Hvordan ligger bygg- og anleggsnæringen an på veien mot sirkularitet?

Globalt ligger bygg- og anleggsnæringen på topp i forbruk av ressurser, noe som både gir et ansvar og et potensial for økt sirkularitet. Også i Norge er byggenæringen en viktig brikke, med sitt enorme råvareforbruk og store avtrykk i utslipp og avfall. Både nasjonal strategi for sirkulær økonomi og næringens egne veikart tegner opp gode visjoner. Men gapet mellom strategi fra regjering og næring og reell sirkulær praksis er stort.

Til forskjell fra en helhetlig tilnærming til bærekraftige bygg, gjennom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, fokuserer sirkulær økonomi spesifikt på at naturressurser og produkter skal brukes så effektivt og lenge som mulig i et kretsløp der ressurser ikke går tapt.

Bygg, anlegg, og eiendom, også kalt BAE-næringen, bruker omtrent 40 prosent av alle ressurser som tilføres økonomien globalt. Sektoren står for store mengder avfall, men også utslipp knyttet til produksjon og transport. Bygg-, anleggs- og eiendomssektoren er ansvarlig for 16 prosent av Norges totale klimagassutslipp knyttet til produksjon og transport av materialer til bruk i bygg og anlegg. Ifølge Grønn Byggallianse skjer halvparten av utslippene i byggets livsløp ved produksjon og transport av materialene.

Sirkulærøkonomisk praksis vil kunne ta ned forbruket og utslippet gjennom smartere ressursutnyttelse, men kan også sørge for lokale sirkler innen mindre geografiske områder som kan redusere materialforbruk, korte ned leveringstid og senke prisen på råvarer. Lokale sirkler vil spesielt være viktig for næringen i Nord-Norge med lange avstander og lengre transportbehov.

Avfallspyramiden gir oss en god ramme for å vurdere sirkularitet. Øverste trinn i pyramiden handler om reduksjon. I praksis betyr dette at byggherrer og planleggere bedre vurderer hva som egentlig er nødvendig, og hvordan arealer kan ha flere funksjoner eller være disponibelt til mange typer bruk.

Gjenbruk som er neste steg i pyramiden og handler for byggebransjen både om ombruk av eksisterende bygningsmasse gjennom rehabilitering, men også om bruk av bygg til ny drift som ikke krever samme kvalitet i henhold til byggforskriften.

Det siste steget som kan vurderes som sirkulært i pyramiden er materialgjenvinning, som i praksis skjer ved at materialer brukes på nytt slik de er, eller brytes ned for å gjenvinnes. Det er kun de tre øverste delene av avfallspyramiden som regnes som bestanddeler i en sirkulær økonomi.

Hva ligger i strategiene - nasjonalt og internasjonalt?

BAE-næringen er en av de sju hovedaktørene i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2020. Næringen løftes frem som en nøkkel for å slutte sirkelen, og EU presenterer en rekke konkrete regulative og systembaserte virkemidler for å tilrettelegge for en reell overgang til sirkulær praksis.

Eksempelvis foreslås det å revidere Byggevareforordningen for å skape et marked for andrehånds salg av byggevarer, og øke kravene til andelen resirkulert innhold i enkelte varer. Dermed skapes bedre forutsetninger for å etablere sirkulære materialstrømmer i næringen. Videre foreslås det i handlingsplanen å se nærmere på EUs rammedirektiv for avfall, og spesielt skjerpe målene for materialgjenvinning i EUs lovgivning for bygg- og riveavfall.

Planene fra EU har også virkemidler for å digitalisere bygningsteknisk informasjon, både for å kunne bruke materialer på nytt, men også for å kunne fremme bruken av mer varige og fleksible løsninger i byggsektoren. Blant annet planlegges en felles europeisk metodikk for å vurdere og rapportere hvor bærekraftig et bygg er i et livsløpsperspektiv. Dette skal inkluderes som krav i offentlige innkjøp, men også inngå i EUs rammeverk for bærekraftig finansiering, som igjen former kapitalstrømmene til mer sirkulære prosjekter.

Strategisk utvikling i Norge

EUs føringer har direkte påvirkning på den norske næringen. I juni 2021 la Regjeringen frem sin nasjonale strategi for sirkulær økonomi, som legger seg tett på EUs planer.

Ifølge kunnskapsgrunnlaget til den norske strategien var hovedrollen til BAE-næringen todelt; på den ene siden styrer bygg og anlegg oppføring, renovering og riving, og på den andre siden kan eiendomsnæringen sette krav til lokalisering, funksjonalitet, material- og energieffektivitet i bestilling, rehabilitering og eiendomsforvaltning. Den ferdige strategien som kom om lag et år etter kunnskapsgrunnlaget, hadde hovedsakelig fokus på ombruk og gjenbruk, økt arealutnytting gjennom fler- og sambruksløsninger, bedre vedlikehold, samt digitaliseringsløsninger for bedre produktdata for om- og gjenbruk.

I strategien lanseres ambisjoner for hvordan eksisterende bygg skal kunne brukes lengre, blant annet ved å gjøre det lettere å oppgradere og bruke byggene, selv om ikke alle tekniske krav kan oppfylles. Spesifikt nevnes det at regjeringen vil “vurdere” endringer i nasjonale krav for å fremme ombruk, og stille krav om fremdeles eller eventuelt endret bruk av eksisterende bygningsmasse. Videre finner vi formuleringer rundt å “vurdere” krav for økt gjenvinning av en rekke materialer, og ombruk av rene overskuddsmasser. Staten skal, ifølge strategien, være en rollemodel gjennom å stille krav til sine byggeprosjekter og byggeplasser, og “gå foran” når det gjelder ombruk av byggematerialer.

Fra teori til praksis ...

Strategien ble møtt med kritikk fra flere hold for å være lite handlingsorientert, med for få føringer for hvilke konkrete regulative endringer eller markedsmessige virkemidler næringen kunne vente. Byggenæringens Landsforening var tidlig ute med å etterlyse konkrete tiltak og virkemidler. Talsmann Jørgen Leegard mener regjeringen kunne ha vært mye mer offensiv, og at de lot for mye være opp til næringen selv. Flere aktører fra bygg- og anleggsbransjen mente bransjens eget veikart både var mer tydelig og mer ambisiøst enn den nasjonale strategien.

Foreningen Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse kom allerede i 2016 med et eget veikart mot 2050, som viser hvordan byggsektoren skal ende opp som klimanøytral, med lukkede materialkretsløp og null utslipp av miljøgifter i 2050. Aktørene bak veikartet etterlyste allerede da mer regulering, bedre økonomiske støtteordninger og tydeligere rammevilkår fra myndighetene. Begge organisasjoner bekrefter at de fortsatt ønsker seg mer fra regjeringen i form av tydelighet og rammer i strategien fra 2021.

Ifølge Katharina Bramslev, daglig leder Byggalliansen, er listen lang over tiltak myndighetene kan og bør innføre for å konkretisere sirkularitet i bransjen. Alliansen fremhever fem hovedtiltak for å halvere utslipp fra byggenæringen, hvor tre av dem er direkte sirkulære tiltak; rive mindre, ombruke mer og velge løsninger som gir lavere utslipp i et livsløpsperspektiv. Alliansen jobber kontinuerlig med innspill til tiltak myndighetene kan ta tak i, og er i tett dialog rundt både bransjens og myndighetens innsats i veikartets framdrift.

Så, hva hindrer en virkelig sirkulær BAE-næring?

I EUs strategi pekes det på at både tekniske, regulative og markedsmessige barrierer hindrer sirkularitet. I kunnskapsgrunnlaget for den norske strategien ble regulatoriske og politiske barrierer ansett som de mest kritiske for å få i gang sirkulærøkonomien i næringen.

Tekniske barrierer

Det mangler både digitale verktøy for utsortering og kvalitetssikring av materialer, og det er et stort sprik mellom de aktører med ulike interesser i verdikjedene i bygg, anlegg og eiendom. Graden av kildesortering fra den norske næringen kan vitne om dette. I dag blir om lag halvparten av bygg- og anleggsavfall brukt på nytt eller gjenvunnet i Norge. I den nasjonale planen for bygg- og anleggsavfall 2021-2023 er avfallsminimering et prioritert tiltak, med mål om at 80 prosent av avfallet skal sorteres i kvaliteter som egner seg for gjenvinning innen 2023. Men, det er ikke tallfestede mål på hvordan vi skal minimere mengdene avfall fra aktiviteter som riving, rehabilitering og nybygg, og det er få hjelpemidler tilgjengelig for bransjen for å sikre god sortering.

Den norske strategien legger vage føringer på hva som skal skje videre, med den runde formuleringen om å “vurdere å øke kravet til å sortere ut byggavfall”. Sammenliknet med resten av Europa er Norge et av de landene med den høyeste andelen byggeavfall som i dag havner på deponi. I Nederland, som har jobbet strategisk med sirkulær økonomi over tid, blir 88 prosent av alt rivningsavfall resirkulert, nettopp fordi næringen har tilgang til gode tekniske løsninger som digitale verktøy for å sortere ut og registrere brukbare materialer.

Regulative barrierer

I kunnskapsgrunnlaget nevnes det at byggeteknisk forskrift (TEK17) ikke gir tilstrekkelige insentiver til effektiv arealbruk og rehabilitering. Regulative barrierer trekkes også frem av flere aktører i Nord-Norge. Boligbyggelaget BoNord er en viktig bygg- og forvaltningsaktør i regionen, som gir sine medlemmer forkjøpsrett på 90.000 boliger i hele landet. Byggelaget bistår 380 boligselskap med både økonomisk, teknisk og juridisk forvaltning. De ser at ombruk og sirkulær økonomi fortsatt ikke praktiseres i stor nok grad i landsdelen, hovedsakelig på grunn av at TEK17 og Plan- og bygningsloven (PBL) ikke er oppdatert og ikke tilrettelegger for sirkulære verdikjeder.

Kim Nordli, Visekonsernsjef i BoNord, nevner flere problemstillinger knyttet til garantier og sertifiseringer av materialer, som gjør at verdikjeden for sirkulære løsninger rett og slett ikke fungerer.

Markedsmessige barrierer

Flere aktører nevner også at det er vanskelig å omsette brukte materialer eller restmaterialer fra byggeplasser. Ifølge forskning fra NTNU er barrierene for materialgjenvinning hovedsakelig relatert til et underutviklet marked for andrehåndssalg av byggevarer, reguleringskrav til gjensalg og krav relatert til transparens for salg og ansvar for gjenbrukte materialer.

Kunnskapsgrunnlaget peker også på at kostnadene for primære og jomfruelige materialer er ansett som for lave, og sirkulære tiltak ble ansett som tidkrevende og fordyrende.

Prisøkning

Ressursknapphet og forstyrrelser i internasjonale verdikjeder grunnet koronapandemien har imidlertid på kort tid endret situasjonen, og økonomien for materialvalg har endret seg kraftig bare på ett år. Prisen på tømmer økte med 32 prosent bare i 2021, og sementleverandørene varsler kraftig prisoppgang i 2022. Byggekostnadsindeksen for boliger generelt økte med 11,7 prosent fra februar 2021 til februar 2022 hovedsakelig på grunn av økte materialkostnader. Materialprisene er varslet å øke ytterligere med opp til 20 prosent fra 1. april, og det er også allerede varslet mangel for ulike materialtyper grunnet krigen i Ukraina. Dette kan føre til økte incentiver for å gjenbruke materialer og skape bedre vilkår for økonomien i resirkulering.

Gjenbruk og resirkulering av byggematerialer kan ikke bare bidra til å redusere kostnader, men også til å betydlige redusere negative miljøpåvirkninger, relatert til utvinning, prosessering og produksjon. Forskning av European Construction Sector Observatory viser at det å skape lokale sirkler for materialer i en mindre geografisk skala også bidrar til arbeidsplasser og sysselsetting innen nye områder. For å skape disse sirklene er økt digitalisering et viktig første steg, men også fysiske markedsplasser må komme på plass.

Vanskelig å måle og monitorere

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall 2017-2020 hadde som målsetting at Norge skulle oppfylle EUs mål om 70 prosent materialgjenvinning av avfall fra bygg og anlegg i 2020. Det finnes mange ulike beregninger av hva som skjer med rivningsavfall, men ifølge en sammenstilling av Statistisk sentralbyrå (SSB) blir 25 prosent av byggeavfallet deponert eller brent for energiutnyttelse. Statistikken kan altså ikke brukes til sikkert å fastslå om målet om 70 prosent gjenvinning oppnås, men viser at vi har et stykke å gå med kontroll og måling av materialgjenvinning.

For å måle monitorere utviklingen, har bransjen selv bestilt analyser fra SSB for sektoren. Det finnes allerede en del avfallstatistikk i SSB, data på bruk av miljøgifter fra Miljødirektoratet og energistatikk fra NVE og Energimerking.no i dag, men mye mangler. Det finnes blant annet lite data på ombruk og materialgjenvinning og bransjen savner helhetlig oversikt over hva som skjer med byggavfall som sendes til avfallshåndtering og målinger for direkte ombruk i prosjekt.

Så hva fungerer - egentlig?

På tross av de nevnte barrierer har vi de siste årene sett en sirkulær giv i byggenæringen i Norge. På den ene siden utvides Norges oppstartsmiljø fortløpende med en rekke aktører som bidrar til løsninger for å holde materialer i sirkularitet, og på den andre siden går store, tunge aktører i gang med store strategiske satsinger i alt fra tiltak på byggeplass til reduksjon i rivning og økt bruk av sirkulære materialer.

Det finnes flere eksempler som svarer på ambisjonen i den nasjonale strategien om å redusere ressursbruk, utslipp og avfall, samt sørge for ombruk og dermed sikre en mer materialeffektiv næring. Tunge aktører som Skanska er i gang med strategiske prosjekter som Construction Site Zero Waste (ConZerW) i samarbeid med Sintef og Optimera. Målet i dette prosjektet er en totalt avfallsfri byggeproduksjon. På oppstartssiden har det kommet flere plattformer for resalg og ombruk, for eksempel Sirken, som tilrettelegger for en fysisk markedsplass som gir privatpersoner muligheten til å handle overskuddsvarer fra byggebransjen. Loopfront, som tilbyr digitale verktøy for ombruk av byggematerialer eller inventar, Rehub, som er en markedsplatform på web, og Resirquel som rådgir og sørger for logistikken for ombruk av byggematerialer. Videre finner vi Madaster som er en digital plattform for registrering og analyse av materialer og produkter, mens Findable hjelper bedrifter å organisere og katalogføre dokumentasjon for enklere å søke frem dokumentasjon de trenger. Boei AS lager lager 3D-modeller av bygg for rivning som gjør det enklere å kartlegge for ombruk og finne komponenter og planlegge demontering. Samtlige aktører er nye, norske oppstartsbedrifter som på ulike måter bidrar til å få materialer inn i sirkulære kjeder. Verdikjeden for ombruk er fortsatt ung, men spekket med forretningsmuligheter.

Først og fremst vedlikehold og ombruk

For å lykkes med å få bransjen sirkulær er det avgjørende å legge til rette for å kunne gjenbruke materialer og gammel bygningsmasse. BoNord en tydelig stemme i Nord-Norge og påpeker behovet for mer materialombruk. Visekonsernsjef Kim Nordli mener det er her vi finner flest muligheter for sirkularitet i regionen dag. Han nevner eksempler på rehabiliteringsprosjekter hvor de kan nyttegjøre materialer som allerede finnes i prosjektet, enten til selve prosjektet eller sørge for resirkulering ut over de normale fraksjonene som går til gjenvinning. Dette gir også mulighet for økonomisk vinning.

«Vi har et prosjekt hvor det er fjernet tonnevis med elvegrus fra tak i forbindelse med ny taktekking. Denne ble lagt der som drenering på tidlig åttitall, men er i dag er en ressurs som det ikke lengre er lov å ta ut fra området det ble hentet fra. Dette materialet renses og videredistribueres slik at det kan brukes i andre prosjekter til stier i hager, dekor og liknende. Om du skulle ha kjøpt dette i dag, så er det stein som må hentes fra utlandet - som Rhinen i Tyskland.»

Nordli forteller at løsningene i Nord-Norge fortsatt er unge, og ofte uformelle. Han gir eksempler på at materialer oftes blir delt ut gratis via kanaler som Facebook og hentet direkte fra byggeplasser.

«Vi er bare fornøyd med å slippe å sende materialene på fyllingen som byggeavfall eller knuse det for å bruke det som fyllmasse. Enn så lenge ser vi det som nyttig å bidra til ombruk i praksis, fremfor at det er en stor forretningsmulighet». At området per nå ikke er ansett en forretningsmulighet kan fort endre seg, for i takt med at råvareprisene øker, stiger interessen for de mange sirkulære markedsplassene.

Men ombruk handler også om å kunne bruke hele bygningsmassen om igjen. De siste årene har flere fått øynene opp for å bevare gammelt fremfor å bygge nytt, både av miljø-, material- og klimahensyn, men også av hensyn til historie og kultur. Her finnes flere gode eksempler i Nord-Norge, som Trevarefabrikken i Lofoten, Maskinverkstedet i Tromsø og Meieriet kultursenter i Leknes.

Dernest materialeffektive, varige og fleksible nybygg

Når det bygges nye bygg, må utviklere sørge for at det blir multifunksjonelle og varige bygg, som både er energieffektive i drift, men også tar i bruk materialer som kan forbuke mindre energi eller forvalte energi bedre i byggets levetid. For å kunne bevise miljø- og bærekraftskvaliteter må man gå igjennom ulike verifiserings- og sertifiseringsordninger. I Norge er Svanemerket og BREEAM de mest kjente sertifiseringsordningene for bygg, hvor Svanen i hovedsak ser på miljøaspekter, mens BREEAM ser bredere på bærekraftsaspekter ut over klima og miljø.

FutureBuilt er et innovasjonsprogram startet av en rekke kommuner med støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Enova med flere. FutureBuilt skal fungere som utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. Forbildeprosjektene som presenteres på denne plattformen overoppfyller FNs bærekraftmål og Parismålene og kutter klimagassutslipp med minst 50 prosent i forhold til vanlig praksis. Kriteriesettet til futurebuilt V2.0 inneholder også kriterier for sirkularitet som miljøbasert beslutning om rehabilitering eller rivning, ressursutnyttelse i rive- og byggefase, ombruk av hele bygningsdeler, og ombrukbarhet og endringsdyktighet. Forbildeprosjektene skal ha høy miljømessig kvalitet og som hovedregel tilfredsstille BREEAM NOR Excellent eller tilsvarende.

Hvor finner vi det første sertifiserte sirkulære BREEAM-bygget?

BREEAM-NOR lanserte ny manual 1. mars 2022 v6.0 hvor utbygger får poeng for ombruk og tilrettelegging for fremtidig endring og ombruk. Per i dag er det naturlig nok ingen registrerte bygg ferdigstilt i henhold til ny manual. Derav finnes ingen bygg som har fått poeng for ombruk av bygingsdeler og tilrettelegging for fremtidig ombruk – så muligheten for å bli norges første sertifiserte sirkulære nybygg er fortsatt åpen!

For informasjon om BREEAM og hvor BREEAM-reg bygg befinner seg i landet, les vår artikkel 'Grønne bygg i Nord-Norge'.

Flerbruks- og sambruksløsninger

Et område som er spesielt viktig innen sirkulær økonomi for mindre kommuner og tettsteder er vurderingen av økt arealutnyttelse gjennom flerbruks- og sambruksløsninger i eksisterende bygningsmasse og i nybygg. For Nord-Norge, som har 70 kommuner på sentralitetsnivå 5 og 6, blir dette relevant gjennom at fremtidige bygg kan få flere bruksløsninger og formål og dermed redusere både kostnad, materialforbruk og energi. Her finnes gode muligheter for mindre nordnorske kommuner, gjennom samordning av funksjoner innen reduserte budsjetter. Mange gode eksempler finnes allerede i regionen; som ungdomsskolen i Kabelvåg som også fikk huse Vågan skistadion og næringslivshuset Kraft i Bodø som fungerer som næringslivs- og samfunnshus.

Utsikter for næringen videre

Veien fram til en sirkulær næring er fortsatt lang. I Nord-Norge er det ofte avstander og transport som vipper beslutninger både rundt gjenvinning, ombruk og materialvalg. Mulighetene og økonomien i verdikjeder for ombruksmaterialer blir forringet ved lengre transportveier. Potensialet for lavere utslipp i byggeprosessene hemmes også utenfor sentrale strøk, hvor deleløsninger på lavutslippsteknologi er vanskeligere å få til grunnet lange avstander.

Håpet er imidlertid fortsatt at mer lokale og sirkulære verdikjeder vil kunne redusere både ventetid og prisen på råvarer. Grønn Byggallianse ser dette i sammenheng med behov for endring i både nasjonalt og internasjonalt regelverk, og i det å skape et marked med et volum av materialer egnet for ombruk. De mener også at dette henger sammen med et behov for forenkling av krav til testing og dokumentasjon, hvor staten i større grad må gi økonomiske incentiver, som kan skape en konkurransedyktig verdikjede som motsvar på den lineære økonomien.

Med tanke på råvaresituasjonen internasjonalt og uroen i Europa står næringen overfor mange usikkerhetsmomenter fremover. Råvaregiganter er kriserammet, og det fryktes stopp i byggeaktiviteten som kan vare i fem til ti år. Omstillingstakten for å øke nasjonale og nordiske sirkulære markeder blir dermed enda viktigere, og en mulighet for å sikre aktivitet og arbeidsplasser og samtidig tar ned forbruk og utslipp.

Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse har tillit til at næringen er på riktig vei til tross for lite regulering fra statlig hold; «Nå har vi flere signalbygg som viser at det er mulig. Det er gledelig at vi ser flere bygg som er under oppføring prioriterer ombruk og tilrettelegging for fremtidig ombruk.» Alliansen har tro på at den siste tids press på verdikjeden i bygg- og eiendomssektoren gjør at man får fortgang i endringene som kreves fra myndigheter og finansnæring. Det vil ikke bare gjøre det enklere og billigere å ombruke byggevarer på en forsvarlig måte, men også sørge for en faktisk sluttet sirkel i BAE-næringen.