Rapporter

Klimarisiko i Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen består av bransjene hotell og overnatting, aktivitetsleverandører, persontransport, formidling og servering. I Nord-Norge hadde næringen i 2018 en samlet omsetning på 17 milliarder kroner og sysselsatte mer en 19 000 personer.

Thumbnail IMG 1890
Foto av kbnn:

Vi har valgt ut tre nordnorske næringer hvor det kan vise seg å være forskjeller i klimarisiko mellom Nord-Norge og landet for øvrig. De tre næringene er sjømatnæringen, reiselivsnæringen og eiendomsnæringen. Med reiselivsnæringen regnes overnattings-, serverings- og aktivitetsleverandører samt persontransport.

I denne delen av rapporten gjennomgår vi klimarisikoene og tar for oss nordnorske næringers tilpasning og beredskap basert på offentlig tilgjengelig rapportering, primært via CDP (Carbon Disclosure Project). Rapporteringsstandarden er basert på TCFD og forutsetter at selskapene beskriver prosesser for å identifisere og håndtere klimarisiko. Hver næringsomtale følges opp med eksempler basert på offentlig informasjon eller direkte dialog med utvalgte selskaper. Vi har også inkludert fremtidsscenarier fra Klimakur 2030, som foreslår kutt i ikke-kvotepliktig sektor, noe som angår veitransport, sjøfart, fiske og havbruk, ikke-veigående maskiner og annen transport med mer.

2 W1 B2487 RGB
Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen består av bransjene hotell og overnatting, aktivitetsleverandører, persontransport, formidling og servering. I Nord-Norge hadde næringen i 2018 en samlet omsetning på 17 milliarder kroner og sysselsatte mer en 19 000 personer. Transport og overnatting skaper størst verdi av de fem bransjene som inngår i næringen, etterfulgt av servering, opplevelser og formidling (Statistisk Sentralbyrå, 2020).

Nord-Norge kommer på andreplass når det gjelder å tiltrekke seg turister til Norge, med 33 prosent av alle besøk. Vestlandsfjordene tiltrekker seg 38 prosent (Innovasjon Norge, 2017). Regionen tilbyr skiturisme, nordlysturisme og turistopplevelser med Hurtigruten.

De unike vinterproduktene bidrar til at landsdelen mottar hele 47 prosent av vinterturistene i Norge (Innovasjon Norge, 2017b).

Sommerturismen i Nord-Norge er preget av rundreiser, mens vinteren i større grad innbyr til baseturisme (Menon, 2017).

Reiselivsnæringen i Nord-Norge vil være utsatt for klimarisiko direkte gjennom endret klima, men også gjennom endringer i reguleringer, reisevaner og omdømme. På den andre siden kan klimatiske endringer også føre til at Nord-Norge blir ansett som et mer attraktivt reisemål på grunn av lavere temperaturer og mindre pollen.

Fysisk risiko for denne næringen består i direkte skade på bygg, rekreasjonsområder, infrastruktur og samferdsel grunnet ekstremvær. Videre kan man forvente en endring i det snøbaserte reiselivet, og skisentrene kan vente seg behov for mer snølagring og kunstsnøproduksjon.

Her kan innlandsregionene og regioner i Finnmark med tørrere forhold også ha fordeler sammenliknet med sørligere eller mer kystnære destinasjoner. Videre kan transportaktører så vel som aktivitetsleverandører forvente hyppigere driftsopphold grunnet ekstremvær.

Overgangsrisiko vil være spesielt til stede for all transportnæring i Nord-Norge gjennom endrede reguleringer på utslipp eller begrensinger på anløp, spesielt for cruise- og fergenæringen og flytrafikken, som regionen er spesielt avhengig av (Klimastiftelsen, 2018).

For flytrafikken ventes økte utslippskostnader og strengere regulering. Siden det for deler av Nord-Norge ikke finnes noen alternativ til fly, vil dette kunne utgjøre en betydelig risiko ved økte avgifter, men også ved endrede reisevaner og overgang til lavutslippstransport.

Ny teknologi vil kunne endre utslippene per passasjerkilometer, og overgangen til el-fly er forventet å skje først på kortbanenettet, noe som vil være fordelaktig for transport- og reiselivsnæringen i Nord-Norge.

Reguleringene er med på å drive den teknologiske utviklingen, og for en region som Nord-Norge vil elektrifisering av reiselivet bli en svært viktig konkurransefaktor (Klimastiftelsen, 2018). Samtidig vil det innebære betydelige investeringskostnader for aktører i sjø-, luft- og veitransporten som må legge om til fossilfri drift. Eiere av transportinfrastruktur må investere i nødvendig ladeinfrastruktur.

Markedsrisiko finnes ved at det kan bli dyrere å reise, noe som betyr at markedsutviklingen styres av sluttkonsumentenes betalingsvillighet. Ferie- og fritidsreiser har sterk sammenheng med kjøpekraft, men påvirkes også av mulige endringer i reisevaner og omdømme. Vi har allerede sett en økning i togturismen og en endring i forflytningsmønstrene i Nord-Norge (Vik, 2019).

Klimaregnskapet for privatreiser inneholder også utslippene for reisen til og fra destinasjonen, og dermed har Nord-Norges reiselivsnæring en risiko for forbrukerstyrte endringer. Her vil deler av Nord-Norge bli negativt påvirket, spesielt områder som ikke har et stort offentlig transporttilbud.

På den andre siden kan dette gjøre at regionen tiltrekker seg mer nærturisme og kjøpesterke kunder fra Norden. Spesielt vil man i et mulighetsperspektiv se at Nord-Norge med sitt gode og utbredte tilbud innen bærekraftig naturbruk treffer en klimabevisst målgruppe, som er et voksende turistsegment.

Til slutt finnes grenseoverskridende risiko ved at forhold i andre land tvinger frem endringer i ulike segmenters reisemuligheter. Spesielt i lys av koronakrisen ser vi at økte krav til smittevern vil være en risiko for turistnæringen både nå og ved fremtidige sykdomsutbrudd.

IMG-2563
Foto av kbnn:

Hotell og overnatting

Kystnære områder vil måtte fokusere på fysisk klimarisiko og forberede seg på mer ekstremvær og stormflo og økt behov for å sikre bygg. Overgangs- og markedsrisiko vil påvirke hele næringen, både kystnære aktører og innlandsaktører.

For å håndtere overgangsrisiko vil næringen måtte legge om til et klimavennlig overnattingstilbud. Et lavt fotavtrykk fra besøksnæringen handler om økt bruk av tre i bygningskonstruksjoner, størst mulig energieffektivisering med små rom og fornybar energi. I driften må man legge til rette for et lite fotavtrykk gjennom lokalt konsum og tilrettelagt transport på destinasjonen. Nordnorsk byggetradisjon og naturnære overnattingsmuligheter er fordeler i denne sammenheng, men klimatilpasning må til både i hotell-, hytte-, rorbu- og campingsegmentet.

I reiselivsbransjen er det de større hotellkjedene som tradisjonelt har vært mest aktive med å redusere fotavtrykket og å engasjere kundene i dette arbeidet. I Norden har Svanemerket og ISO 14001 vært med på å drive denne utviklingen. Begge sertifiseringsordningene har fokus på kontinuerlige energi-, vann- og kjemikaliebesparelser som reduserer overgangsrisikoen. Per 2020 er tolv hoteller i Nord-Norge svanemerket, og med sertifiseringens helhetlige fokus er disse aktørene allerede i gang med tilpasning til et lavutslippssamfunn.

Vidar-nordli-mathisen-583772-unsplash-lødingen
<a href="https://unsplash.com/@vidarnm" target="_blank" rel="noreferrer noopener">Foto av Vidar Nordli / Unsplash</a>

Persontransport

I Norge står transport for 32 prosent av klimagassutslippene (Miljødirektoratet, 2018)), og det er et mål at alle fylker skal redusere utslippene fra sektoren. Samferdselen i regionen er avhengig av fly, ferger og hurtigbåter på en annen måte enn i andre deler av landet.

Flytrafikken inngår i EUs kvotesystem, noe som medfører risiko for økte priser på klimakvoter og dermed høyere drivstoffpriser (Menon, 2017). For reiselivsnæringen i Nord-Norge har prisen på flydrivstoff direkte følger for konkurranseevnen, særlig om vinteren, da en stor del av turistene kommer med fly.

Veitrafikken står i dag for 17 prosent av de nasjonale utslippene, og halvparten kommer fra persontransport. Norge har som mål at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025 (Miljødirektoratet, 2020). Den regionale infrastrukturutviklingen vil fortsette å legge sterke føringer på reiselivsnæringens arbeid med klimarisiko. Troms og Finnmark fylkeskommune har definert klimaendringene som sin største utfordring i perioden 2019–2023 og ser på hydrogenutviklingen i Berlevåg som et viktig klimatiltak (TFFK , 2020). Nordland fylke arbeider for å bli et lavutslippssamfunn innen 2025, og fergestrekningene på fylkesvei 17 har blitt en pilot for lavutslippsfartøy i regionen (NFK, 2016).

Tilpasning og beredskap i persontransporten vil handle mye om samspillet mellom politikk og teknologiutvikling i regionen. Nordland er det fylket i landet som har flest hurtigbåter og ferger i daglig rutetrafikk, med anløp i 28 kommuner (NFK, 2011). For større samferdselsprosjekter vil det bli stilt krav om klimarisikoanalyser, og vi kan forvente større bruk av virkemidler som klimakrav i anbudsprosesser.

Nordland fylkeskommune sier i sin regionale transportplan at det ved kjøp og kontrakter angående nye ferger og hurtigbåter skal stilles krav om biodrivstoff, lav- eller nullutslippsteknologi (NFK, 2016).

For fergenæringen har vi allerede sett at det har effekt; Kystriksveien fra Bodø til Steinkjer er med sine seks fergesamband i ferd med å bli et lavutslippssamband. Det vil gjøre turistattraksjoner som Skulpturlandskap Nordland, Torghatten, Norsk Havbrukssenter, Vegaøyan Verdensarvområde, Træna, Svartisen og Kjerringøy tilgjengelige med lavere utslipp. Fergesambandet på Lyngen blir også elektrifisert innen 2021 (TFFK, 2020). Til sammen bidrar dette til å rigge regionen til å tilby bærekraftig turisme og persontransport.

Regjeringens prioriteringer for samferdsel ligger fast i Nasjonal transportplan frem mot 2029, og planen er tydelig på at transportinfrastrukturen i nordområdene er sårbar i et klima i endring. Dette kommer særlig av at transportkorridorene har få eller ingen omkjøringsmuligheter. Vedlikehold og fornying både på vei og bane er lagt inn i planen for å veie opp for økte påkjenninger på infrastrukturen som følge av klimaendringene.

Tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet er prioritert, men planen sier lite om oppbygging av alternativer for regionen sett i klimarisikosammenheng. Innen persontransport til havs har elektrifiseringen av fergesamband gjort mye for tilpasse næringen til overgangsrisiko, og Sjøfartsdirektoratet har foreslått å innføre strengere krav også til utslipp av klimagasser fra cruiseskip. Dette gjør at store investeringskostnader er ventet i regionen for å bygge opp ladeinfrastruktur og rigge havner til å tilby bærekraftig cruise- og båtturisme.

Fisk-kvinner-nord-norge-7
Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Formidlings-, serverings- og aktivitetsleverandører

Nord-Norge er opplevelseslandsdelen i Norge, og opplevelsesnæringen var rangert som svært betydningsfull for fylkene på indeksene i 2019 (Menon, 2019). Forventingen til vekst i opplevelsesbaserte næringer har vært høy, men med generelle utsikter til forventninger om nedgang i det globale reiselivskonsumet på grunn av korona vil denne måtte justeres.

Aktivitets- og formidlingsleverandørene vil oppleve fysisk risiko på grunn av endrede værforhold og overgangsrisiko i form av økte kostnader og investeringer for å innfri markedets forventninger til lavutslippsløsninger. Både forbrukernes og totalleverandørenes krav til klimafotavtrykk fra aktiviteter og arrangementer vil være en viktig del av omstillingen. Siden driftstypene varierer mye, vil den enkelte aktør måtte tilpasse seg, men også bruke sin posisjon til å sette krav til samarbeidspartnere og leverandører. Samarbeid på tvers av tjenesteleverandører vil være avgjørende for konkurranseevnen.

Serveringsleverandørene vil i hovedsak møte markedsrisiko i form av kunder som krever mer miljøvennlig og kortreist mat, men man kan også oppleve grenseoverskridende risiko i form av prisøkning på import av frukt, kaffe og kakao (Miljødirektoratet, 2018). Næringen kan håndtere risikoen ved å legge om til klimavennlig servering av økologisk, lokal og årstidstilpasset mat med minst mulig fotavtrykk og minst mulig svinn.

Endringstakt, tilpasning og beredskap

Da nordnorske aktører i stor grad er små eller mellomstore bedrifter, finnes det lite informasjon gjennom CDP, men det betyr ikke at de gode eksemplene ikke finnes. Nord-Norge har mange eksempler på utslippsfrie løsninger og klimatilpassede reiselivstilbud. Her kan nevnes turistbåter med nullutslipp, for eksempel BRIM Explorer med hjemmehavn i Tromsø, og sterke aktører som Hurtigruten med sin tydelige bærekraftstrategi.

Det er en uttalt forståelse i næringen at Nord-Norges konkurransefortrinn er ren og vakker natur, levende lokalsamfunn og et sunt dyreliv. Økoturisme drevet frem av små aktører er godt etablert i regionen, og det finnes tydelige tegn til mer naturbasert turisme også hos de store aktørene. Et klimavennlig tilbud av aktiviteter, reiseformer og servering vil stå sentralt i utviklingen i reiselivsbransjen og fortsette å være et konkurransefortrinn for fremtiden.

Kommunenes og fylkeskommunenes endringstakt vil legge premissene for reiselivsnæringen. Infrastruktur og samferdsel spiller en spesiell rolle for bransjens mulighet for utslippsreduksjon, klimatilpasning og beredskap. Spesielt er transport innad i regionen avhengig av fungerende infrastruktur. Statlige utviklingsplaner på dette området vil være prekært for en klimavennlig utvikling i næringen.

For den enkelte aktør vil det være viktig å gjøre seg tilgjengelig gjennom den kollektivtransporten som finnes, og å tilby el-transportmuligheter innenfor destinasjonsområdet. Samtidig må man fortsette å holde fokus på hvilken type turisme som er bra for miljø, lokalsamfunn og sysselsetting. Cruiseturisme er det som koster mest i utslipp og legger igjen minst på land (Stakeholder, 2019), og vil også kreve store investeringer for å tilpasse seg lavutslippssamfunnet.

Rammevilkårene for drift og tillatelser fra den enkelte kommune vil også legge føringer for hvor stor risiko aktørene utsetter seg for. Samspill og dialog med kommune og fylkeskommune kan skape synergier og sette den enkelte bedrift bedre i stand til å styre fysisk risiko og overgangsrisiko. Samtidig vil økt bransjesamarbeid mellom bedrifter og regionale initiativer både kunne øke den enkeltes tilpasningsevne og skape nye muligheter, eksempelvis gjennom felles transport eller samarbeid for å øke lengden på oppholdet til de reisende til regionen.

Regionen som helhet kan prioritere markedsføring mot kortreiste markeder for å håndtere overgangsrisiko.

Dette er ifølge nyere undersøkelser også de markedene som har minst utslipp per forbrukt krone under oppholdet. Dette vil også være i samsvar med en ambisjon om å satse på kvalitetsturisme fremfor masseturisme.

Selv om reiselivsnæringen ikke har definerte klimamål, har NHO Reiseliv lagt tydelige føringer om at klimaet må på agendaen for styrer og ledelse, og at klimatilpasning må bli en del av bedriftenes fokus. I næringens veikart heter det at reiselivsbedriftene skal miljøsertifiseres, og at kartlegging av utslipp bør finnes sted (NHO Reiseliv, 2017).

For å oppfylle Norges ambisjon om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050 må næringen i regionen fortsette arbeidet med omstilling og tilrettelegging, tiltak som også motvirker klimarisiko.

Litteraturliste

Aall, C., Baltruszewitcz, M., Groven, K., Almås, A.-J. and Vagstad, F. (2015 a). Føre-var, ettersnar eller på-stedet-hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging opp mot gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringer? Vestlandsforsking, Bergen.

Aall, C., Omar, A., Børsheim, K. Y. and Davies, D. (2015 b). Havforsuring og sjømatnæringen på Vestlandet: Kunnskapsstatus og handlingsrom. Vestlandsforsking, Bergen.

Aamaas m fl (2018) Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge hentet fra https://www.miljodirektoratet....

Bjartnes, A. G. (2019). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra Dette betyr klimarisiko for fiskerinæringen: https://energiogklima.no/blogg/dette-betyr-klimarisiko-for-fiskerinaeringen/

DNV GL. (2016). Sjøkart for grønn kystfart. DNV GL.

EIA. (2020). Global Energy Review 2020. EIA.

Energi & Klima. (2019, 10 16). If og klimarisiko: – Vi prøver å unngå forsikringsnød. Hentet fra Energi & Klima: https://energiogklima.no/nyhet/if-og-klimarisiko-vi-prover-a-unnga-forsikringsnod/


Ethical Corporation. (2020). Europes Climate Change “Moonshot” – How will the Green Deal weather Covid-19? Ethical Corporation.


EY (2019). Tempo på grønn omstilling i Norsk næringsliv. Oslo: EY for Regjeringen.

Fiskeri- og kystdepartementet (2013) Klimastrategi for Fiskeri- og kystdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet.

Fiskermantallet (2020) Fiskeridirdir.no. Hentet fra https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fiskermanntallet)

Forsgren et. al. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. Forsgren E., P.A., A., Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N.

Havforskningsinstituttet. (2014). www.Nifes.hi.no. Hentet fra Kaldere sjø ga gladere laks: https://nifes.hi.no/kaldere-sjo-ga-gladere-laks/

Innovasjon Norge. (2017) «Nøkkeltall for norsk turisme 2016» Hentet fra: http://www.innovasjonnorge.no/contentassets/0d32e3231c0a43 67a96838ee3bb5b 294/nokkeltall-for-norsk-turisme-2016.pdf

Innovasjon Norge (2017b) «Turistundersøkelsen – Oppsummering av vintersesongen 2016: Hovedrapport – Nøkkeltall». Hentet fra https://assets.simpleviewcms.com/simpleview/image/upload/v1/clients/norway/turistundersokelsen_oppsummering_av_vintersesongen_2016_nokkeltall__b5078928-c7c9-4781-b5ea-90b750e22703.pdf

IPCC. (2018). Special report: Global Warming of 1.5°C. UNEP.

Kartverket (2019) Framtidig havnivå langs Norskekysten. Hentet fra: https://www.kartverket.no/kunnskap/vannstand-og-havniva/framtidig-havniva-langs-norskekysten/

Klimastiftelsen (2018) Hvordan møte klimarisiko? Råd og tips til selskaper og næringer som skal håndtere klimaendringer og strammere klimapolitikk (Rapport 06/2018). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra https://klimastiftelsen.no/publikasjoner/hvordan-mote-klimarisiko/

Klimastiftelsen (2018) Klimarisiko – finans og børs, Hentet fra: https://klimastiftelsen.no/wp- content/uploads/2018/12/Klimarisiko_rapport_SKJERM.pdf

Klimavakten (2020) Norges utslipp; Klimagassutslipp siden 1990. Hentet fra: https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/

Lovdata (2018) Lov om klimamål (klimaloven). Hentet fra LOV-2017-06-16-60: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60

Menon & SALT (2018) Havet og verdiene som skapes. Hentet fra Kunnskapsbanken: https://www.kbnn.no/artikkel/havet-og-verdiene-som-skapes

Menon (2017). Menon-Publikasjon nr. 51/2017 Reiseliv i nord Luftfartens betydning for turismen i Nord-Norge. Av Endre Kildal Iversen, Tori Løge og Anders Helseth. Hentet fra www.menon.no: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2017-51-Reiseliv-i-Nord-Norge.pdf

Menon. (2019) Menon-Publikasjon 84/2019: Tjenestenæringene i Norge mot 2050 av Anders Myklebust, Bettina Eileen Engebretsen og Erik W. Jakobsen Hentet fra: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-84-Tjenesten%C3%A6ringene-mot-2050.pdf

Miljødirektoratet (2018) Miljødirektoratets utslippsregnskap. Hentet fra Utslipp av klimagasser per kommune: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=1052§or=-2

Miljødirektoratet (2018) Utredning om konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land, Rapport av Prytz, N., Nordbø, F.S., Higham, J.D.R. og Thornam, H. EY. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m932/m932.pdf

Miljødirektoratet (2019) www.Miljødirektoratet.no. Hentet fra Veileder Fiske og havbruk, Ansvarlig myndighet: Fiskeridirektoratet: https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/klimatilpasning/klimatilpasning-i-sektorer/fiske-og-havbruk/

Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 (M-1625/2020). Miljødirektoratet. Hentet fra Miljødirektoratet (2020) "Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030" (M-1625/2020).

NFK (2011) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional plan – klimautfordringene i Nordland, planperiode 2011-2020 : https://www.nfk.no/_f/p34/i186a3809-bbbd-44e8-b1fe-eee6736dd86b/klimautfordringene_i_nordland_trykk.pd

NFK (2016) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional transportplan Nordland, «Fra Kyst til marked» - strategisk del 2018- 2029 : https://www.nfk.no/_f/p34/ife10c334-3302-4c52-9ed1-09ff7c5e7d4a/regional_transportplan_2018-2029.pdf

NHO Reiseliv (2017). Veikart fra reiselivsnæringen i Norge - Mot et bærekraftig reiseliv: https://www.nhoreiseliv.no/contentassets/b8ac6752ac3f463ebcc8ebb357121b07/veikart-barekraft.pdf

NINA, E. S.-A. (2020). Bærekraftig kyst: utvikling av et Kystbarometer for Nord-Norge. NINA Rapport 1736. . Norsk institutt for Naturforskning.

Nordbø, e. a. (2019). Utredning om kunnskap og handtering av grenseoverskridende klimarisiko i utvalgte land https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf

Nordström (2020) Energi & Klima. Ekspertintervjuet Hentet fra: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-klimaendringene-kan-gi-nye-sykdommer-og-okt-smittespredning/,

NOU (2018) Norges Offentlige Utredninger. Hentet fra 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou- 2018-17/id2622043/

Nærings- og Fiskeridepartementet (2018 Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten. Regjeringens utvalg for klimavirkemiddel i fiskerinæringa.

Regjeringen (201/). Veiledning til byggeteknisk forskrift. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/20503ddfe0664fac9e2185c1a6c80716/veiledning-til-byggteknisk-forskrift-tek17_01_07_2017.pdf

SINTEF (2013 Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge. SINTEF, Norut, HFI. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_og_havbruk/internasjonalt_radgivning/sektoranalyse-for-de-marine-naringer-i-nord-norge_2105.pdf

Stakeholder. (2019 KLIMAGASSUTSLIPP KNYTTET TIL NORSK REISELIV. Stakeholder på oppdrag fra NHO Reiseliv.

Statistisk Sentralbyrå (2020) Næringenes økonomiske utvikling. Hentet fra Næringenes økonomiske utvikling: https://www.ssb.no/statbank/table/12937

TFFK (2020) Troms og Finnmark Fylkeskommune. Hentet fra Klima, miljø og Energi : https://www.tffk.no/tjenester/...

Thompson. (2017) Klimaveikart for norsk fiskeflåte. Kartlegging av tiltak som reduserer utslipp av CO2 fra fiskeflåten. Stakeholder.

Torghatten. (2018) Torghatten Årsrapport.

Tromsø Kommune (2019). Tromsø Kommune. Hentet fra https://www.tromso.kommune.no/miljoe-klima-miljoe-og-energiplan-2018-2025.6203638-121711.html: https://img8.custompublish.com/getfile.php/4424300.1308.ltwblbwkpzkump/Klima-+milj%C3%B8-+og+energiplan+2018-2025.pdf?return=www.tromso.kommune.no

UNFCCC. (2020, 02 07). Update of Norway's nationally determined contribution. Hentet fra NDC Registry: https://www4.unfccc.int/sites/ndcstaging/PublishedDocuments/Norway%20First/Norway_updatedNDC_2020%20(Updated%20submission).pdf

Vik. (2019). Itromso.no. Hentet fra Mange turister velger tog og buss til Tromsø: – Økende trend: https://www.itromso.no/nyheter/2019/02/22/Mange-turister-velger-tog-og-buss-til-Troms%C3%B8-%E2%80%93-%C3%98kende-trend-18527783.ece

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.