Rapporter

Hvordan håndtere klimarisiko?

Å forstå, analysere og rapportere på klimarisiko setter selskapene i stand til å håndtere risiko og være bedre forberedt på disrupsjon.

Nasjonale mål og omstillingstakt

Klimarisiko kan først og fremst begrenses gjennom utslippsreduksjoner for å unngå de farligste irreversible klimaendringene. Globalt har vi et mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 °C forankret i Parisavtalen, og Norge ratifiserte denne avtalen 22. 04.2016. Denne internasjonale avtalen skal sikre balanse mellom utslipp og opptak av utslipp innen 2050 og tar sikte på negative utslipp mot slutten av århundret gjennom fangst og lagring av CO₂.

Den siste evalueringen fra FNs klimapanel (IPCC) gjør det klart at tidspresset øker; vi må halvere utslippene innen 2030, og vi må bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene fra norsk territorium og fra virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Dette er nedfelt i klimaloven, som skal sikre Norges omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050 (Lovdata, 2018).

Norges klimamål og nasjonale bidrag til Parisavtalen er at vi innen 2030 skal kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent, og helst 55 prosent, fra 1990-nivå (UNFCCC, 2020).

Chris-marquardt-LKOAOAJZEbc-unsplash — <a href="https://unsplash.com/@chrismarquardt" target="_blank" rel="noreferrer noopener">Foto av Chris Marquardt / Unsplash</a>

I 2019 flatet de globale energirelaterte CO₂-utslippene ut til 33 gigatonn. I 2020 er de på bakgrunn av koronakrisen estimert til å gå ned med 8 prosent (EIA, 2020). De største globale utslippene skyldes fossil energibruk i industri, transport og bygg. I Norge er olje- og gassproduksjon, transport og industri de største utslippskildene. Av disse inngår olje og gass, fastlandsindustri og luftfart i EUs kvotesystem, mens ikke-kvotepliktig sektor hovedsakelig omfatter veitrafikk, jordbruk, avfall og avløp, bygg og anlegg, sjøfart og deler av energiforsyningsindustrien.

Å forstå, analysere og rapportere på klimarisiko setter selskapene i stand til å håndtere risiko og være bedre forberedt på disrupsjon

Risikostyring i privat sektor

For å møte klimarisiko i næringslivet må man jobbe som med risikostyring ellers, altså identifisere, analysere og implementere risikoreduserende tiltak. Dette skjer først og fremst gjennom klimarisikokartlegging, hvor man ser på sannsynligheten for fare, utsatthet og sårbarhet for bedriften.

Man kan bruke regionale klimaprofiler, scenarier eller fremtidsstudier for så å se hvordan man vil være utsatt lokalt. Det finnes regionale profiler hos Klimaservicesenteret, og konsekvensvurderinger kan finnes hos den enkelte kommune. Dette følges så opp gjennom å overvåke faktorer i drift og effekter av tiltak, før situasjonen evalueres gjennom rapportering og tilbakeblikk.

Risikobegrensing skjer hovedsakelig ved hjelp av tre metoder:

Utslippsbegrensning og omstilling av bedriftsmodellen mot et lavutslippssamfunn
Beredskap og forberedelser for ulike scenarier
Tilpasning av næringen til endrede vilkår i en fremtidig klimavirkelighet

Finansiell og forsikringsmessig risikostyring handler om å beskrive klimarisiko fra et finansielt perspektiv. Det sektorovergripende rammeverket Task Force on Climate-related Financial Disclosures (NOU, 2018) (TCFD) er utarbeidet for dette formålet og har bred internasjonal oppslutning. TCFD-rapporteringen redegjør for selskapenes håndtering av risiko knyttet til styring, strategi og målsettinger.

Å forstå, analysere og rapportere på klimarisiko setter selskapene i stand til å håndtere risiko og være bedre forberedt på disrupsjon. Eiere, investorer og fondsforvaltere blir stadig mer opptatt av hvilken risiko de bærer, og vil forvente innsikt i risikostyring, klima- og bærekraftstrategi. Det forventes at disse kravene også vil komme fra kunder, offentlige så vel som private.

Litteraturliste

Aall, C., Baltruszewitcz, M., Groven, K., Almås, A.-J. and Vagstad, F. (2015 a). Føre-var, ettersnar eller på-stedet-hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging opp mot gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringer? Vestlandsforsking, Bergen.

Aall, C., Omar, A., Børsheim, K. Y. and Davies, D. (2015 b). Havforsuring og sjømatnæringen på Vestlandet: Kunnskapsstatus og handlingsrom. Vestlandsforsking, Bergen.

Aamaas m fl (2018) Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge hentet fra https://www.miljodirektoratet....

Bjartnes, A. G. (2019). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra Dette betyr klimarisiko for fiskerinæringen: https://energiogklima.no/blogg/dette-betyr-klimarisiko-for-fiskerinaeringen/

DNV GL. (2016). Sjøkart for grønn kystfart. DNV GL.

EIA. (2020). Global Energy Review 2020. EIA.

Energi & Klima. (2019, 10 16). If og klimarisiko: – Vi prøver å unngå forsikringsnød. Hentet fra Energi & Klima: https://energiogklima.no/nyhet/if-og-klimarisiko-vi-prover-a-unnga-forsikringsnod/

Ethical Corporation. (2020). Europes Climate Change “Moonshot” – How will the Green Deal weather Covid-19? Ethical Corporation.

EY (2019). Tempo på grønn omstilling i Norsk næringsliv. Oslo: EY for Regjeringen.

Fiskeri- og kystdepartementet (2013) Klimastrategi for Fiskeri- og kystdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet.

Fiskermantallet (2020) Fiskeridirdir.no. Hentet fra https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fiskermanntallet)

Forsgren et. al. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. Forsgren E., P.A., A., Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N.

Havforskningsinstituttet. (2014). www.Nifes.hi.no. Hentet fra Kaldere sjø ga gladere laks: https://nifes.hi.no/kaldere-sjo-ga-gladere-laks/

Innovasjon Norge. (2017) «Nøkkeltall for norsk turisme 2016» Hentet fra: http://www.innovasjonnorge.no/contentassets/0d32e3231c0a43 67a96838ee3bb5b 294/nokkeltall-for-norsk-turisme-2016.pdf

Innovasjon Norge (2017b) «Turistundersøkelsen – Oppsummering av vintersesongen 2016: Hovedrapport – Nøkkeltall». Hentet fra https://assets.simpleviewcms.com/simpleview/image/upload/v1/clients/norway/turistundersokelsen_oppsummering_av_vintersesongen_2016_nokkeltall__b5078928-c7c9-4781-b5ea-90b750e22703.pdf

IPCC. (2018). Special report: Global Warming of 1.5°C. UNEP.

Kartverket (2019) Framtidig havnivå langs Norskekysten. Hentet fra: https://www.kartverket.no/kunnskap/vannstand-og-havniva/framtidig-havniva-langs-norskekysten/

Klimastiftelsen (2018) Hvordan møte klimarisiko? Råd og tips til selskaper og næringer som skal håndtere klimaendringer og strammere klimapolitikk (Rapport 06/2018). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra https://klimastiftelsen.no/publikasjoner/hvordan-mote-klimarisiko/

Klimastiftelsen (2018) Klimarisiko – finans og børs, Hentet fra: https://klimastiftelsen.no/wp- content/uploads/2018/12/Klimarisiko_rapport_SKJERM.pdf

Klimavakten (2020) Norges utslipp; Klimagassutslipp siden 1990. Hentet fra: https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/

Lovdata (2018) Lov om klimamål (klimaloven). Hentet fra LOV-2017-06-16-60: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60

Menon & SALT (2018) Havet og verdiene som skapes. Hentet fra Kunnskapsbanken: https://www.kbnn.no/artikkel/havet-og-verdiene-som-skapes

Menon (2017). Menon-Publikasjon nr. 51/2017 Reiseliv i nord Luftfartens betydning for turismen i Nord-Norge. Av Endre Kildal Iversen, Tori Løge og Anders Helseth. Hentet fra www.menon.no: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2017-51-Reiseliv-i-Nord-Norge.pdf

Menon. (2019) Menon-Publikasjon 84/2019: Tjenestenæringene i Norge mot 2050 av Anders Myklebust, Bettina Eileen Engebretsen og Erik W. Jakobsen Hentet fra: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-84-Tjenesten%C3%A6ringene-mot-2050.pdf

Miljødirektoratet (2018) Miljødirektoratets utslippsregnskap. Hentet fra Utslipp av klimagasser per kommune: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=1052§or=-2

Miljødirektoratet (2018) Utredning om konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land, Rapport av Prytz, N., Nordbø, F.S., Higham, J.D.R. og Thornam, H. EY. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m932/m932.pdf

Miljødirektoratet (2019) www.Miljødirektoratet.no. Hentet fra Veileder Fiske og havbruk, Ansvarlig myndighet: Fiskeridirektoratet: https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/klimatilpasning/klimatilpasning-i-sektorer/fiske-og-havbruk/

Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 (M-1625/2020). Miljødirektoratet. Hentet fra Miljødirektoratet (2020) "Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030" (M-1625/2020).

NFK (2011) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional plan – klimautfordringene i Nordland, planperiode 2011-2020 : https://www.nfk.no/_f/p34/i186a3809-bbbd-44e8-b1fe-eee6736dd86b/klimautfordringene_i_nordland_trykk.pd

NFK (2016) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional transportplan Nordland, «Fra Kyst til marked» - strategisk del 2018- 2029 : https://www.nfk.no/_f/p34/ife10c334-3302-4c52-9ed1-09ff7c5e7d4a/regional_transportplan_2018-2029.pdf

NHO Reiseliv (2017). Veikart fra reiselivsnæringen i Norge - Mot et bærekraftig reiseliv: https://www.nhoreiseliv.no/contentassets/b8ac6752ac3f463ebcc8ebb357121b07/veikart-barekraft.pdf

NINA, E. S.-A. (2020). Bærekraftig kyst: utvikling av et Kystbarometer for Nord-Norge. NINA Rapport 1736. . Norsk institutt for Naturforskning.

Nordbø, e. a. (2019). Utredning om kunnskap og handtering av grenseoverskridende klimarisiko i utvalgte land https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf

Nordström (2020) Energi & Klima. Ekspertintervjuet Hentet fra: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-klimaendringene-kan-gi-nye-sykdommer-og-okt-smittespredning/,

NOU (2018) Norges Offentlige Utredninger. Hentet fra 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou- 2018-17/id2622043/

Nærings- og Fiskeridepartementet (2018 Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten. Regjeringens utvalg for klimavirkemiddel i fiskerinæringa.

Regjeringen (201/). Veiledning til byggeteknisk forskrift. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/20503ddfe0664fac9e2185c1a6c80716/veiledning-til-byggteknisk-forskrift-tek17_01_07_2017.pdf

SINTEF (2013 Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge. SINTEF, Norut, HFI. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_og_havbruk/internasjonalt_radgivning/sektoranalyse-for-de-marine-naringer-i-nord-norge_2105.pdf

Stakeholder. (2019 KLIMAGASSUTSLIPP KNYTTET TIL NORSK REISELIV. Stakeholder på oppdrag fra NHO Reiseliv.

Statistisk Sentralbyrå (2020) Næringenes økonomiske utvikling. Hentet fra Næringenes økonomiske utvikling: https://www.ssb.no/statbank/table/12937

TFFK (2020) Troms og Finnmark Fylkeskommune. Hentet fra Klima, miljø og Energi : https://www.tffk.no/tjenester/...

Thompson. (2017) Klimaveikart for norsk fiskeflåte. Kartlegging av tiltak som reduserer utslipp av CO2 fra fiskeflåten. Stakeholder.

Torghatten. (2018) Torghatten Årsrapport.

Tromsø Kommune (2019). Tromsø Kommune. Hentet fra https://www.tromso.kommune.no/miljoe-klima-miljoe-og-energiplan-2018-2025.6203638-121711.html: https://img8.custompublish.com/getfile.php/4424300.1308.ltwblbwkpzkump/Klima-+milj%C3%B8-+og+energiplan+2018-2025.pdf?return=www.tromso.kommune.no

UNFCCC. (2020, 02 07). Update of Norway's nationally determined contribution. Hentet fra NDC Registry: https://www4.unfccc.int/sites/ndcstaging/PublishedDocuments/Norway%20First/Norway_updatedNDC_2020%20(Updated%20submission).pdf

Vik. (2019). Itromso.no. Hentet fra Mange turister velger tog og buss til Tromsø: – Økende trend: https://www.itromso.no/nyheter/2019/02/22/Mange-turister-velger-tog-og-buss-til-Troms%C3%B8-%E2%80%93-%C3%98kende-trend-18527783.ece

Nasjonale mål og omstillingstakt

Norges klimamål og nasjonale bidrag til Parisavtalen er at vi innen 2030 skal kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent, og helst 55 prosent, fra 1990-nivå (UNFCCC, 2020).

Risikostyring i privat sektor

Meld deg på vårt nyhetsbrev