Får vi flere grønne bygg i Nord-Norge?

Klimagassutslippene i eiendomsbransjen er 20 ganger høyere enn flybransjen globalt, i tillegg til at bransjen overgår andre bransjer i forbruk av energi og materialer. Men er vi i ferd med å få en grønnere eiendomsbransje i Nord-Norge?

I 2015 ble FNs medlemsland enige om 17 mål og 169 delmål for bærekraftig utvikling.

I Norge har regjeringen bestemt at FNs bærekraftsmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Høsten 2020 forsterket også Norge sine klimamål i tråd med Paris-avtalen, der målet nå er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent, innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået.

Eiendomsbransjen utvikler stedene der folk jobber, oppholder seg og bor, og er også bransjen som investerer mest kapital i Norge. I det ligger det mange valg som påvirker klima og miljø, men også økonomiske og sosiale forhold.

Valgene blir likevel ikke tatt av eiendomsbransjen alene; både myndigheter, finansaktører og leietakere kan ha stor innvirkning på avgjørelsene som blir tatt.

Tabellen under viser hvordan disse tre aktørene har muligheter for både å motivere og «presse» de som eier og utvikler boliger til å foreta bærekraftige valg.

Hva er en grønn bolig?

Selv om eiendomsbransjen i stadig større grad retter fokuset mot sosial og økonomisk bærekraft, har mye av fokuset så langt vært rettet mot å nå de miljø- og klimamessige målene.

Det er flere trekk ved en bygning som gjør at den kan karakteriseres som miljø- og klimavennlig eller, som World Green Building Council kaller det, «grønn», der de oppgir disse trekkene:

  • Effektiv bruk av energi, vann og andre ressurser
  • Bruk av fornybar energi, som solenergi
  • Tiltak for å redusere forurensing og avfall, og legge til rette for ombruk og resirkulering
  • God luftkvalitet innendørs
  • Bruk av materialer som er giftfri, etiske og bærekraftige
  • Miljø er tatt hensyn til i design, bygg og drift
  • Livskvaliteten til brukerne av bygget er tatt hensyn til i design, bygg og drift
  • Bygget er designet på en måte som gjør det mulig å tilpasse seg endringer

I Norge har bransjen dessuten utarbeidet veiledere, kvalitetsprinsipper, standarder og veikart, som skal gjøre det enklere for boligutviklere og byggeiere å gjøre grønne valg.

Et eksempel på dette er Eiendomssektorens veikart mot 2050, som Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse har utarbeidet sammen.

Veikartet anbefaler 10 strakstiltak, blant annet disse:

  • Innføre miljøledelse,
  • Etterspørre fossilfrie byggeplasser
  • Etterspørre og premiere innovasjon som gir gunstige miljø – og klimamessige løsninger
  • Vurdere hvordan takflatene kan brukes til rekreasjonsareal, urbant landbruk, etc
  • Sikre innkjøp av bygningsprodukter uten innhold av helse- og miljøfaglige stoffer

Ett av strakstiltakene handler også om definere nivå på hvert prosjekts bærekrafts-ambisjon, noe boligutviklerne kan gjøre gjennom sertifiseringsverktøy.

Miljøsertifiseringsverktøy

Et stadig større fokus på klimaendringer, bærekraft, økt bevissthet rundt klimagassutslipp og kunnskap om at dette har ført til at mange miljøsertifiseringsverktøy har kommet til. Gjennom bruk av moderne teknologi og bevisste valg vil virksomheten kunne redusere sine miljø- og klimagassutslipp betydelig. Samtidig viser studier at slike bygninger gir økt brukertilfredshet, høyere markedsverdi, høyere leieinntekter, lavere driftskostnader og redusert finansiell risiko.

I Norge er BREEAM-NOR det mest brukte sertifiseringsverktøyet for bygg. Det er derfor interessant å se nærmere på dette sertifiseringsverktøyet og bruken av dette i Nord-Norge.

BREEAM-NOR i nord

Fortsatt utgjør BREEAM-Nor en liten andel av nybygg i Norge. I 2019 gjaldt det 3,5 prosent av alle ferdigstilte kvadratmeter dette året.

Av figuren under ser vi at dekningsgraden er størst for kontorbygg, og minst for industribygg.