I perioden 2017–2020 var nedgangen i antall innbyggere særlig stor i Vadsø, Narvik og Andøy. I denne perioden fikk Vadsø 366 færre innbyggere, mens Andøy og Narvik hadde en nedgang på 245 innbyggere hver.
Sett i forhold til andel av befolkningen utgjorde dette 6 prosent for Vadsøs del, 5 prosent for Andøy og 1 prosent for Narvik.
I samme periode var det flere andre kommuner som mistet en minst like stor prosentvis andel innbyggere som Vadsø og Andøy. Felles for disse kommunene var at de i all hovedsak var klassifisert på laveste sentralitetsnivå.
Det er nærliggende å se nedgangen i innbyggertall i sammenheng med nedgang i antall arbeidsplasser, som også er med på å påvirke bolyst og boligmarkedet. Boligprisene blir av mange sett på som en temperaturmåler på hvor attraktivt et sted er.
Til grunn for nedleggelsen av arbeidsplasser ligger både beslutninger tatt av styrende organ i offentlig og privat sektor, og politiske vedtak gjort av regionale og nasjonale myndigheter.
Vi skal se nærmere på hvordan befolkningsnedgangen i Andøy og Vadsø har påvirket boligmarkedet.
I november 2016 vedtok Stortinget å legge ned Andøya flystasjon. Det innebærer at Luftforsvaret legger ned basen for Orion-fly når de nye overvåkningsflyene er faset inn på Evenes (planlagt avsluttet i 2023). Det er ventet at arbeidsplasser vil gå tapt i forbindelse med nedleggingen.
Ser vi på statistikken for sysselsetting i perioden fra utgangen av 2015 og fram til utgangen av 2019, kan det se ut som det motsatte har vært tilfellet i denne perioden – i dette tidsrommet fikk Andøya 52 flere sysselsatte.
Boligprisene har steget de siste årene, og nedgang i innbyggertall har blitt kompensert av sysselsettingsvekst og framtidstro.
I Andøy kommune er det mange store prosjekter på gang, som Andøya Spaceport, The Whale og Andfjord Salmon. Sør på øya er det også mye som skjer, som grafittfabrikk i Risøyhamn, bygging av et større hyttefelt og sjøhusanlegg. I tillegg blir reiselivsnæringen stadig viktigere i kommunen.
Stor aktivitet gir grunn til optimisme og framtidstro, som i sum kan ha overskygget de negative effektene av at Andøya flystasjon ble lagt ned.
I Vadsø gikk antall sysselsatte ned med 20 personer fra 2017 til 2019. Det kan neppe forklare at det har blitt 260 færre innbyggere i samme periode i kommunen, som i 2019 hadde 5894 innbyggere.
Derimot er det slik at flere statlige etater har varslet at de kommer til å redusere antall sysselsatte i Vadsø. Blant disse er Fiskeridirektoratet, Skattedirektoratet og Statens vegvesen. Regionreformen kan også komme til å påvirke antall fylkeskommunale arbeidsplasser i Vadsø fordi Tromsø overtok rollen som administrasjonssenter for det nye fylket 1. januar 2020 – en rolle Vadsø tidligere hadde for Finnmark.
I Vadsø kjennetegnes boligmarkedet av en mer stabil utvikling i boligformidlinger og beskjeden prisvekst i perioden. Bortfall av leiemarked og noe usikkerhet rundt regionreformen trekkes fram som forklaringer på utviklingen.
I Vadsø har diskusjonen rundt regionreformen pågått i lang tid. Tap av arbeidsplasser, fraflytting og nedgang i boligpriser i kommunen har vært noen av temaene som har blitt trukket fram.
Advokat Bjørn Tore Steffensen har drevet med eiendomsmegling i Vadsø siden 2007. Han mener Forsvarets boligbygging over tid er en viktig forklaringsfaktor til at byen nå har et boligoverskudd.
– I 1960-årene og begynnelsen av 2000-årene bygde Forsvaret mange boliger i Vadsø. Etter hvert ble deler av denne boligmassen solgt til privatpersoner, som valgte å leie dem ut.
I Vadsø var utleiemarkedet godt, noe som blant annet skyldtes et asylmottak som hadde kapasitet til rundt 300 beboere. Etter 25 års drift ble asylmottaket lagt ned i 2017. Det fikk store konsekvenser for utleiemarkedet.
– Over tid har vi hatt bonanza i leiemarkedet, der det har vært dyrere å leie enn å eie bolig. Når deler av leiemarkedet forsvant, fikk det konsekvenser ikke bare for utleiemarkedet, men også for boligmarkedet, ved at behovet for mange av disse boligene ble borte. En overvekt av tidligere utleieboliger gjør nå at vi har et noe tregt eiendomsmarked, forklarer han.
Steffensen tror likevel at regionsreformen og diskusjonen rundt den kan ha påvirket noen boligkjøpere:
– Vi ser at leilighetene går langt tregere. Her snakker vi ofte om førstegangskjøpere, som har et 4–5-årsperspektiv. De er usikre på hvordan situasjonen vil bli framover, og sitter dessverre derfor på gjerdet. For eneboliger ser vi derimot ingen endring i interesse. Det er familier som kjøper dem, og de ønsker å bo her permanent.
Samtale med Bjørn Tore Steffensen (29.06.2020)
