsbygg i Nord-Norge har vist en positiv trend innen energieffektivitet i løpet av de siste ti årene. Særlig har forretningsbygg markert seg, der hele 55,5 prosent av dem har mottatt energiattester med karakter C eller bedre i løpet av de siste fem årene. Finnmark ligger etter sammenlignet med både Troms og Nordland.

Nordland topper statistikken når det gjelder andelen kontorbygg, forretningsbygg, samt industri- og lagerbygg med karakter C eller bedre. Troms utmerker seg spesielt når det gjelder hotell- og restaurantbygninger: Her har én av fem bygg oppnådd energikarakter A, som er den høyeste andelen av toppkarakteren for alle bygningstyper i landsdelen.

Grafene under viser utstedte energiattester etter energikarakter i Nord-Norge (fra 2014 til august 2023):

Illustrasjonen under viser at næringsbygg med utstedte attester i de største nordnorske kommunene har et godt nivå av energieffektivitet sammenlignet med de største kommunene i Norge. Variasjonene innenfor landsdelen er imidlertid betydelige. Flere av de største nordnorske kommunene har også en høyere energikarakter enn oppvarmingskarakter. Næringsbygg i Trondheim kommune representerer den høyeste standarden. Et fremragende eksempel på dette er Powerhouse Brattørkaia, Norges største nybygde plusshus – et bygg som produserer mer energi enn det forbruker.

Det er tydelige forskjeller mellom urban og landlig infrastruktur, spesielt når det gjelder bruk av fjernvarme. Levering av fjernvarme krever en viss kundetetthet for å være økonomisk levedyktig, gitt at teknologien krever sin egen infrastruktur for varmedistribusjon. Følgelig utgjør byer og tettsteder med mange næringsbygg og/eller boligblokker det primære kundegrunnlaget for fjernvarme.

Økt bruk av fjernvarme bidrar til å redusere det økende forbruket av elektrisitet og belastningen på strømnettet, da 77 prosent av fjernvarmeproduksjonen kommer fra avfall, bark, flis og tre, mens kun 11 prosent er basert på elektrisitet.

Stort potensiale for energieffektivisering

Selv om dagens næringsbygg utvilsomt har potensial for energieffektivisering, varierer oppfatningene om hvor stort dette potensialet faktisk er. Ved å energieffektivisere kan bygninger redusere sitt energiforbruk uten å gå på kompromiss med komfortnivået. Flere aktører med forskjellige mål og forutsetninger har utførlig beskrevet dette potensialet, og vi har her sammenstilt en del av disse analysene.

Næringsbygg består av flere ulike bygningskategorier, hver med sin egen brukskarakteristikk. Gevinstene for enkelte tiltak vil imidlertid variere avhengig av geografisk plassering og byggets alder. Et eksempel er etterisolering av vegger, som vil variere i besparelse basert på byggets plassering med hensyn til klima og byggeår.

Tiltak for energieffektivisering kan kategoriseres i tre grupper:

• som tiltak på bygningskroppen
• endringer i tekniske anlegg
• energiomlegging

Tiltak på bygningskroppen for yrkesbygg, som etterisolering av tak og vegger, har et betydelig potensial. Likevel er slike tiltak ofte mindre lønnsomme enn tiltak på tekniske systemer. Dette skyldes at yrkesbygg generelt har færre yttervegger per arealenhet enn bolighus, noe som resulterer i mindre varmetap. Dermed er etterisolering ofte mer kostnadseffektivt for bolighus. Det er imidlertid viktig å påpeke at etterisolering og andre tiltak på bygningskroppen ofte er lønnsomme hvis det allerede planlegges endringer på bygningens fasade eller struktur.

De mest lønnsomme tiltakene for energieffektivisering er knyttet til tekniske systemer, spesielt ventilasjonssystemer. For eksempel kan yrkesbygg dra fordel av behovsstyrt ventilasjon, som reduserer eller stenger av ventilasjonen i ubrukte deler av bygget. Å forbedre varmegjenvinning fra ventilasjonsluft kan også redusere behovet for oppvarming av innkommende luft. En annen mulighet er å øke effektiviteten av viftene i ventilasjonssystemene for å oppnå energibesparelser. Større yrkesbygg med komplekse ventilasjonssystemer og annet teknisk utstyr kan være utfordrende å drifte, så det er et betydelig potensial for energieffektivisering gjennom energioppfølgingssystemer, energiledelse og andre styringsmetoder.

Energikonvertering i yrkesbygg ved bruk av varmepumper og solenergi viser også stort potensial. Potensialet er spesielt stort for små yrkesbygg når det gjelder luft-til-luft-varmepumper, sammenlignet med bolighus. En betydelig andel av større yrkesbygg har allerede innebygget fleksibilitet i oppvarmingssystemet, hvor vannbårne systemer benyttes, og mange har allerede implementert eller vurderer varmepumper.

Solkraftinstallasjoner på yrkesbygg representerer et stort potensial, også i Nord-Norge. NVE estimerer at videre teknologisk utvikling vil kunne halvere kostnadene for solcelleanlegg på flate tak. På grunn av sine større tak- og veggflater kan yrkesbygg ofte realisere mer lønnsomme solenergiprosjekter sammenlignet med bolighus.

I tillegg til å redusere energiforbruket og klimagassutslippene gir energieffektivisering flere fordeler. Dette kan bidra til å opprettholde kraftoverskuddet i nord, uten direkte påvirkning på det ytre miljøet. Energieffektivisering representerer et fordelaktig alternativ til utbygging av storskala kraftproduksjon, som ofte fører med seg store naturinngrep. En annen fordel med energieffektivisering er den reduserte belastningen på strømnettet grunnet lavere effektbehov, noe som kan forhindre unødvendige oppgraderinger av nettet. For eksempel kan styringssystemer for tekniske anlegg i yrkesbygg redusere effekttoppene om vinteren ved å optimalisere energibruken.

Energieffektivisering og renovering av bygninger fører ikke kun til et forbedret inneklima og økt komfort, men også til et bedre fysisk arbeidsmiljø og potensielt høyere medarbeidertilfredshet. Arbeidsmiljøloven stiller strenge krav til inneklima, og et godt inneklima bidrar til at virksomheter kan prestere optimalt. Det er avgjørende at tiltakene utføres av kvalifiserte fagfolk, hvilket også stimulerer til sysselsetting og fremmer næringsutvikling. Investeringer i energieffektivisering innen bygg- og anleggssektoren påvirker etterspørselen etter lokal arbeidskraft positivt.

Nord-Norge henger etter

Når det kommer til nye miljømerkede byggeprosjekter, henger Nord-Norge etter. Nye investeringer i Nord-Norge påvirkes sterkt av det makroøkonomiske landskapet, noe som kan sette gjennomføringen av planlagte byggeprosjekter i regionen i fare. I femårsperioden 2020-2024 vil det bli investert i prosjekter (nybygg, vedlikehold og riving) til en verdi av 271,7 milliarder kroner knyttet til yrkesbygg i Nord-Norge. Dette tilsvarer rundt 16 prosent av verdien til alle byggeprosjekter i Norge som starter i perioden 2020-2024.

Skillet mellom privat og offentlig sektor er tydelig, med private investeringer som står for 82,5 prosent av byggrelaterte investeringer i Norge.

Kun seks prosent av prosjektene i Nordland og 2,6 prosent i Troms og Finnmark av den samlede investeringsverdien for bygningsrelaterte prosjekter mellom 2020 og 2026 er miljømerkede. Dette betyr at både Nordland og Troms og Finnmark rangerer blant de fem fylkene med lavest miljøfokus i byggebransjen. Miljømerking betyr at prosjektene har oppnådd miljøsertifiseringer som BREEAM eller Svanemerket. Fra 2012-2020 hadde Nord-Norge også en lav andel på 2,8 prosent av alle BREEAM-sertifiserte prosjekter i Norge.

Hotell- og restaurantbransjen leder an i Norge når det gjelder bærekraft i næringsbygg, både i antall prosjekter og deres verdi. Dette styrker bransjens omdømme og hever standardene i byggebransjen. Videre er det ofte de største prosjektene som miljømerkes, heller enn de mindre prosjektene.

Et bredt spekter av muligheter

Elektrisitet står for 84,5 prosent av energibruken i offentlige bygg og næringsbygg, hvorav halvparten går til oppvarming. I fremtidens næringsbygg vil varmen i økende grad kunne dekkes av ulike energikilder og energibærere. Energieffektive varmeløsninger og bruk av alternative varmekilder vil bidra til å redusere effektforbruket om vinteren, og dermed redusere eller utsette behovet for oppgradering av nettinfrastrukturen.

I fremtidens næringsbygg er det muligheter for å benytte fleksible varmesystemer, basert på teknologier som termisk solenergi og solcelleanlegg, varmepumper, fjernvarme, overskuddsvarme og bioenergi. Fordelen med denne fleksibiliteten er at bygg kan utnytte elektrisitet når kraftprisene er lave, mens andre energikilder og lagret energi kan tas i bruk når prisene er høye. Ulike lagringsteknologier muliggjør sesongbasert lagring av varmeenergi i bakken til bruk om vinteren, mens termoser kan benyttes for kortvarig lagring under perioder med høye kraftpriser.

Det finnes også et stort potensial for å utforske arkitektoniske løsninger, både for nybygg og renovering av eksisterende bygg.

Ombruk vil spille en viktig rolle ved å benytte brukte materialer i nye bygg, eller ved å velge ombygging fremfor rivning og nybygging. Dette kan også inkludere gjenbruk av møbler og inventar fra eldre bygninger. Ombruk reduserer avfallsmengden og gir økonomiske og miljømessige fordeler. Rådgivende ingeniører i Nord-Norge fokuserer på dette, selv om det kan ta tid før ombrukskonsepter blir like utbredt som i sør på grunn av høyere transportkostnader for materialer som ikke er lokalt tilgjengelige. I intervjuer med arkitektbransjen er det en klar oppfordring om at spesielt offentlige aktører bør lede an og være forbilder for å stimulere etterspørsel etter ombruk i Nord-Norge. Bærekraftsundersøkelsen 2023 viser at 26 prosent av nordnorske bedrifter i stor grad kjøper brukt utstyr, mens kun seks prosent av kommunene gjør det samme.

Det pågår flere prosjekter som fremmer sirkulære løsninger i byggebransjen, for eksempel prosjektet ‘Ombruk i Nord’, som har som mål å etablere en markedsplass for brukte bygningsmaterialer.

Å renovere eksisterende bygg kan dog være utfordrende. Ifølge SINTEF kan enkelte eldre bygninger ikke oppgraderes til de nyeste TEK-nivåene. Arkitektbransjen har også delt at det er utfordrende å transformere bygninger fra 1950-tallet og eldre. Bygninger fra 1960-1980-tallet kan endres, men det krever omfattende arbeid. Dermed velger mange byggherrer å rive eldre bygninger og erstatte dem med nye, i stedet for store rehabiliteringsprosjekter. Rehabilitering av eldre bygninger har store miljøgevinster sammenlignet med å rive og bygge nytt. Et nybygg kan være mer energieffektiv og gi mindre utslipp ved bruk, men klimagassutslipp fra byggefasen vil påvirke klimaregnskapet for nybygget i flere tiår.

Barrierer må overkommes

Mulighetsrommet for fremtidens næringsbygg i nord er stort. For å realisere potensialet må imidlertid flere barrierer knyttet til lønnsomhet og kompetanse overvinnes. Når det gjelder yrkesbygg, er det ofte mangel på lønnsomhet eller økonomisk risiko som hindrer gjennomføring av tiltak. I intervjuer med arkitekter i regionen hevdes det at transportkostnader til Nord-Norge er 15-30 prosent høyere enn i resten av landet. Dette kan medføre høy økonomisk risiko for leverandører og kan begrense tilbudet i markedet. Den samme utfordringen blir også nevnt i intervjuer med entreprenører i byggebransjen, spesielt med tanke på tilgangen til lavkarbonbetong i Nord-Norge. Byggeiere står også overfor økonomiske risikoer, men erfaring viser at disse risikoene kan reduseres ved bruk av energisparekontrakter (EPC). Ved inngåelse av en EPC-kontrakt garanterer leverandøren at investeringskostnaden dekkes av sparte energikostnader over kontraktsperioden.

Utilstrekkelig kompetanse kan resultere i at anlegg ikke blir installert og driftet optimalt. Spesielt for mindre håndverksbedrifter kan det være krevende å holde seg ajour med ny teknologi og oppfylle endrede krav og standarder for energieffektivitet og inneklima. I intervjuer med arkitekt- og byggebransjen trekkes tilgangen på arbeidskraft med spesialkompetanse frem som den største utfordringen for rehabiliteringsprosjekter i Nord-Norge, sammenlignet med resten av Norge. Dette gjelder særlig fagkunnskap om spesifikke materialer og monteringsløsninger.

En annen utfordring er eier-leier-problematikken. Her nyter leietakerne ofte godt av energieffektive tiltak gjennom lavere energikostnader, mens eierne bærer investeringskostnadene. Å oppnå enighet om fordelingen av gevinsten fra energieffektive løsninger mellom byggeiere og leietakere kan være utfordrende. Dette problemet kan også oppstå mellom byggeiere og leverandører. Som en løsning på eier-leier-problematikken, velger noen byggeiere å ansette egne tjenesteleverandører for bygningsdrift og styringssystemer for tekniske anlegg. Dette kan gjøre det lettere å identifisere muligheter for energieffektivisering, men utfordringen består hvis byggeiere uten nødvendig kompetanse ønsker å håndtere bygninger og anlegg selv.

I tillegg til økonomiske og kompetanserelaterte barrierer, er det også barrierer knyttet til holdninger mot energieffektivisering av yrkesbygg. Dette kan være lav bevissthet rundt energiforbruk, en bedriftskultur som er skeptisk til energieffektivisering, eller misoppfatninger om lønnsomhet.

Nødvendig med riktige virkemidler

For å realisere potensialet for energieffektivisering i bygg, kreves samarbeid mellom ulike aktører og en kombinasjon av beslutninger og insentiver. Regjeringen har som mål å redusere energiforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Å nå dette målet krever en konkret og forpliktende plan for reduksjon av energiforbruk i bygg. Olje- og energidepartementet forventes å utarbeide en langsiktig strategi for energieffektivisering ved renovering av bygninger som del av implementeringen av EUs energieffektiviseringsdirektiv (EED), som stiller krav til en slik plan.

Stortinget har bedt Regjeringen vurdere hvilke virkemidler som er mest relevante for å nå reduksjonsmålet. NVE vurderer økonomiske tilskudd, investeringslån, skattefradrag, samt juridiske virkemidler som krav og forbud, som mest effektive. Både SINTEF og Skanska mener at klare mål, tilskudd, grønne lån, trinnvis innskjerping av krav i TEK, samt samordning av TEK, energimerking (EMS) og taksonomi er essensielle for å oppnå målet. De siste årene har støtten fra Enova til energieffektivisering i bygg blitt redusert, da fokuset har vært på å redusere klimagassutslipp. Energikommisjonen anbefaler at støtteordningene gjeninnføres og styrkes. Dette synet støttes også av entreprenører, som påpeker at slike støtteordninger gjør det lettere for byggherrer å ta miljøvennlige valg.

Energistandardkravene i TEK har hatt en vesentlig innflytelse på energibruken i bygningsmassen over tid. Disse kravene gjelder primært for nybygg og totalrehabiliteringer. Med nåværende praksis har de en begrenset effekt på eksisterende bygg. Nye bygg blir stadig mer energieffektive på grunn av strengere krav i TEK, som er blant de strengeste i Europa. Dette forklarer også hvorfor energieffektivitet ofte varierer med bygningens alder.

Andre juridiske tiltak, som forbud mot fyring med oljebasert fyringsolje, kan også bidra til høyere energieffektivitet. Fordelene med slike forskriftskrav inkluderer forutsigbarhet for bransjen og at kostnadene ved tiltakene bæres av markedets aktører. Innføring av strenge krav må imidlertid balanseres med bransjens evne til å tilpasse seg, selv om markedet for energieffektivisering allerede er godt etablert. En helhetlig strategi bør vurdere hvordan ulike virkemidler kan styrke hverandre.

Markedsmekanismer og kraftpriser vil også påvirke energieffektiviseringen av bygg. I denne konteksten fremhever NVE viktigheten av et godt omdømme, grønn finansiering, etterspørsel etter elektrisk effekt og sirkulærøkonomi som viktige faktorer.

Har ikke implementert nye energikrav fra EU

For EU-kommisjonen er eksisterende bygninger et prioritert område, da dette området utgjør en særlig utfordring for å oppnå EUs klimamål. Som respons på dette lanserte EU strategien "Renovation Wave" i 2020, som har som mål å doble tempoet for energirenovering av bygninger fra én til to prosent årlig fra 2020 til 2030. For å oppnå målene har EU revidert bygningsenergidirektivet. Dette ble godkjent av EU-parlamentet i mars 2023 og forventes å tre i kraft i nær fremtid.

Det reviderte bygningsenergidirektivet vil blant annet inkludere:

• Krav om utslippsfrie nye bygg fra 2030, og fra 2027 for offentlige bygg.
• Krav om at yrkesbygg med energikarakter G må renoveres til minimum F innen 2027 og til E innen 2030 .
• Rehabiliteringsattest for bygninger introduseres i 2024 (Renovation Passport).
• Indikator for bygningers modenhet for tiltak introduseres i 2026 (Smart Readiness Indicator).

Når EU lanserer nye lovkrav, starter en omfattende prosess for å vurdere om regelverket skal inkorporeres i EØS-avtalen og om det medfører nødvendige endringer i norsk lovgivning. På dette området ligger Norge etter. Vi er først nå i gang med å implementere det reviderte bygningsenergidirektivet fra 2010, mens direktivet fra 2018 ennå ikke er implementert i Norge. Denne tregheten kan tilskrives Norges høye andel av elektrisitetsbruk i bygninger, sammenlignet med større bruk av fossil energi til oppvarming i europeiske bygninger. Dette betyr at mange av virkemidlene EU-direktivene krever, allerede er i bruk i Norge.

Endringer i EUs lovverk påvirker finansieringsmulighetene for tiltak innen energieffektivisering. EUs taksonomi krever en reduksjon på minst 30 prosent i energiforbruket for eksisterende bygninger for at renoveringsprosjekter skal kvalifisere for grønne lån. De renoveringsprosjektene som ikke møter disse kravene vil fortsatt kunne få lån, men under strengere vilkår.

Taksonomien gir også klare definisjoner for hva som kan kategoriseres som ‘grønne’ bygninger, der EU blant annet bruker kriterier som nesten nullenergibygg (NZEB). Finansdepartementet jobber med å tilpasse taksonomien til norske forhold, og presenterte tidligere i år en definisjon for nesten nullenergibygg for ulike bygningstyper. Når taksonomiregelverket er fullt implementert i Norge, vil det bli lettere for finansinstitusjoner å fastsette kriterier for grønne lån. Dette vil også hjelpe byggherrer med å forstå hvilken energistandard som kreves. Grønne lån vil spille en sentral rolle i realiseringen av potensialet for energieffektivisering, særlig for aktører med begrenset investeringsevne.

I en tid der Nord-Norge står overfor et potensielt kraftunderskudd og stigende strømpriser, er det presserende behov for tiltak på både forbruks- og produksjonssiden.

Det er et betydelig og lønnsomt potensial for energieffektivisering av yrkesbygg. Dette kan være et godt supplement til utbygging av ny kraftproduksjon, da det kan redusere økningen i forbruk, bevare urørt natur og spare samfunnet for nettinfrastrukturinvesteringer. Energieffektivisering gir også andre fordeler som redusert strømregning, forbedret inneklima og komfort, samt reduserte klimagassutslipp. For å utnytte dette potensialet trengs styrkede insentiver for investeringer i energieffektivisering, samt økt kompetanse for byggeiere og hele byggebransjen. Gjennom samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og byggebransjen kan man oppnå dette, og sikre en bærekraftig kraftbalanse i nord.