Gjennomsnittsinntekten (brutto) i landsdelen lå i 2018 på 440 000 kroner, noe under landsgjennomsnittet på 471 000 kroner. Ser vi tiårsperioden 2009–2018 under ett, har lønnsveksten i Troms og Nordland vært noe sterkere enn den nasjonale, mens Finnmark hadde en noe svakere utvikling.
Dette betyr at selv om lønnsnivåene i Troms og Nordland er lavere enn i Norge, så er disse kommunene i ferd med å tette gapet. I Finnmark har gapet økt.
For innbyggerne i landsdelen med gjeld lå den i snitt på 955 000 kroner. Dette var nesten 100 000 kr lavere enn det nasjonale snittet. I perioden 2009–2018 har gjeldsveksten per innbygger vært på nesten 300 000 kr i landsdelen, noe lavere enn det nasjonale snittet på 360 000 kroner.
Gjeldsveksten i landsdelen har også vært lavere enn den nasjonale, når vi holder Oslo og Akershus utenfor tallene.
Forholdet mellom gjeld og inntekt (gjeldsgraden) har hatt en svak vekst i perioden. Veksten for landsdelen har vært noe lavere enn den nasjonale veksten. Dette betyr at sårbarheten har økt noe i forhold til framtidige lønnsøkninger.
Parallelt ser vi at rentebelastningen har falt, i tråd med lavere utlånsrenter og generell lønnsvekst hos sysselsatte. Landsdelen har i stor grad hatt samme utviklingen som det man har hatt på nasjonalt nivå.
Lav rente de siste årene har gjort at boliggjelden har blitt en mindre tung bør å bære for mange boligeiere. Høy gjeld innebærer likevel en stor risiko dersom rentene øker. I dag er renten på et historisk lavt nivå, men spørsmålet mange stiller seg, er: Når vil den gå opp?
Ikke alle vil tåle en renteøkning på noen prosentpoeng, som kan gi seg utslag i økte kostnader på flere tusen kroner per måned. For disse kan løsningen være å binde renta framfor å ha flytende rente. En fordel med fastrente er at den gir større forutsigbarhet, men få velger denne løsningen i dag.
Ved utgangen av 2019 var det i underkant av 8 prosent av alle husholdningene i landet som hadde valgt å binde renten sin.
