Foto av kbnn:

Hvordan er nordnorske næringer rigget for å håndtere klimarisiko?

Analysen viser at de aktørene som merker forbrukernes krav til miljø og bærekraft mest, også i størst grad er de som har en tydelig og uttalt bevissthet om klimarisiko, og da overordnet omstillingsrisiko.

Det er et gjennomgående trekk i eksemplene fra alle næringer at noen klimarisikoaspekter blir vurdert, men at man ikke nødvendigvis bruker begrepet klimarisiko eller analyserer risiko knyttet til klima systematisk. De større aktørene som rapporterer på bærekraft eller samfunnsansvar i henhold til regnskapsloven, har i større grad også vurdert klimarisiko. Det er naturlig at små og mellomstore bedrifter har færre ressurser å bruke på denne typen analyse, og at det derfor er de større, ressurssterke aktørene som har offentlig tilgjengelige rapporter eller uttalte strategier for å håndtere klimarisiko.

Tegn til omstilling

Det er likevel tegn til omstilling, spesielt i fiske og havbruk og i deler av turistnæringen. Det er tydelig at de næringene som baserer seg på virksomhet direkte knyttet til naturressurser, har tatt klimarisikoene mer inn over seg og forteller mer om omstilling og tiltak i offentlig tilgjengelige rapporter og på forespørsel.

Analysen viser at de aktørene som merker forbrukernes krav til miljø og bærekraft mest, også i størst grad er de som har en tydelig og uttalt bevissthet om klimarisiko, og da overordnet omstillingsrisiko.

Etter å ha kontaktet de største aktørene i de tre utvalgte næringene ser vi tydelig at begrepsforståelsen ikke er vidt utbredt, og at risikoanalysemetoder for å kartlegge og motvirke risiko ikke blir systematisk tatt i bruk.

Kunnskapsnettverket Klimapartner i Nordland, Troms og Finnmark bekrefter dette, og deres inntrykk er at klimarisiko fortsatt er et ukjent begrep som ikke står høyt på agendaen i de fleste nordnorske bedrifter. De ser at alle næringer, men spesielt byggenæringen og sjømatnæringen, trenger mer kunnskap og bedre beredskap for de økte risikoene ved et endret klima.

De ser også potensialet for tilpasning og beredskap i regionen og nevner elektrifisering av kortbanenettet, stor havnetilgjengelighet og sterke verdiskapende næringer som ikke er avhengige av fossil energi, som fortrinn for det grønne skiftet i regionen. Klimapartner er optimistiske på vegne av landsdelen og ser de blå næringene som spesielt viktige drivkrefter i omstillingsarbeidet.

Den nordnorske entreprenørånden og landsdelens pragmatiske fokus på problemløsning anses som en styrke, men man ser også at det fortsatt er behov for å utvikle gode strategier for langsiktighet og samarbeid.

2 W1 B2098 RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Samarbeidet vil styrke stillingen til den enkelte aktør og bidra til et helhetlig tilbud for brukerne.

Godt klimaarbeid krever kunnskapsdeling og samarbeid på tvers av bransjer, i by og bygd. For å rigge seg for klimaendringene må nordnorsk næringsliv møtes på tvers av sektorer og kommunegrenser. Samarbeid bidrar til bedre planlegging og ressursbruk, spesielt med tanke på infrastrukturutvikling og regional utvikling på alt fra beredskap til tilbud innen transport og ladeinfrastruktur.

Et ledende eksempel fra kraftbransjen er utviklingen i Troms og Finnmark, hvor syv ulike kraftselskap går sammen om landets kraftigste ladenettverk. Samarbeidet vil styrke stillingen til den enkelte aktør og også bidra til et mer helhetlig tilbud for brukerne. Styrket kompetanse- og erfaringsdeling mellom aktørene gir bedre beredskap, tilpasning og utvikling i regionen.

Rigging for en ny normal

Som også erfaringene med covid-19 har vist oss, blir det stadig viktigere å bygge generell risikostyringskompetanse i alle typer bedrifter. Forståelse for risiko, kriseberedskap og endringsledelse er noe alle selskaper i fremtiden må forholde seg til i større grad. Erfaring med scenarietankegang og det å ha vurdert tilpasninger og tiltak for ulike situasjoner er noe små som store aktører vil ha fordeler av.

Koronakrisen har vist oss at vi må være forberedt på hurtige omveltninger, og at risikostyring og beredskapsmetoder er en investering for fremtiden.

Men krisen har også vist at omstillingstakten internasjonalt kan økes kraftig med bedre forståelse av de store og umiddelbare konsekvensene. Det finnes likheter i kriseberedskapen for helse og klima. På begge områder gjøres det forberedelser i form av beredskapslager, alternative driftsformer og mulighet for driftstilpasning ved forsynings- eller leveranseproblemer. Det samme gjelder kunnskapen om at felles risikoforståelse, når den blir tydelig nok, utløser felles innsats på internasjonalt nivå.

2 W1 B2133 RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Det finnes likheter i kriseberedskapen for helse og klima

Den senere tids internasjonale utvikling, med blant annet EUs sirkulære økonomipakke, en ny EU-taksonomi og utvikling av ny europeisk klimalovgivning, gjør at klimatilpasning er noe som forventes av selskapene fremover.

Reguleringer og krav til klimatilpasning vil endre hverdagen også for norske bedrifter, og for noen påvirker disse reguleringene prosjekter og investeringer allerede i dag. På kort sikt ser vi at krisepakker og finansielle stimuli etter koronakrisen forsøkes formet etter målene for Parisavtalen og EUs Green Deal (Ethical Corporation, 2020).

EUs ulike reguleringer formes også tydelig etter eksisterende rammer for rapportering og drift. Selv om kommisjonens forslag til ny klimalov blir forsinket på grunn av virusutbruddet, må vi forvente at lovgivningen vil bli spisset mot klimatilpasning og få følger for internasjonalt så vel som nordnorsk næringsliv.

Klimarisiko er noe regionens næringsliv ikke har råd til å overse. Vi har særskilte beredskapsutfordringer her nord både med tanke på avstander og værforhold.

For at regionen skal være attraktiv for arbeidstakere og investorer, må næringene vise at de kjenner til klimarisikoene og forbereder seg på dem.

Både fysisk og overgangsrelatert risiko bør først og fremst møtes med kunnskapsbygging internt i selskapene, slik at ledelse og styre er i stand til å ta risiko med i beslutningsgrunnlaget for drift og investeringer.

Ved først å analysere klimasituasjonen for egen drift de neste årene og tiårene, vil det enkelte selskap få informasjon som gjør det bedre rigget til å håndtere og tilpasse seg et endret klima.

Litteraturliste

Aall, C., Baltruszewitcz, M., Groven, K., Almås, A.-J. and Vagstad, F. (2015 a). Føre-var, ettersnar eller på-stedet-hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging opp mot gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringer? Vestlandsforsking, Bergen.

Aall, C., Omar, A., Børsheim, K. Y. and Davies, D. (2015 b). Havforsuring og sjømatnæringen på Vestlandet: Kunnskapsstatus og handlingsrom. Vestlandsforsking, Bergen.

Aamaas m fl (2018) Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge hentet fra https://www.miljodirektoratet....

Bjartnes, A. G. (2019). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra Dette betyr klimarisiko for fiskerinæringen: https://energiogklima.no/blogg/dette-betyr-klimarisiko-for-fiskerinaeringen/

DNV GL. (2016). Sjøkart for grønn kystfart. DNV GL.

EIA. (2020). Global Energy Review 2020. EIA.

Energi & Klima. (2019, 10 16). If og klimarisiko: – Vi prøver å unngå forsikringsnød. Hentet fra Energi & Klima: https://energiogklima.no/nyhet/if-og-klimarisiko-vi-prover-a-unnga-forsikringsnod/


Ethical Corporation. (2020). Europes Climate Change “Moonshot” – How will the Green Deal weather Covid-19? Ethical Corporation.


EY (2019). Tempo på grønn omstilling i Norsk næringsliv. Oslo: EY for Regjeringen.

Fiskeri- og kystdepartementet (2013) Klimastrategi for Fiskeri- og kystdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet.

Fiskermantallet (2020) Fiskeridirdir.no. Hentet fra https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fiskermanntallet)

Forsgren et. al. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. Forsgren E., P.A., A., Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N.

Havforskningsinstituttet. (2014). www.Nifes.hi.no. Hentet fra Kaldere sjø ga gladere laks: https://nifes.hi.no/kaldere-sjo-ga-gladere-laks/

Innovasjon Norge. (2017) «Nøkkeltall for norsk turisme 2016» Hentet fra: http://www.innovasjonnorge.no/contentassets/0d32e3231c0a43 67a96838ee3bb5b 294/nokkeltall-for-norsk-turisme-2016.pdf

Innovasjon Norge (2017b) «Turistundersøkelsen – Oppsummering av vintersesongen 2016: Hovedrapport – Nøkkeltall». Hentet fra https://assets.simpleviewcms.com/simpleview/image/upload/v1/clients/norway/turistundersokelsen_oppsummering_av_vintersesongen_2016_nokkeltall__b5078928-c7c9-4781-b5ea-90b750e22703.pdf

IPCC. (2018). Special report: Global Warming of 1.5°C. UNEP.

Kartverket (2019) Framtidig havnivå langs Norskekysten. Hentet fra: https://www.kartverket.no/kunnskap/vannstand-og-havniva/framtidig-havniva-langs-norskekysten/

Klimastiftelsen (2018) Hvordan møte klimarisiko? Råd og tips til selskaper og næringer som skal håndtere klimaendringer og strammere klimapolitikk (Rapport 06/2018). Norsk Klimastiftelse. Hentet fra https://klimastiftelsen.no/publikasjoner/hvordan-mote-klimarisiko/

Klimastiftelsen (2018) Klimarisiko – finans og børs, Hentet fra: https://klimastiftelsen.no/wp- content/uploads/2018/12/Klimarisiko_rapport_SKJERM.pdf

Klimavakten (2020) Norges utslipp; Klimagassutslipp siden 1990. Hentet fra: https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/

Lovdata (2018) Lov om klimamål (klimaloven). Hentet fra LOV-2017-06-16-60: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60

Menon & SALT (2018) Havet og verdiene som skapes. Hentet fra Kunnskapsbanken: https://www.kbnn.no/artikkel/havet-og-verdiene-som-skapes

Menon (2017). Menon-Publikasjon nr. 51/2017 Reiseliv i nord Luftfartens betydning for turismen i Nord-Norge. Av Endre Kildal Iversen, Tori Løge og Anders Helseth. Hentet fra www.menon.no: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2017-51-Reiseliv-i-Nord-Norge.pdf

Menon. (2019) Menon-Publikasjon 84/2019: Tjenestenæringene i Norge mot 2050 av Anders Myklebust, Bettina Eileen Engebretsen og Erik W. Jakobsen Hentet fra: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-84-Tjenesten%C3%A6ringene-mot-2050.pdf

Miljødirektoratet (2018) Miljødirektoratets utslippsregnskap. Hentet fra Utslipp av klimagasser per kommune: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=1052§or=-2

Miljødirektoratet (2018) Utredning om konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land, Rapport av Prytz, N., Nordbø, F.S., Higham, J.D.R. og Thornam, H. EY. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m932/m932.pdf

Miljødirektoratet (2019) www.Miljødirektoratet.no. Hentet fra Veileder Fiske og havbruk, Ansvarlig myndighet: Fiskeridirektoratet: https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/klimatilpasning/klimatilpasning-i-sektorer/fiske-og-havbruk/

Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 (M-1625/2020). Miljødirektoratet. Hentet fra Miljødirektoratet (2020) "Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030" (M-1625/2020).

NFK (2011) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional plan – klimautfordringene i Nordland, planperiode 2011-2020 : https://www.nfk.no/_f/p34/i186a3809-bbbd-44e8-b1fe-eee6736dd86b/klimautfordringene_i_nordland_trykk.pd

NFK (2016) Nordland fylkeskommune. Hentet fra Regional transportplan Nordland, «Fra Kyst til marked» - strategisk del 2018- 2029 : https://www.nfk.no/_f/p34/ife10c334-3302-4c52-9ed1-09ff7c5e7d4a/regional_transportplan_2018-2029.pdf

NHO Reiseliv (2017). Veikart fra reiselivsnæringen i Norge - Mot et bærekraftig reiseliv: https://www.nhoreiseliv.no/contentassets/b8ac6752ac3f463ebcc8ebb357121b07/veikart-barekraft.pdf

NINA, E. S.-A. (2020). Bærekraftig kyst: utvikling av et Kystbarometer for Nord-Norge. NINA Rapport 1736. . Norsk institutt for Naturforskning.

Nordbø, e. a. (2019). Utredning om kunnskap og handtering av grenseoverskridende klimarisiko i utvalgte land https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1320/m1320.pdf

Nordström (2020) Energi & Klima. Ekspertintervjuet Hentet fra: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-klimaendringene-kan-gi-nye-sykdommer-og-okt-smittespredning/,

NOU (2018) Norges Offentlige Utredninger. Hentet fra 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou- 2018-17/id2622043/

Nærings- og Fiskeridepartementet (2018 Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten. Regjeringens utvalg for klimavirkemiddel i fiskerinæringa.

Regjeringen (201/). Veiledning til byggeteknisk forskrift. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/20503ddfe0664fac9e2185c1a6c80716/veiledning-til-byggteknisk-forskrift-tek17_01_07_2017.pdf

SINTEF (2013 Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge. SINTEF, Norut, HFI. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_og_havbruk/internasjonalt_radgivning/sektoranalyse-for-de-marine-naringer-i-nord-norge_2105.pdf

Stakeholder. (2019 KLIMAGASSUTSLIPP KNYTTET TIL NORSK REISELIV. Stakeholder på oppdrag fra NHO Reiseliv.

Statistisk Sentralbyrå (2020) Næringenes økonomiske utvikling. Hentet fra Næringenes økonomiske utvikling: https://www.ssb.no/statbank/table/12937

TFFK (2020) Troms og Finnmark Fylkeskommune. Hentet fra Klima, miljø og Energi : https://www.tffk.no/tjenester/...

Thompson. (2017) Klimaveikart for norsk fiskeflåte. Kartlegging av tiltak som reduserer utslipp av CO2 fra fiskeflåten. Stakeholder.

Torghatten. (2018) Torghatten Årsrapport.

Tromsø Kommune (2019). Tromsø Kommune. Hentet fra https://www.tromso.kommune.no/miljoe-klima-miljoe-og-energiplan-2018-2025.6203638-121711.html: https://img8.custompublish.com/getfile.php/4424300.1308.ltwblbwkpzkump/Klima-+milj%C3%B8-+og+energiplan+2018-2025.pdf?return=www.tromso.kommune.no

UNFCCC. (2020, 02 07). Update of Norway's nationally determined contribution. Hentet fra NDC Registry: https://www4.unfccc.int/sites/ndcstaging/PublishedDocuments/Norway%20First/Norway_updatedNDC_2020%20(Updated%20submission).pdf

Vik. (2019). Itromso.no. Hentet fra Mange turister velger tog og buss til Tromsø: – Økende trend: https://www.itromso.no/nyheter/2019/02/22/Mange-turister-velger-tog-og-buss-til-Troms%C3%B8-%E2%80%93-%C3%98kende-trend-18527783.ece

LES MER

Klimarisiko

Mer fra KbNN

Les videre