Har flere fått det vanskelig under korona?

Pandemien og smitteverntiltakene har i stor grad påvirket samfunn og næringsliv. Reiseliv og transport, butikk og salgsarbeid, og en rekke serviceyrker er næringer som har vært særlig rammet av pandemien.

En konsekvens av dette er økt arbeidsledighet, som toppet seg i april i fjor. Ved utgangen av 2020 hadde ledigheten halvert seg fra denne toppen, og totalt var det 12.199 arbeidsledige personer i Nord-Norge. Av disse var 3.907 permitterte.

Arbeidsledigheten rammer ulikt; det er særlig arbeidstakere med kort utdanning og lav lønn som er rammet av permitteringer og oppsigelser.

For å motvirke de negative økonomiske konsekvensene av krisen har Stortinget bevilget store beløp for å kompensere arbeidstakere og bedrifter for inntektene de har mistet. I tillegg har Norges Bank satt ned styringsrenten til historisk lave 0 prosent.

Lav rente er med på å forklare at boligprisene på landsbasis i snitt økte med 12,5 prosent i perioden mars 2020 til mars 2021.

For boligeiere er lav rente og høy prisstigning en gavepakke. Lav rente gir lavere månedlige renteutgifter, mens prisstigning betyr høyere egenkapital på bolig som kan gi seg utslag i enda billigere boliglån.

For de som står utenfor boligmarkedet ser virkeligheten annerledes ut. Økte boligpriser betyr at det blir enda vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, som mange har slitt med å komme inn på fra før.

Flere leier i dag

Tall fra SSB viser at andelen personer som leier blir stadig høyere. I 2020 gjaldt det 18,5 prosent av befolkningen i Nord-Norge, som er nesten 1 prosentpoeng høyere enn i 2016.

Troms og Finnmark har nest-høyest leieandel i landet, det er bare Oslo som har en høyere leieandel enn vårt nordligste fylke. Mens 20,4 prosent leide i Troms og Finnmark i 2020, var andelen i Nordland 16,6 prosent.

Forsvarskommunen Bardu og Nord-Norges største by og studentby Tromsø, trekker opp leieandelen i fylket med henholdsvis 26,5 prosent og 24 prosent hver. På topp ligger likevel fiskerikommunen Båtsfjord med en leieandel på 27 prosent. Minst andel leietakere i Nord-Norge finner vi i Flakstad (11,7 prosent) og i Fauske (13 prosent).

Det er flere årsaker til at folk ønsker å leie framfor å eie. Argumenter for å leie kan være at du ønsker mindre forpliktelser, mer frihet og fleksibilitet, som kan være gunstig når du er i en fase av livet der du studerer, pendler eller rett og slett er usikker på hvor du vil etablere deg fast.

I en situasjon med høy rente kan dessuten usikkerhet rundt egen økonomi gjør at mange foretrekker å leie framfor å leie. Like fullt er det mange som leier fordi de ikke har økonomi til å komme seg inn i boligmarkedet. For disse personene dreier leieforholdet seg ikke om et valg, men noe de må innfinne seg med fram til eventuelt egen privatøkonomi bedrer seg eller de får hjelp fra offentlig sektor eller andre til å komme seg inn i boligmarkedet.

Disse personene har heller ikke fått være en del av «boligprisfesten», som over tid har gitt seg utslag i en stor økning i boligformuen for de som har vært i markedet.

Samtidig har leieprisene gått opp, som vi ser av figuren under, og som gjør det enda dyrere å være leietaker.

Første kvartal 2021 var gjennomsnittlig leiepris for en leilighet i Tromsø kr 10.387, det var 2,8 prosent høyere enn i samme periode året før. Fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020 økte prisen med 7,53 prosent.

Det betyr også at Tromsø har de nest-dyreste leieprisene av de de største byene i landet, bare Oslo har høyere leiepriser.

Noen får hjelp fra Husbanken

Ett av samfunnsoppdragene til Husbanken er å bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde egnet bolig.

I 2020 ble totalrammen til Husbanken økt med 5 milliarder kroner, fra 16 milliarder til 21 milliarder, som del av tiltakene for å motvirke effekten av korona-pandemien. Av disse gikk mer enn 60 prosent til startlån til kommunene.

I 2020 opplevde kommunene økt pågang fra husstander som ønsket startlån, der antall søknader økte noe rett etter pandemien startet. I Nordland kom det inn 1.806 søknader, som er 300 flere enn året før. I Troms og Finnmark var antallet søknader 1.594, som var 156 flere enn i 2019.

I Troms og Finnmark fikk rundt halvparten av husstandene avslag på søknadene sine i 2020, en nedgang på 3 prosentpoeng fra året før. I Nordland økte derimot antallet søknader som ble avslått fra 2019-2020 med 4 prosentpoeng, der 41 prosent fikk avslag i 2020.

Flest husstander får avslag fordi de mangler betalingsevne, at de ikke anses som vanskeligstilte eller avslagene kommer inn under samlebetegnelsen «annet».

Avslagskoden som hadde størst prosentvise økning fra 2019-2020 var likevel «betalingsanmerkninger».

Ifølge avdelingsdirektør Lena Jørgensen i Husbanken nord har banken økt oppmerksomhet rundt andel avslag og avslagsgrunner, da de ønsker å forbedre og målrette ordningen mest mulig. Noen søkere vil få avslag fordi de mangler betalingsevne, mens andre kan få hjelp gjennom en mer fleksibel bruk av ordningen.

Færre søkte refinansiering i 2020

Husbankens startlån kan også brukes til refinansiering av boliglån for husstander som står i fare for å miste boligen sin som følge av betalingsproblemer. I likhet med øvrige startlån er det barnefamilier som prioriteres.

Korona-pandemien har ført til permitteringer og arbeidsledighet, og vesentlig dårligere privatøkonomi for de som blir rammet. Mange forventet derfor at antallet søknader om refinansiering ville øke betydelig under korona. Slik gikk det ikke i 2020. På landsbasis, og i Nordland, har tvert om antallet refinansieringer og tvangssalg gått ned, mens antallet søknader har vært stabilt i Troms og Finnmark.

Seniorrådgiver Alejandro Vargas, i Husbanken Hammerfest peker på flere forhold som kan forklare at utviklingen ikke ble som forventet:

– Husbanken retter seg mot varige vanskeligstilte, og personer som nettopp har blitt permittert eller arbeidsledig faller ikke nødvendigvis inn under vår målgruppe, forklarer han. I tillegg er det sånn at vi ikke skal konkurrere med privatbanker, og i denne perioden har vi sett at mange banker har vært behjelpelig med å gi avdragsfrie lån til kundene i en overgangsperiode.

– Folk er dessuten veldig opptatt av å beholde boligen sin, noe som gjør at de velger å bruke penger på å nedbetale boliglånet sitt framfor å bruke penger på mindre viktige ting, som for eksempel møbler og klær. At det heller ikke har vært mulig å reise noe særlig i denne perioden, har nok også bidratt til at folk har spart penger under korona, mener han.

Seniorrådgiveren i Husbanken tror likevel flere kan komme til å søke refinansiering etter hvert.

– Det tar som regel tid før folk kommer i en situasjon der de står i fare for å miste boligen sin. Ofte er det snakk om husstander som har opparbeidet seg flere dyre lån, som de ber om å få samlet i ett lån og refinansiert hos oss. Det kan derfor være at vi får et etterslep etter hvert. – Utviklingen framover vil uansett være avhengig av hvor lenge pandemien, og tiltakene rundt den, vil vare, mener han.

Flere søknader over tid

Sør-Varanger kommune er én av kommunene i landsdelen som tidlig i pandemien ble rammet av økt arbeidsledighet.

Til tross for økt arbeidsledighet mener Elvira Røst, boligøkonomisk rådgiver i Sør-Varanger kommune at antall søknader om refinansiering ikke har økt i 2020.

– Det er ikke et inntrykk jeg sitter med, sier hun. Derimot har vi sett at antallet som søker om refinansiering har økt over tid. Dette er gjerne personer som har hatt god inntekt, men samtidig har opparbeidet seg mye kredittkortgjeld.

Ifølge Røst spenner aldersgruppen som søker om refinansiering vidt; fra 30 til 60 år. Mange har dessuten blitt arbeidsledige eller er på arbeidsavklaringspenger.

– Når inntektene går ned, ber de om hjelp for å få orden på økonomien sin. Ofte er ikke refinansiering det som vil løse problemene deres, de trenger derimot hjelp til økonomistyring. Derfor henviser vi dem til en egen gjeldsrådgiver, som Sør-Varanger kommune har ansatt, forteller hun.

Økt gap mellom de som eier og leier

Boligprisene har fortsatt å øke under korona til glede for alle boligeiere. Parallelt øker andelen leietakere, mens leieprisen går opp. Begge faktorene bidrar til å forsterke gapet mellom de som er innenfor og de som står utenfor boligmarkedet.

I 2020 økte antallet søknader om startlån. Det kan være et uttrykk for økt behov, men det kan også være en konsekvens av økte bevilgninger til Husbanken og kommunene.

Økt arbeidsledighet som følge av pandemien gjorde at mange forventet en økning i antall søknader om refinansiering til Husbanken. Det skjedde ikke. Viktige årsaker til dette kan være at bankene har tilbudt kundene sine avdragsfrie lån i en periode, og at folk har endret forbruksmønsteret sitt for å kunne beholde boligene sine.

Men det kan også være at det er for tidlig å se alle effektene av pandemien. Fra folk mister jobben sin og kommer i en alvorlig økonomisk knipe kan ta tid. Det ser vi kanskje først om noen år.