Har vi en boligsituasjon som er rustet for utviklingstrekkene vi nå ser i Nord-Norge? Her er et kort sammendrag av rapporten.
Bakteppet:
- Fremtidens boligbehov formes av en rekke faktorer. Blant de viktigste er endring i demografi, bosetningsmønster, tilgang på arbeidsplasser, prisutvikling, rentenivå, lønnsutvikling, tilgang på tomter og botrender.
- Påvirkningen skjer også motsatt vei, hvor et boligmarked i ubalanse blant annet vil kunne kunne påvirke mobilitet og plassering av nye arbeidsplasser.
- Tre av de viktigste utviklingstrekkene i Nord-Norge: Andelen eldre øker, byene vokser på bekostning av distriktene og stadig flere av oss bor alene.
- Selv om færre unge i dag eier egen bolig enn tidligere, har Norge fortsatt den største andelen unge boligeiere i Europa.
- I 2018 utgjorde bolig 71 prosent av bruttoformuen til nordmenn – en økning med 11 prosentpoeng fra 1995.
Boligsituasjonen generelt:
- Eneboliger er den dominerende boligtypen i Nord-Norge, men andelen har falt de siste ti årene.
- Andelen boliger i boligblokker øker betydelig – også i mindre sentrale kommuner.
- I perioden 2010–2019 ble det igangsatt bygging av 21.800 boliger i Nord-Norge. 40 prosent av disse ble igangsatt i Tromsø eller Bodø.
- Selv om vi tar høyde for innbyggertallet bygges det 3,5 ganger flere boliger i Tromsø og Bodø enn snittet i øvrige kommuner i landsdelen.
- Store variasjoner tidligere år gjør det vanskelig å si om koronakrisen har påvirket nybyggingen av boliger i Nord-Norge.
- Både høye boligpriser (byene) og lav aktivitet i boligmarkedet (distriktskommunene) hindrer mobilitet.
Boligsituasjonen i byene:
- Til tross for mange nye boliger i byene skaper tilflytting en betydelig etterspørsel.
- Tromsø har fortsatt landets nest høyeste boligpriser – kun slått av Oslo.
- Samtidig har prisveksten de siste 10 årene vært høyere i Bodø (77,2%) enn i Tromsø (73,3%).
- Boligprisene i byene gjør det krevende å komme seg inn på boligmarkedet.
- Eksempel: Om du ikke er i et parforhold og har en årsinntekt på 560.000 kroner vil du bare kunne kjøpe 16 prosent av boligene i Tromsø.
Boligsituasjonen i distriktskommunene:
- I mange distriktskommuner vil byggekostnadene ved oppføring av nye boliger være høyere enn markedsverdien ved ferdigstillelse.
- Den lave markedsverdien gjør at ledige boliger i stadig større grad blir benyttet som fritidsboliger eller til korttidsutleie til turister.
- I 2019 var det 52.862 fritidsboliger i Nord-Norge. 73 prosent av disse boligene er i de nest minst og minst sentrale kommunene i landsdelen.
- Antall fritidsboliger øker i de minst sentrale kommunene, og holder seg stabil i de mer sentrale.
- Koronakrisen og nedgang i antall turister kan medføre at flere boliger blir gjort tilgjengelige for andre.
Konklusjoner
- Ulik prisutvikling – i favør av byene – gjør det stadig vanskeligere for folk å flytte fra land til by.
- Flytting fra eneboliger i utkantene til mer sentrumsnære leiligheter kan medføre behov for boliglån – også for eldre personer. I 2019 var samlet gjeldsgrad for aldersgruppen 65 år og eldre, som tok opp nye nedbetalingslån, 291 prosent.
- Foreløpig er det ingenting som tyder på at koronakrisen har skapt umiddelbare endringer i boligmarkedet.
- Til tross for økt arbeidsledighet og permitteringer har boligprisene fortsatt å stige, og det ble registrert rekordomsetning av boliger i juli.
- På lengre sikt kan økt oppmerksomhet om bruk av hjemmekontor og nye teknologiske verktøy være positivt for bosetting i mindre sentrale kommuner.
- Det kan bli behov for flere offentlige virkemidler for å skape en mer tilgjengelig boligmasse og stimulere til ytterligere samarbeid mellom private- og offentlige aktører.
- Nytenkning om boligprosjekt kan minimere utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen. Rapporten peker på flere eksempler med moderne generasjonshus.