Fysisk risiko i form av ekstremvær eller havnivåstigning som forårsaker økt skade eller tilpasningskostnader. Nord-Norge er kjennetegnet av kupert terreng og kystsamfunn og vil derfor ha en tydelig eksponering for fysisk klimarisiko. Nordland har allerede flest tilfeller av stormflorelaterte og nest flest stormrelaterte naturskadeerstatninger i Norge (Finans Norge, 2019). Utbyggere må kalkulere med økt ekstremvær, stormflo og høyere havnivå og velge robuste, risikotilpassede konstruksjoner og bygg. Rådgivere og arkitekter må i større grad enn før kombinere kartdata med klimaestimeringer for å utforme bygg som er rustet for fremtiden.

Overgangsrisiko i form av kostnader ved endrede reguleringer eller forskrifter som skal redusere klimaavtrykket fra konstruksjoner, bygninger og anleggsprosjekter. Dette kan også handle om regulering av områder med høy verdi for lagring av karbon, hvor det ikke lenger tillates utbygging. Det vil også bli endringer i synet på energibruk til drift og i markedets etterspørsel.

EUs Green Deal har allerede bestemmelser om bygningers klimapåvirkning, og disse vil sannsynligvis over tid bli mer omfattende også for Norge. Endringene vil fremskynde utviklingen av ny teknologi og bygningsteori for redusert klimaavtrykk, blant annet plusshus og energihus. I denne utviklingen er klimasmarte løsninger tett sammenvevd med generelle bærekraftsløsninger som smart by- og bygningsutvikling.

Eksempelvis har Smart Bodø en visjon hvor fremtidsrettet byutvikling tar hensyn til menneskets helse og livskvalitet kombinert med klimafotavtrykk og økologi. IParken, ett av boligprosjektene som planlegges i fremtidens Bodø, baserer seg på grønn byggestandard, bruk av sol- og smarthjem-teknologi og deleordninger for sykkel og elbil. Byutvikling bidrar også til overgangsrisiko ved at politiske reguleringer knyttet til parkering eller sentrumstilgjengelighet kan påvirke attraktiviteten til eiendommene.

Smart Bodø er en visjon hvor fremtidsrettet byutvikling tar hensyn til menneskets helse og livskvalitet kombinert med klimafotavtrykk og økologi.

Med den EU-drevne utviklingen av en sirkulærøkonomi vil vi nok i fremtiden også se økte reguleringer eller insentiver for gjenbruk av boligmasse. Europakommisjonens sirkulære økonomipakke inneholder blant annet konkrete endringsforslag til EUs avfallsregelverk.

Verdikjeden i eiendomsnæringen er tett sammenkoplet, og i møte med overgangsrisiko vil man måtte vurdere helheten av materialer, rehabilitering og riving ved å se både på hvor materialene produseres, hvordan de transporteres og hvordan man kan gjenbruke eller resirkulere dem for å redusere kostnadene. For nordnorsk næringsliv kan avstander og transportutfordringer by på ulemper sammenliknet med sentrale og tettbygde strøk.

Til sist vil den nye EU-taksonomien, et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, gjøre at investorer nå får bedre oversikt over hva som er klimavennlige prosjekter, og hvor man eventuelt bærer risiko. Systemet omfatter livssykluspåvirkning, biomangfold og leverandørkjede og vil også hjelpe den enkelte bedrift å forstå risiko og interessentforventninger og hvordan man bidrar til klimabegrensing eller -tilpasning. Taksonomien forventes å skape transparens for miljø- og klimatilpasning og vil være av stor betydning for nordnorske investorer og finansmarkedsaktører når den iverksettes i 2021.

Næringen møter ansvarsrisiko ved at den kan bli stående ansvarlig for bygg og prosjekter som i et fremtidig klima taper verdi eller fremstår som utrygge. Allerede nå endrer forsikringsselskapene utformingen av sine forsikringer basert på et endret risikobilde for eiendommer.

Ansvaret for tilpasning til klimarelatert risiko vil endre seg, og kontinuerlige tilpasninger vil være nødvendig for å få tilgang til samme forsikring. Dette vil skape økte kostnader for utsatte eiendommer, og i verste fall vil det finnes eiendommer som ikke lenger lar seg forsikre (Energi & Klima, 2019).

Grenseoverskridende risiko finnes ved at kritiske leverandører og råvareprodusenter er eksponert for klimarisiko i andre land. Dette kan føre til endringer i tilgang og pris på materialer med stort klimaavtrykk gjennom avgifter i andre markeder eller ved langveis transport.

Bygg og anlegg

For bygg og anlegg vil faktorer i byggefasen, blant annet utslipp fra maskiner, materialvalg og byggeavfall, være forhold som utgjør risiko. En utslippsfri byggeplass tillater ikke utslipp fra byggeplassen, mens en fossilfri byggeplass tillater biodrivstoff. Utslippsfrie alternativer innen oppvarming er blant annet oppvarming basert på elektrisitet, fjernvarme og andre energibærere, og utslippsfrie anleggsmaskiner inkluderer batterielektriske og elektriske maskiner koblet direkte til strømnettet. Spesielt i bygg- og anleggssektoren blir det viktig å følge utviklingen for regulering av maskiner i ikke-kvotepliktig sektor.

Elektrifisering av kjøretøy og anleggsmaskiner er allerede i gang i omstillingen mot utslippsfrie byggeplasser, og veiledere er utviklet for omstillingen (ENOVA, 2019). Flere kommuner vil også kunne stille krav om at all bygge- og anleggsvirksomhet skal være utslippsfri innen 2030, på linje med det vi har sett i Trondheim og Oslo.

Ambisjonen i EUs avfallsdirektiv om 70 prosent materialgjenvinning av avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet vil innebære strengere krav til materialvalg og økte kostnader knyttet til gjennomføringen av dette. Det ventes også økt etterspørsel etter klimaeffektive materialvalg i konstruksjon og design som næringen må bygge kompetanse for.

Eiendomsutvikling for bolig- og næringsformål

For aktører innen bolig- og byutvikling vil det bli økt fokus på energieffektivitet i bygningsmassen og nærhet til transportsystemene. Med avstandene i store deler av Nord-Norge er effektiv kollektivtransport en utfordring, og man vil måtte tenke annerledes om kollektivløsninger.

Markeds- og omdømmemessig vil både offentlige og private aktører i større grad stille krav til klimaavtrykk og energiforbruk både i kjøpe- og leiemarkedet. Det offentlige vil i større grad bruke innkjøpermakt og stille krav, og aktørene bør rigge seg til å kunne levere dokumentasjon på klimaavtrykket i sine leveranser.

På den andre siden finnes det gode muligheter for dem som er i gang med omstilling, da bank og finans i økende grad tilbyr grønne lån og gunstige investeringsalternativer til prosjekter med dokumenterbare bærekraftsfortrinn. Nordnorske aktører som kan vise at de har innsikt, teknologi, arealplanleggingsmetoder og byggeskikk som ivaretar disse prinsippene, vil vinne frem.

Forsikringsselskapene samarbeider om å levere skadedata på adressenivå til en felles kunnskapsbank driftet av Finans Norge og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Derfra kan man vurdere mulige konsekvenser og iverksette tiltak for begrensning, beredskap eller tilpasning på den enkelte boligadresse. Dette er en god plattform for å begynne å arbeide med klimarisiko for det enkelte eiendomsområde.

Endringstakt, tilpasning og beredskap

Nordnorsk bygge-, anleggs- og eiendomsnæring er ikke ledende når det gjelder endringstakt, og eksempler på riktig innovative og fremoverlente aktører eller signalbygg må vi fortsatt glede oss til å få flere av. I likhet med målinger av omstillingstakt i næringen nasjonalt viser vår analyse at bransjen i hovedsak fokuserer på energieffektivisering (EY, 2019 s 41). Det skal imidlertid sies at næringen samarbeider systematisk med kommune og stat og har tydeligere reguleringsmessige premisser å forholde seg til enn reiselivs- og sjømatnæringen.

For nybygg er det for eksempel påbudt å bruke lokale klimadata ved prosjektering, og i konsekvensutredninger vurderes overvannshåndtering og ekstremnedbør (Regjeringen, 2017). Næringen har også i lengre tid forholdt seg til energimerking og har gode sertifiseringsordninger både for områdeutbygging og ferdige bygg gjennom BREEAM-NOR sertifisering.

Med tanke på de risikoene regionen løper, spesielt når det gjelder fysisk skade, er det prekært at næringene i Nord-Norge forstår de lokale forholdene og har gode fremtidsscenarier for et endret klima.

For eksisterende boligmasse er det viktig at aktører går gjennom sin portefølje og kartlegger om noen eiendommer eller prosjekter er særlig utsatt. Både innen byplanlegging og arkitektur foregår en hurtig teknologiutvikling, og organiske løsninger brukes i økende grad for å dempe risikoer ved for eksempel håndtering av overvann. Flere av løsningene som utvikles på området, omfatter konstruksjoner som gjør bruk av vann og natur, såkalt blågrønne løsninger. Disse gir klimatilpasning i form av CO₂-opptak i tillegg til at de skaper gode byrom og sosiale møteplasser.

Nordnorske bedrifter og private prosjekteiere bør søke å ha god dialog med kommuner og forsikringsaktører lokalt og på den måten forberede seg på nye krav fra private kunder, offentlige innkjøpere og potensielle investorer eller långivere.