Om boligrapporten 2021

Å eie egen bolig betyr mye for oss nordmenn. Vi slapper av og koser oss i boligen vår.

Fra i mars i fjor ble boligen også arbeidsstedet for mange. Mens jobben tidligere i stor grad var adskilt fra aktiviteter på hjemmebane, gikk jobb og fritid mer i ett.

Hjemmekontoret har mange fordeler: Du slipper reisetiden til og fra jobb og arbeidsdagen er mer fleksibel. Færre forstyrrelser og avbrudd fra en aktiv arbeidsplass kan føre til økt produktivitet på hjemmebane. Men tiden på hjemmekontor har også vist seg ikke å bare være rosenrødt: Vi mister verdifulle innspill og tilbakemeldinger fra kolleger – og mange finner også stor verdi i sosialt samvær med andre mennesker.

Mye tyder likevel på at vi har endret preferanser i tiden under pandemien, og mange som har muligheten vil gjerne jobbe mer hjemme i tiden som kommer.

Hvordan vil i så fall arbeidsgivere tilrettelegge for dette, og er det grunn til å tro at vi vil tilpasse og velge boliger i tråd med vår nye arbeidshverdag?

For mange omfatter 'hjemmet' mer enn bare en bolig. Det er stedet vi har tilhørighet til og røtter i.

Verden er blitt større under pandemien. Mens det tidligere gikk fly flere ganger om dagen, har smitteverntiltak redusert reiseaktiviteten betydelig. Dette har gjort det vanskeligere å treffe folk.

For de som ikke lenger bor på hjemstedet sitt har redusert mobilitet ført til fravær av nærhet med familie og venner over lang tid. Et stort savn har meldt seg og foreløpige tall kan tyde på at flere enn tidligere har flyttet hjem. Nord-Norge har hatt befolkningsnedgang de siste årene, der særlig mange unge flytter ut av landsdelen. Kan koronapandemien være det som skal til for å flere unge hjem igjen?

Valgene vi tar med hensyn til boliger og bygg påvirker ikke bare oss selv, men også samfunnet rundt oss – lokalt og globalt. Eiendomsbransjen er ansvarlig for store klimagassutslipp, og bruker store mengder energi og materialer. Det samme gjør vi som bor og bruker byggene.

Vannkraft er den viktigste energikilden i Norge, og norske husholdninger har et høyt forbruk av elektrisitet. Ved å redusere forbruket vil vi kunne tilby industri- og samferdselssektoren mer fornybar energi, som er nødvendig for at de skal kunne ta del i det grønne skiftet.

Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å redusere klimautslippene. Med bakgrunn i dette har eiendomsbransjen selv igangsatt en rekke initiativ for å redusere sitt miljø- og klimaavtrykk. Hvordan forholder vi oss her i Nord-Norge til endrede krav og trender? Og kan vi vente oss en grønnere bygningsmasse i Nord-Norge fremover?

Boligformuen er den største komponenten i formuen til de fleste nordmenn. Lav rente under pandemien har ført til økte boligpriser, som igjen har styrket formuen til de som allerede er inne i boligmarkedet. Men fortsatt står mange utenfor – enten fordi de selv vil eller fordi personlig økonomi hindrer innpass i markedet.

Gjennom å tilrettelegge for nye tomter og boligareal samt bygge nye boliger i tråd med behov og etterspørsel, kan kommune og boligutviklere dempe prisveksten i markedet. En stabil prisutvikling, der tilbudet samsvarer med etterspørselen, er avgjørende for å senke terskelen slik at flere kan få innpass i boligmarkedet. Hvilke mekanismer og utviklingstrekk har påvirket boligbyggingen i landsdelen? Og hvordan vil utviklingen bli fremover?

Husbanken skal primært hjelpe vanskeligstilte til å komme seg inn i boligmarkedet, der startlån er et viktig virkemiddel. Pandemien har blant annet resultert i økt arbeidsledighet, der særlig de unge er rammet. Uten fast inntekt blir terskelen ekstra høy for å komme seg inn på boligmarkedet. For de som eier bolig kan reduserte inntekter føre til at det blir vanskelig å betjene sine låneforpliktelser. Har pandemien ført til at flere har fått det vanskelig på boligmarkedet?

Spørsmålene som er stilt i årets utgave av boligrapporten er mange og omfattende – og kompleksiteten gjør at rapporten heller ikke har som mål å trekke endelig konklusjoner. Gjennom å rette søkelyset på noen av problemstillingene, stille spørsmål til personer som til daglig jobber med temaene, eller til personer som på en eller annen måte er berørt av dem, ønsker rapporten å gi litt mer innblikk i boligsituasjonen i Nord-Norge i 2021.