Rapporter

Klimarisiko i Nord-Norge

Klimarisiko for næringsvirksomhet i Nord-Norge vil komme av både eksterne og interne drivere som følge av at vi er en del av en globalisert verden med grenseoverskridende handel, politikk og leverandørkjeder.

Thumbnail IMG 2361
Foto av kbnn:

Klimarisiko for næringsvirksomhet i Nord-Norge vil komme av både eksterne og interne drivere som følge av at vi er en del av en globalisert verden med grenseoverskridende handel, politikk og leverandørkjeder.

Vi vil oppleve fysisk risiko som skyldes direkte endringer i vårt fysiske miljø, og overgangs- og ansvarsrisiko som endrer driftsforholdene.

Endringer i fysisk miljø

Nord-Norge kan forvente endringer i det fysiske miljøet direkte relatert til høyere temperaturer og økt nedbør. Klimaendringene er større her enn lenger sør i Norge, og naturmiljøet i arktiske og kaldtempererte områder vil dermed endres mer (Forsgren et. al., 2015).

Dette er noen av de prekære endringene vi kan vente oss spesifikt i Nord-Norge:

Havnivåstigning

For Nord-Norge er det forventet at havnivået vil stige med 60 cm i løpet av det 21. århundre (Fiskeri- og kystdepartementet, 2013). Landhevingen siden siste istid har ført til synkende havnivå på Østlandet, men denne effekten motvirkes nå av stigende havnivå, og endringene vil bli store, blant annet i Lofoten og Finnmark. I et høyutslippsscenario er middelverdiene for økningen i Nord-Norge 30 cm for Tromsø og 40 cm for Honningsvåg (NOU, 2018).

Nedbør og ekstremnedbør

Nedbørsmengden har økt med 20 prosent de siste 100 år, og de siste tiårene har de våteste døgnene blitt enda våtere, hvilket øker faren for overvann, flom og skred. Episodene med styrtregn vil bli kraftigere og forekomme hyppigere. I et høyutslippsscenario ventes en økning i årsnedbør på om lag 18 prosent mot år 2100, og økningen blir prosentvis størst i nordlige deler av Norge og i Arktis (NOU, 2018).

Tørke, varme og hete

Arktiske strøk vil bli varmere, noen regioner vil bli tørrere, og intensiteten og hyppigheten av tørke vil øke. I deler av Finnmark vil en kunne oppleve en oppvarming på over 6 °C sammenliknet med referanseperioden 1971–2000 (NOU, 2018). Dette gir utfordringer for jordbruket og fare for skogbranner. Skogområdene vil flytte seg nordover, og tregrensen vil krype oppover i terrenget. Et varmere klima vil også kunne gi smittebærere som mygg og flått bedre levevilkår. For deler av Nord-Norge har varmen også positive konsekvenser gjennom lengre vekstsesong og arter som forflytter seg.

Havtemperaturer

Havet absorberer 25–30 prosent av utslippene våre og bidrar til stigende havtemperaturer så vel som surere hav (Miljødirektoratet, 2020). Oppvarming av havene og havforsuring er til sammen de største truslene mot marint biomangfold (Forsgren et. al., 2015). Ettersom kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmt vann, er havforsuring potensielt en enda større utfordring for arktiske havområder. Det er ikke entydig ut fra forskningen hva effektene på nordlige økosystemer vil være, men vi vet at arter som er avhengig av kalkskall, vil få dårligere levevilkår, og at noen fiskearter vil utvide sine leveområder nordover.

Thumbnail IMG 1907
Foto av kbnn:

Endringer i operasjonelle forhold

Nordnorske bedrifter i alle næringer må skaffe seg informasjon om hvordan de best kan ruste seg for en fremtid der vi både blir en del av lavutslippsøkonomien og tilpasser oss klimaendringene.

For Nord-Norge, som tradisjonelt har vært en råvareleverandør, vil sikkerhet, driftsstabilitet og forsikring av eiendom være viktige aspekter ved endrede værforhold. Samtlige industrier vil måtte forholde seg til en mindre tydelig planleggingshorisont og økt mulighet for driftsstans eller kutt i transport-, leverandør- eller forsyningsledd. Endrede naturforhold vil ha direkte konsekvenser for næringsvirksomhet som baserer seg på opplevelser i naturmiljø og uttak av hav- eller landbaserte ressurser.

Overgangsrisiko relatert til skatter og avgifter på utslipp, naturbruk eller belegning av areal vil påvirke alle former for næringsliv. Et overordnet rammevilkår for næring i regionen er tilgjengelighet og infrastruktur, da vi med vår plassering er avhengig av fungerende transportveier og telekommunikasjon.

For nordnorsk industri, som er avhengig av transport med den kostnad det har i utslipp og kroner, må kutt balanseres med effektivisering og logistikkjustering. I tillegg vil man være svært avhengig av utvikling i infrastruktur for å kunne tilpasse seg både med hensyn til utslippsbegrensning og som beredskapsbygging.

En ytterligere grenseoverskridende risiko er at de globale markedene nordnorsk næring er avhengig av, også har en kobling til sykdomsbildet i fremtiden. Selv om covid-19 ikke var direkte relatert til klimaet, vil varmere og våtere vær øke faren for vektorbårne sykdommer og smittsomme virussykdommer (Nordström, 2020). Disse kan ramme næringslivet gjennom følgeeffekter eller direkte ved at sykdom som ikke har vært vanlig i nordlige områder, kan få større utbredelse.

Litteraturliste

Aall, C., Baltruszewitcz, M., Groven, K., Almås, A.-J. and Vagstad, F. (2015 a). Føre-var, ettersnar eller på-stedet-hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging opp mot gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringer? Vestlandsforsking, Bergen.

Aall, C., Omar, A., Børsheim, K. Y. and Davies, D. (2015 b). Havforsuring og sjømatnæringen på Vestlandet: Kunnskapsstatus og handlingsrom. Vestlandsforsking, Bergen.

Aamaas m fl (2018) Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge hentet fra https://www.miljodirektoratet....

Bjartnes, A. G. (2019). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra Dette betyr klimarisiko for fiskerinæringen: https://energiogklima.no/blogg/dette-betyr-klimarisiko-for-fiskerinaeringen/

DNV GL. (2016). Sjøkart for grønn kystfart. DNV GL.

EIA. (2020). Global Energy Review 2020. EIA.

Energi & Klima. (2019, 10 16). If og klimarisiko: – Vi prøver å unngå forsikringsnød. Hentet fra Energi & Klima: https://energiogklima.no/nyhet/if-og-klimarisiko-vi-prover-a-unnga-forsikringsnod/


Ethical Corporation. (2020). Europes Climate Change “Moonshot” – How will the Green Deal weather Covid-19? Ethical Corporation.


EY (2019). Tempo på grønn omstilling i Norsk næringsliv. Oslo: EY for Regjeringen.

Fiskeri- og kystdepartementet (2013) Klimastrategi for Fiskeri- og kystdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet.

Fiskermantallet (2020) Fiskeridirdir.no. Hentet fra https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fiskermanntallet)

Forsgren et. al. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. Forsgren E., P.A., A., Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N.

Havforskningsinstituttet. (2014). www.Nifes.hi.no. Hentet fra Kaldere sjø ga gladere laks: https://nifes.hi.no/kaldere-sjo-ga-gladere-laks/

Innovasjon Norge. (2017) «Nøkkeltall for norsk turisme 2016» Hentet fra: http://www.innovasjonnorge.no/contentassets/0d32e3231c0a43 67a96838ee3bb5b 294/nokkeltall-for-norsk-turisme-2016.pdf

Innovasjon Norge (2017b) «Turistundersøkelsen – Oppsummering av vintersesongen 2016: Hovedrapport – Nøkkeltall». Hentet fra https://assets.simpleviewcms.com/simpleview/image/upload/v1/clients/norway/turistundersokelsen_oppsummering_av_vintersesongen_2016_nokkeltall__b5078928-c7c9-4781-b5ea-90b750e22703.pdf

IPCC. (2018). Special report: Global Warming of 1.5°C. UNEP.

Kartverket (2019) Framtidig havnivå langs Norskekysten. Hentet fra: https://www.kartverket.no/kunnskap/vannstand-og-havniva/framtidig-havniva-langs-norskekysten/

Klimastiftelsen (2018) Hvordan møte klimarisiko? Råd og tips til selskaper og næringer som skal håndtere klimaendringer og strammere klimapolitikk (Rapport 06/2018). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra https://klimastiftelsen.no/publikasjoner/hvordan-mote-klimarisiko/

Klimastiftelsen (2018) Klimarisiko – finans og børs, Hentet fra: https://klimastiftelsen.no/wp- content/uploads/2018/12/Klimarisiko_rapport_SKJERM.pdf

Klimavakten (2020) Norges utslipp; Klimagassutslipp siden 1990. Hentet fra: https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/

Lovdata (2018) Lov om klimamål (klimaloven). Hentet fra LOV-2017-06-16-60: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60

Menon & SALT (2018) Havet og verdiene som skapes. Hentet fra Kunnskapsbanken: https://www.kbnn.no/artikkel/havet-og-verdiene-som-skapes

Menon (2017). Menon-Publikasjon nr. 51/2017 Reiseliv i nord Luftfartens betydning for turismen i Nord-Norge. Av Endre Kildal Iversen, Tori Løge og Anders Helseth. Hentet fra www.menon.no: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2017-51-Reiseliv-i-Nord-Norge.pdf

Menon. (2019) Menon-Publikasjon 84/2019: Tjenestenæringene i Norge mot 2050 av Anders Myklebust, Bettina Eileen Engebretsen og Erik W. Jakobsen Hentet fra: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-84-Tjenesten%C3%A6ringene-mot-2050.pdf

Miljødirektoratet (2018) Miljødirektoratets utslippsregnskap. Hentet fra Utslipp av klimagasser per kommune: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=1052§or=-2

Miljødirektoratet (2018) Utredning om konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land, Rapport av Prytz, N., Nordbø, F.S., Higham, J.D.R. og Thornam, H. EY. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m932/m932.pdf

Miljødirektoratet (2019) www.Miljødirektoratet.no. Hentet fra Veileder Fiske og havbruk, Ansvarlig myndighet: Fiskeridirektoratet: https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/klimatilpasning/klimatilpasning-i-sektorer/fiske-og-havbruk/

Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 (M-1625/2020). Miljødirektoratet. Hentet fra Miljødirektoratet (2020) "Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030" (M-1625/2020).

NFK (2011) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional plan – klimautfordringene i Nordland, planperiode 2011-2020 : https://www.nfk.no/_f/p34/i186a3809-bbbd-44e8-b1fe-eee6736dd86b/klimautfordringene_i_nordland_trykk.pd

NFK (2016) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional transportplan Nordland, «Fra Kyst til marked» - strategisk del 2018- 2029 : https://www.nfk.no/_f/p34/ife10c334-3302-4c52-9ed1-09ff7c5e7d4a/regional_transportplan_2018-2029.pdf

NHO Reiseliv (2017). Veikart fra reiselivsnæringen i Norge - Mot et bærekraftig reiseliv: https://www.nhoreiseliv.no/contentassets/b8ac6752ac3f463ebcc8ebb357121b07/veikart-barekraft.pdf

NINA, E. S.-A. (2020). Bærekraftig kyst: utvikling av et Kystbarometer for Nord-Norge. NINA Rapport 1736. . Norsk institutt for Naturforskning.

Nordbø, e. a. (2019). Utredning om kunnskap og handtering av grenseoverskridende klimarisiko i utvalgte land https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf

Nordström (2020) Energi & Klima. Ekspertintervjuet Hentet fra: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-klimaendringene-kan-gi-nye-sykdommer-og-okt-smittespredning/,

NOU (2018) Norges Offentlige Utredninger. Hentet fra 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou- 2018-17/id2622043/

Nærings- og Fiskeridepartementet (2018 Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten. Regjeringens utvalg for klimavirkemiddel i fiskerinæringa.

Regjeringen (201/). Veiledning til byggeteknisk forskrift. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/20503ddfe0664fac9e2185c1a6c80716/veiledning-til-byggteknisk-forskrift-tek17_01_07_2017.pdf

SINTEF (2013 Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge. SINTEF, Norut, HFI. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_og_havbruk/internasjonalt_radgivning/sektoranalyse-for-de-marine-naringer-i-nord-norge_2105.pdf

Stakeholder. (2019 KLIMAGASSUTSLIPP KNYTTET TIL NORSK REISELIV. Stakeholder på oppdrag fra NHO Reiseliv.

Statistisk Sentralbyrå (2020) Næringenes økonomiske utvikling. Hentet fra Næringenes økonomiske utvikling: https://www.ssb.no/statbank/table/12937

TFFK (2020) Troms og Finnmark Fylkeskommune. Hentet fra Klima, miljø og Energi : https://www.tffk.no/tjenester/...

Thompson. (2017) Klimaveikart for norsk fiskeflåte. Kartlegging av tiltak som reduserer utslipp av CO2 fra fiskeflåten. Stakeholder.

Torghatten. (2018) Torghatten Årsrapport.

Tromsø Kommune (2019). Tromsø Kommune. Hentet fra https://www.tromso.kommune.no/miljoe-klima-miljoe-og-energiplan-2018-2025.6203638-121711.html: https://img8.custompublish.com/getfile.php/4424300.1308.ltwblbwkpzkump/Klima-+milj%C3%B8-+og+energiplan+2018-2025.pdf?return=www.tromso.kommune.no

UNFCCC. (2020, 02 07). Update of Norway's nationally determined contribution. Hentet fra NDC Registry: https://www4.unfccc.int/sites/ndcstaging/PublishedDocuments/Norway%20First/Norway_updatedNDC_2020%20(Updated%20submission).pdf

Vik. (2019). Itromso.no. Hentet fra Mange turister velger tog og buss til Tromsø: – Økende trend: https://www.itromso.no/nyheter/2019/02/22/Mange-turister-velger-tog-og-buss-til-Troms%C3%B8-%E2%80%93-%C3%98kende-trend-18527783.ece

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.