I Norge omtales også grenseoverskridende risiko og gjennomføringsrisiko. For å kunne diskutere hvordan klimarisiko vil påvirke de nordnorske næringene, er det viktig at vi først forstår disse begrepene:
Rapporter
Hva er klimarisiko?
Klimarisiko omtales i litteraturen primært i tre kategorier: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. I Norge omtales også grenseoverskridende risiko og gjennomføringsrisiko.
Fysisk risiko
Dette er direkte effekter eller konsekvenser av klimaendringer som finansielt tilsvarer kostnader knyttet direkte til skade eller tap av inntekt som følge av klimaendringer. Det kan være ekstreme værhendelser, eksempelvis flom og uvær, men også kalde vintre uten nedbør som øker tørken og faren for store branner. Det kan også handle om endringer i vekst- og gytesesonger grunnet økende luft- og havtemperaturer, eller endrede sesonger for snøsmelting.
Fysisk risiko deles inn akutt og kronisk risiko:
- Akutt risiko er knyttet til stormer og ekstremvær, som vil inntreffe oftere. Mer styrtregn, flom, skred og tørke vil ikke bare forårsake akutte problemstillinger, men også kreve omstilling av beredskapsapparat og infrastruktur for å kunne tåle endring. Spesielt for kystnære strøk i Nord-Norge vil risikoen knyttet til stormflo og ekstremvær være økende.
- Kronisk risiko kommer av de langsiktige virkningene av et endret klima, både lokalt og via globale bånd og verdikjeder. Eksempler på dette er at jordsmonn blir uegnet for produksjon, at mangel på snø endrer grunnlaget for skiturisme, eller at oppvarming av havet eller havnivåstigning endrer næringsgrunnlaget for kystindustrier (Klimastiftselsen, 2018).
Overgangsrisiko
Overgangsrisiko er knyttet til de endringene som må til for å skape et samfunn som er i tråd med Parisavtalen. Dette vil kreve en transformasjon som forandrer rammene for næringsvirksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Disse endringene vil komme i form av ny politikkutforming, nye reguleringer, teknologisk utvikling og markedsmessige eller brukerstyrte omstillinger.
- Politisk handler dette om reguleringer eller nasjonale beslutninger som får effekt gjennom skattelegging eller avgifter. Eksempler på dette er økte CO2-avgifter og bompenger og annen politikk utformet med henblikk på utslippsreduksjon.
- Teknologisk handler det om endringenes hastighet og omfang, som potensielt gjør at bedriftsmodeller blir utdatert og hele bransjer endres. Eksempler på dette er at forbrenningsmotorer og fossil energi blir avløst av hydrogen eller elektrisitet. Ny teknologi truer gamle forretningsmodeller og representerer mulighetsaspektene som også ligger i klimarisiko.
- Markedsmessig overgangsrisiko er når finansinstitusjoner stiller klimakrav, eller når fremtidige klimatiltak blir priset inn i selskapenes verdi i dag. Eksempler på dette er når arktisk oljeutvinning ikke får finansiering av banken Goldman Sachs, og når investeringsrådgiver Redburn nedgraderer sementproduksjon i sine kjøpsanbefalinger.
- Brukerstyrte krav eller atferdsendring som årsak til markedsendringer er den siste formen for overgangsrisiko. Når The Royal Shakespeare Company avslutter sponsorsamarbeidet med British Petroleum fordi Londons befolkning ikke lenger vil gå på teater sponset av oljepenger, eller når flyturismen avtar av klimaårsaker, ser vi eksempler på brukerstyrte krav. I tillegg finnes eksempler på at ansatte stiller krav, som da Amazons ansatte gikk til klimastreik mot selskapets manglende klimastrategi.
Ansvarsrisiko
Denne risikoen kommer av ansvar relatert til å ikke å ta høyde for eller motvirke klimarelaterte skader eller tap. Dette kan være forsikringskostnader etter naturkatastrofer eller ansvar for tap av livsgrunnlag grunnet mangelfull omstilling. I Norge har vi sett flere eksempler på forsikringsselskap som går til regressøksmål mot kommune og stat, og investorer og regjeringer har blitt utsatt for klimasøksmål.
For å ha samsvar mellom risikostyring og ansvarsrisiko bør selskapene vurdere om de kommer til å bære fremtidig ansvar, og om de i så fall er rigget for søksmål i fremtiden. På den globale plattformen Climate Change Litigation Databases finnes globalt 1400 klimarelaterte søksmål, hvorav to pågår i Norge.
Ett er en høyesterettssak som omhandler konsesjonstildelinger for olje- og gassutvinning i Barentshavet. Vurdering av ansvarsrisiko handler om å kartlegge om man kan få skyld for skade i fremtiden, og om man kan bli ansvarlig for å betale for skadene.
Grenseoverskridende risiko
Grenseoverskridende risiko er risikofaktorer som skyldes effekter av klimaendringer i andre land, men som indirekte kan få konsekvenser i Norge og i den enkelte bedrift, region eller kommune. Avlingssvikt i andre land kan for eksempel gi seg utslag i Norge gjennom begrenset tilgang og økte priser (Nordbø, 2019).
Gjennomføringsrisiko
Gjennomføringsrisiko er når selskaper eller myndigheter ikke kan gjennomføre planer eller tiltak for å møte risiko, fordi de blir hindret av brukere, ansatte eller velgere (NOU, 2018). Eksempler på dette er når store grupper motsetter seg klimapolitiske virkemidler, slik tilfellet har vært med de gule vestene i Frankrike og bompengeopprøret i Norge.
Den andre siden av saken
Klimaendringer skaper ikke bare utfordringer og økt risiko, men kan også by på muligheter. I en utredning gjort for Miljødirektoratet i 2018 ble muligheter med høy sannsynlighet utredet, og noen er spesielt knyttet til Nord-Norge:
- Ekstrem varme på sørligere breddegrader i sommersesongen kan gjøre Norge til en mer attraktiv turistdestinasjon
- Norges tilpasningsevne overfor klimaendringer kan gi styrket konkurranseevne og handelsgevinster
- Økt shipping vil økt gi etterspørsel etter norsk marinteknisk kompetanse og verftsindustri
- Direkte handelsgevinster grunnet åpning av arktiske handelsruter
- Klimaendringer i andre land kan føre til økt etterspørsel etter norske jordbruks- og havbruksprodukter
- Endringer i det europeiske energimarkedet som følge av klimaendringer kan gi mulighet for økt eksport av norsk vann- og gasskraft (Miljødirektoratet, 2018)
Litteraturliste
Aall, C., Baltruszewitcz, M., Groven, K., Almås, A.-J. and Vagstad, F. (2015 a). Føre-var, ettersnar eller på-stedet-hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging opp mot gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringer? Vestlandsforsking, Bergen.
Aall, C., Omar, A., Børsheim, K. Y. and Davies, D. (2015 b). Havforsuring og sjømatnæringen på Vestlandet: Kunnskapsstatus og handlingsrom. Vestlandsforsking, Bergen.
Aamaas m fl (2018) Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge hentet fra https://www.miljodirektoratet....
Bjartnes, A. G. (2019). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra Dette betyr klimarisiko for fiskerinæringen: https://energiogklima.no/blogg/dette-betyr-klimarisiko-for-fiskerinaeringen/
DNV GL. (2016). Sjøkart for grønn kystfart. DNV GL.
EIA. (2020). Global Energy Review 2020. EIA.
Energi & Klima. (2019, 10 16). If og klimarisiko: – Vi prøver å unngå forsikringsnød. Hentet fra Energi & Klima: https://energiogklima.no/nyhet/if-og-klimarisiko-vi-prover-a-unnga-forsikringsnod/
Ethical Corporation. (2020). Europes Climate Change “Moonshot” – How will the Green Deal weather Covid-19? Ethical Corporation.
EY (2019). Tempo på grønn omstilling i Norsk næringsliv. Oslo: EY for Regjeringen.
Fiskeri- og kystdepartementet (2013) Klimastrategi for Fiskeri- og kystdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet.
Fiskermantallet (2020) Fiskeridirdir.no. Hentet fra https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fiskermanntallet)
Forsgren et. al. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. Forsgren E., P.A., A., Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N.
Havforskningsinstituttet. (2014). www.Nifes.hi.no. Hentet fra Kaldere sjø ga gladere laks: https://nifes.hi.no/kaldere-sjo-ga-gladere-laks/
Innovasjon Norge. (2017) «Nøkkeltall for norsk turisme 2016» Hentet fra: http://www.innovasjonnorge.no/contentassets/0d32e3231c0a43 67a96838ee3bb5b 294/nokkeltall-for-norsk-turisme-2016.pdf
Innovasjon Norge (2017b) «Turistundersøkelsen – Oppsummering av vintersesongen 2016: Hovedrapport – Nøkkeltall». Hentet fra https://assets.simpleviewcms.com/simpleview/image/upload/v1/clients/norway/turistundersokelsen_oppsummering_av_vintersesongen_2016_nokkeltall__b5078928-c7c9-4781-b5ea-90b750e22703.pdf
IPCC. (2018). Special report: Global Warming of 1.5°C. UNEP.
Kartverket (2019) Framtidig havnivå langs Norskekysten. Hentet fra: https://www.kartverket.no/kunnskap/vannstand-og-havniva/framtidig-havniva-langs-norskekysten/
Klimastiftelsen (2018) Hvordan møte klimarisiko? Råd og tips til selskaper og næringer som skal håndtere klimaendringer og strammere klimapolitikk (Rapport 06/2018). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra https://klimastiftelsen.no/publikasjoner/hvordan-mote-klimarisiko/
Klimastiftelsen (2018) Klimarisiko – finans og børs, Hentet fra: https://klimastiftelsen.no/wp- content/uploads/2018/12/Klimarisiko_rapport_SKJERM.pdf
Klimavakten (2020) Norges utslipp; Klimagassutslipp siden 1990. Hentet fra: https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/
Lovdata (2018) Lov om klimamål (klimaloven). Hentet fra LOV-2017-06-16-60: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60
Menon & SALT (2018) Havet og verdiene som skapes. Hentet fra Kunnskapsbanken: https://www.kbnn.no/artikkel/havet-og-verdiene-som-skapes
Menon (2017). Menon-Publikasjon nr. 51/2017 Reiseliv i nord Luftfartens betydning for turismen i Nord-Norge. Av Endre Kildal Iversen, Tori Løge og Anders Helseth. Hentet fra www.menon.no: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2017-51-Reiseliv-i-Nord-Norge.pdf
Menon. (2019) Menon-Publikasjon 84/2019: Tjenestenæringene i Norge mot 2050 av Anders Myklebust, Bettina Eileen Engebretsen og Erik W. Jakobsen Hentet fra: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-84-Tjenesten%C3%A6ringene-mot-2050.pdf
Miljødirektoratet (2018) Miljødirektoratets utslippsregnskap. Hentet fra Utslipp av klimagasser per kommune: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=1052§or=-2
Miljødirektoratet (2018) Utredning om konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land, Rapport av Prytz, N., Nordbø, F.S., Higham, J.D.R. og Thornam, H. EY. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m932/m932.pdf
Miljødirektoratet (2019) www.Miljødirektoratet.no. Hentet fra Veileder Fiske og havbruk, Ansvarlig myndighet: Fiskeridirektoratet: https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/klimatilpasning/klimatilpasning-i-sektorer/fiske-og-havbruk/
Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 (M-1625/2020). Miljødirektoratet. Hentet fra Miljødirektoratet (2020) "Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030" (M-1625/2020).
NFK (2011) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional plan – klimautfordringene i Nordland, planperiode 2011-2020 : https://www.nfk.no/_f/p34/i186a3809-bbbd-44e8-b1fe-eee6736dd86b/klimautfordringene_i_nordland_trykk.pd
NFK (2016) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional transportplan Nordland, «Fra Kyst til marked» - strategisk del 2018- 2029 : https://www.nfk.no/_f/p34/ife10c334-3302-4c52-9ed1-09ff7c5e7d4a/regional_transportplan_2018-2029.pdf
NHO Reiseliv (2017). Veikart fra reiselivsnæringen i Norge - Mot et bærekraftig reiseliv: https://www.nhoreiseliv.no/contentassets/b8ac6752ac3f463ebcc8ebb357121b07/veikart-barekraft.pdf
NINA, E. S.-A. (2020). Bærekraftig kyst: utvikling av et Kystbarometer for Nord-Norge. NINA Rapport 1736. . Norsk institutt for Naturforskning.
Nordbø, e. a. (2019). Utredning om kunnskap og handtering av grenseoverskridende klimarisiko i utvalgte land https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf
Nordström (2020) Energi & Klima. Ekspertintervjuet Hentet fra: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-klimaendringene-kan-gi-nye-sykdommer-og-okt-smittespredning/,
NOU (2018) Norges Offentlige Utredninger. Hentet fra 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou- 2018-17/id2622043/
Nærings- og Fiskeridepartementet (2018 Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten. Regjeringens utvalg for klimavirkemiddel i fiskerinæringa.
Regjeringen (201/). Veiledning til byggeteknisk forskrift. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/20503ddfe0664fac9e2185c1a6c80716/veiledning-til-byggteknisk-forskrift-tek17_01_07_2017.pdf
SINTEF (2013 Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge. SINTEF, Norut, HFI. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_og_havbruk/internasjonalt_radgivning/sektoranalyse-for-de-marine-naringer-i-nord-norge_2105.pdf
Stakeholder. (2019 KLIMAGASSUTSLIPP KNYTTET TIL NORSK REISELIV. Stakeholder på oppdrag fra NHO Reiseliv.
Statistisk Sentralbyrå (2020) Næringenes økonomiske utvikling. Hentet fra Næringenes økonomiske utvikling: https://www.ssb.no/statbank/table/12937
TFFK (2020) Troms og Finnmark Fylkeskommune. Hentet fra Klima, miljø og Energi : https://www.tffk.no/tjenester/...
Thompson. (2017) Klimaveikart for norsk fiskeflåte. Kartlegging av tiltak som reduserer utslipp av CO2 fra fiskeflåten. Stakeholder.
Torghatten. (2018) Torghatten Årsrapport.
Tromsø Kommune (2019). Tromsø Kommune. Hentet fra https://www.tromso.kommune.no/miljoe-klima-miljoe-og-energiplan-2018-2025.6203638-121711.html: https://img8.custompublish.com/getfile.php/4424300.1308.ltwblbwkpzkump/Klima-+milj%C3%B8-+og+energiplan+2018-2025.pdf?return=www.tromso.kommune.no
UNFCCC. (2020, 02 07). Update of Norway's nationally determined contribution. Hentet fra NDC Registry: https://www4.unfccc.int/sites/ndcstaging/PublishedDocuments/Norway%20First/Norway_updatedNDC_2020%20(Updated%20submission).pdf
Vik. (2019). Itromso.no. Hentet fra Mange turister velger tog og buss til Tromsø: – Økende trend: https://www.itromso.no/nyheter/2019/02/22/Mange-turister-velger-tog-og-buss-til-Troms%C3%B8-%E2%80%93-%C3%98kende-trend-18527783.ece