Grønne boliger og lån er "hot"

Parallelt med demografiske endringer møter vi nye krav og forventninger. FNs 17 bærekraftsmål er for lengst løftet opp på agendaen i mange private og offentlige virksomheter så vel som hos privatpersoner.

Thumbnail IMG 3318

Foto av kbnn:

Bærekraftsmålene – som ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng – skal vise vei mot en bærekraftig utvikling for næringsliv og samfunnet ellers på både kort og lang sikt. Målene vil i så måte påvirke hvordan vi skal bo og leve i tiden framover. Bildet forsterkes av at det er særlig de yngre generasjonene som i stor grad er opptatt av klima- og miljøvern.

Samlet sett vil dette kunne bidra til å endre etterspørselen etter boliger, der «grønne» boliger og prinsippene til delingsøkonomi vil kunne komme til å prege boligutviklingen på sikt.

Med utgangspunkt i artikkelserien «How we will live in the 2020s» i Financial Times har sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL koblet eksperters forventninger internasjonalt opp mot utviklingen her til lands.

Han peker på seks trender som også vil slå inn i det norske boligmarkedet: Grønne boliger blir statussymboler, private selskap skaper og styrer hele nabolag, boliger blir bygd i fabrikker (modulbasert), boliginvestorene kan gå tøffere tider i møte, teknologi (Proptech) vil endre alt fra boligsalg til boligbygging og boligforvaltning, i tillegg til at dagens og framtidens eldre ikke ønsker å bo i søvnige «eldregettoer».

Thumbnail IMG 1692

Foto av kbnn:

INNSPILL FRA NORD-NORGE

Boligbyggelaget Nord

Kim Kr. Nordli jobber med strategi, kommunikasjon og samfunnskontakt i Boligbyggelaget Nord. Han forteller at det er noen trender som har kommet inn for fullt det siste halvåret:

– ESG (Environmental Social and Governance) og grønne lån kommer inn som en kule. EU har det grønne skiftet høyt på agendaen, som igjen vil gi føringer for bankene. Men jeg oppfatter at bankene er litt på søken etter kriterier for grønne lån, fortsetter han. Fram til nå har de vært opptatt av at boligene skal ha miljømerking, eksempelvis BREEAM (miljøavtrykk i bygg) eller Svanemerket. Men det er ikke alltid så enkelt – en bolig er ikke nødvendigvis bærekraftig fordi den har miljømerking. Spesielt ikke hvis man tenker på livssyklus og sirkulærøkonomi.

For boligbyggelagene innebærer vektleggingen av grønne boliger at de i større grad kan stille krav til utbyggerne:

– Det er spesielt to lavthengende frukter vi innledningsvis legger vekt på, forteller Nordli. Det ene er at vi stiller krav om at maskinparken på byggeplassen skal være fossilfri. Det andre er at vi stiller krav om CO2-reduksjon ved tørking av bygg. Sistnevnte står for en veldig stor andel CO2-utslipp på en byggeplass, men problemet kan løses blant annet gjennom elektrisk kraft eller fjernvarme. Dette er også utfordringer som store deler av byggebransjen ser og, som de stiller seg bak, tilføyer han.

Nordli ser også at Proptech (property technology) er på full fart inn i boligmarkedet:

– Proptech er et begrep som brukes om små og store teknologiske løsninger, både knyttet til planlegging og drift av boliger. Eksempler på det siste kan være teknologiske løsninger for energisparing, men også ulike delingsmodeller inngår her. I planleggingsstadiet vil det framover bli stadig mer aktuelt å bruke «big data», der man samler inn data fra ulike aktører som sammen gir en helt annen oversikt og mulighetsrom for boligplanlegging. For eksempel kan det være aktuelt å samle inn data fra kraft- og avfallsselskap, kommuner og boligbyggelagene. I kjølvannet av det siste, legger Nordli til, kommer vi til å etablere en satellitt til Proptech Innovation i Bergen, der vi skal invitere til klyngesamarbeid om Proptech-løsninger her i nord.

Ifølge Nordli har også generasjonsboliger blitt et tema de fleste eiendomsutviklerne snakker om nå for tiden. Han trekker fram Vindmølleparken i Stavanger og Generasjonshuset i Århus i Danmark, som boligprosjekt som har lyktes med å legge til rette for at ulike generasjoner skal kunne bo under samme tak.

– Det er dessuten mye større vektlegging av bomiljø i dag enn tidligere, hvor boligutviklere er opptatt av å få til mer helhetlige omgivelser. Det er totalopplevelsen som gir best mulig livskvalitet hos den enkelte.

Tror du disse internasjonale trendene vil slå an i Nord-Norge?

– Dette er en endring som går raskt, spesielt hvis noen går foran og vi vurderer dette seriøst, svarer Nordli. Det vil dessuten komme myndighetskrav som vil påskynde denne utviklingen.

– Det er lett å tenke at de nye trendene bare gir lett-tjente «omdømmepoeng», men sånn er det ikke. Tvert om åpner for eksempel grønne lån opp for en sterkere kvalitetssikring av boligbyggingen, samtidig som kravene sikrer lengre levetid for boligene. Også ulike delingsmodeller er lønnsomme i byggeprosjektene. Det koster for eksempel langt mer å bygge en bolig med egen parkeringsplass enn en bolig der flere deler bil og parkeringsplass. Det gjør i neste runde at boligene blir billigere, og at blant annet flere unge kan komme inn på eiersiden.

Det meste av boligmassen i landsdelen er allerede bygd. Tror du vi vil se noen endringer i den eksisterende boligmassen?

– Per i dag finnes det ingen egen bærekraftsstandard for rehabilitering av eksisterende bygg, men vi som boligbyggelag kan påvirke at vi også får kriterier for dette, og en ny standard er forventet lansert primo 2021. Noen av trendene vi ser, er «early days». Men eiendomsutvikling skjer ikke fra ett år til et annet – vi planlegger ti år fram i tid. Mange av våre framtidige prosjekt vil omfatte mye av det vi har snakket om her, avslutter Nordli.

Samtale med Kim Kr. Nordli (30.06.2020)

Sparing nn drone

Foto av kbnn:

INNSPILL FRA NORD-NORGE

Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen, Nord universitet

Ove Jakobsen er professor ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen ved Nord universitet i Bodø. Han tror ikke framtidens boliger vil begrense seg til å gjelde grønne boliger, men at hele boligområder vil endre seg som følge av at folk ønsker seg noe annet enn det vi har i dag. I en rekke workshops rundt om i hele landet har han stilt spørsmålet: Hvordan ønsker du at framtiden skal bli?

– Det viktigste funnet er at folk ønsker seg mer nærhet mellom produksjon og forbruk –«local food for local markets». Det innebærer at vi vil få kortere avstander rundt alt vi gjør, og at vi blir mer involvert i egen hverdag. Folk mener at vi mangler møteplasser og aktiviteter – kort og godt «action» lokalt, og det er særlig unge mennesker som er opptatt av at vi i større grad må skape rom for fysiske relasjoner.

I et slikt framtidsbilde mener Jacobsen at boligene bare vil være en brikke i en større helhet:

– Vi vil i stedet snakke om landsbyer, eller aktivitetsbyer om du vil, der folk i større grad blir delaktig, som igjen skaper større personlig engasjement. Flere steder både i Norge og i utlandet etableres det i dag boområder i de store byene som har nærhet til alle viktige funksjoner. Det viktigste er imidlertid at beboerne er aktivt deltakende i utviklingen. Deltakelse bidrar til å skape medansvar. Byene blir små nettverk, og her har Nord-Norge en klar fordel; vi bor i et område som ikke er veldig innviklet sammenlignet med større byer som London og Paris. Av den grunn kan vi utvikle ganske mye gjennom å tenke nytt rundt distribusjon og omsetning. Vi kan for eksempel videreforedle mat som produseres i kommunene rundt oss, det være seg gulrøtter fra Valnesfjord eller fisk fra Steigen. Slike nettverk vil være langt «grønnere» enn en enkeltstående bolig.

Samtale med Ove Jacobsen (11.03.2020)

Kristin wilson ZK Jm LQ JEZE unsplash

Foto av Kristin Wilson / Unsplash

INNSPILL FRA NORD-NORGE

Nordic Smart House

Modulbaserte boliger som kan bygges raskt, var en idé som gründer og investor Stephen Fu fikk etter et besøk i London tidlig på 2000-tallet. Resultatet ble Nordic Smart House.

– Vi ser at boligmarkedet i Norge er i endring, forklarer daglig leder i Nordic Smart House, Svenn Inge Laastad. – Folk ønsker å bo mer sentralt og flytter derfor inn til sentrum av kommunene. Mangel på areal og høye tomtepriser gjør at boligene må være arealeffektive hvis vi skal greie å tilby dem til en overkommelig pris.

Boligene, som utad ser ut som containere, består av leiligheter som varierer i størrelse fra 25 til 85 kvadratmeter. Hver leilighet inneholder stue, kjøkken, soverom og bad, og er utstyrt med hvitevarer:

– I dag har vi bygd boliger i Steigen og Fauske og er i gang med å bygge boliger på Finnsnes. Leilighetene leier vi ut til kommuner og privatpersoner.

Mens kommunens tilbud retter seg mot personer som av ulike årsaker har vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet, leier Nordic Smart House ut de øvrige leilighetene til alle som kan tenke seg å leie en leilighet.

– Til å begynne med tenkte vi at målgruppen ville være unge mennesker, men i dag er det vel så mange eldre mennesker som leier hos oss. Dette er ofte personer som ønsker seg mindre arbeid med «hus og heim», og som av den grunn har solgt eneboligen sin. Vår eldste leietaker er 86 år, tilføyer Laastad. For at leietakerne skal få det enklest mulig, er vi opptatt av å bygge boligene i nærheten av butikker og offentlig transport.

Ifølge Nordic Smart House må framtidens boliger ivareta både klima- og miljøhensyn:

– Vi har tatt patent på klimaskallet rundt boligene, som drives av en varmepumpe. Varmluft isolerer og varmer opp boligmodulene etter samme prinsipp som i en termos. Balansert ventilasjon sørger for god utlufting, og hver leilighet har innebygde varmeplater og varme i badegulvet. I tillegg er det slik at modulene kan demonteres og settes opp et annet sted dersom leiligheten blir ledig. – Gjenbruksaspektet blir på den måten godt ivaretatt, avslutter Laastad.

Samtale med Svenn Inge Laastad (24.06.2020)

Mer fra KbNN

Les videre