EUs taksonomi og Nord-Norge

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for "bærekraftige økonomiske aktiviteter", som skal gi en endelig felles definisjon av hva som kan betegnes bærekraftig, klima- eller miljøvennlig.

Taksonomien skal gjøre det enklere for investorer å forstå hvordan bedrifter jobber med klima- og bærekraft, og systemet forventes å endre kapitalstrømmene i Europa.

Taksonomien har som utgangspunkt at økonomisk aktivitet må bidra til ett av seks overordnede mål:

1. Begrensing av klimaendringer.
2. Klimatilpasning.
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser.
4. Overgang til en sirkulær økonomi.
5. Forurensingsforebygging eller -kontroll.
6. Beskyttelse eller oppbygging av sunne økosystemer.

For at en økonomisk aktivitet skal kunne defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til minst ett av målene, og ikke bidra til skade for resterende mål.

For å kunne bekrefte dette vil aktiviteten vurderes i henhold til tekniske kriterier og minimumskriterier for sosiale forhold og styring.

De tekniske kriteriene til de to første målene er allerede beskrevet for sektorene inkludert i taksonomien per nå, de resterende vil stå ferdig ved slutten av 2021.

Klassifiseringssystemet vil skape oversikt over hvilke aktiviteter som er bærekraftige, og hva bedrifter foretar seg som er i tråd med globale klima- og bærekraftsmål.

EU-taksonomien er blitt omtalt som et veikart hvor ethvert selskap kan bedømme, justere retning og finne veien til å bli definert som framtidsrettet i internasjonal målestokk (Ringstad, 2021).

Taksonomien er i hovedsak rettet mot kapitalmarkedsaktører og skal gi investorer og banker bedre oversikt over selskapers bidrag til miljø- og bærekraftsmål. Analytikere ser at taksonomien allerede bidrar til å påvirke omstilling i politikk, regulering og investeringer både statlig og privat (Finans Norge 2021, Holter 2020).

Hvorfor en «Taksonomi»?

Taksonomien er en del av et helhetlig rammeverk i The European Green Deal, som vever sammen regulative, finansielle og styringsmessige prosesser for å akselerere arbeidet for å nå målene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.

Ambisjonen er å øke tilgangen på kapital til miljø- og klimavennlig virksomhet i en størrelsesorden som gjør det mulig å nå miljø- og klimamålene EU har satt seg.

Det kreves betydelig høyere investeringer i bærekraftige løsninger i alle sektorer, men særlig innen energi, industri, transport og landbruk.

For å sikre at kapital brukes på prosjekter som faktisk bidrar til å nå klima- og bærekraftsmål må investorer få sikker informasjon om hva selskapene driver med. Det er dette klassifiseringssystemet skal sikre: En felles metode for å dele all næringsvirksomhet inn i grader av bærekraftighet, og få en prosentvis fordeling av selskapenes økonomiske aktivitet som henholdsvis «grønn» og framtidsretta, eller «brun» og uten bidrag til taksonomiens mål.

Denne enkle definisjonen vil selvfølgelig ikke kunne si hele sannheten om et selskap, men den vil gi en pekepinn på hvorvidt selskaper og sektorers hovedsakelige økonomiske aktiviteter er kategorisert som bærekraftige eller ei. Disse skillelinjene vil i sin tur ha innvirkning på prising i kapitalmarkedene. De «brune» selskapene, og industriene disse assosieres med, vil over tid kunne skilles ut fra fond og andre finansprodukter.

Hvem treffer den?

Taksonomien gjelder alle børsnoterte foretak samt alle foretak med over 500 ansatte som rapporterer i henhold til kravene til ikke-finansiell informasjon i Regnskapsloven. Disse må nå rapportere hvor stor del av virksomheten, altså dens økonomiske aktiviteter, som kan defineres som grønne aktiviteter.

Taksonomien vil være spesielt viktig for finansmarkedsaktører som vil markedsføre finansielle produkter som miljømessig bærekraftige, og av tilsynsmyndigheter som stiller krav til slike markedsaktører. Produkter som grønne obligasjoner, lån og grønne fond vil nå få helt tydelige kriteriesett.

Taksonomien vil skape tydeligere forventninger fra investorer om at bærekraftsrelatert informasjon presenteres i en form som tillater sammenligning mellom selskaper. Tiden for glansede rapporter og fine visjoner er altså over. Nå vil handlingen fra det enkelte selskap komme tydeligere frem.

Små og mellomstore bedrifter vil også berøres da bruken av «grønn» eller «bærekraftig» i markedsføring av produkter eller tjenester vil kunne etterprøves. Bedrifter som velger ikke å forholde seg til EU-taksonomien risikerer at kapitaltilgangen endres fordi investorer nå har bedre beslutningsgrunnlag for å navigere i bærekraftslabyrinten.

Taksonomiens møte med Norge

Taksonomien vil endre hvordan vi definerer bærekraft og hvilke forventninger vi har til selskaper om offentliggjøring av denne typen informasjon.

Norge, som en integrert aktør i de internasjonale kapitalmarkedene, vil ta del i denne endringen. Ifølge Finans Norge var finansmarkedene allerede i 2020 i gang med overgangen, og man så at kapital strømmet mot mer bærekraftige aktiviteter i hurtigere og større omfang enn forventet (Finans Norge, 2020).

Norske myndigheter forstår hva dette vil ha å si også for norsk næring, og flere norske politikere omtaler taksonomien som en av de største omstillingsprosessene i norsk økonomi.

Flere argumenterer også for at behovet for økonomisk gjenoppbygging etter pandemien må skje på en måte som er i tråd med krav til omstilling og strategi for et norsk lavutslippsamfunn, og at taksonomien kan virke som en rettesnor for dette.

I Norge har vi store næringer som vil bli definert som «brune», men også vinnersektorer som havvind, prosessindustri og teknologiutvikling, batteri- og hydrogenteknologi som vil fremstå som attraktive for investorer i henhold til taksonomien.

Anbefalingen fra EU er at også mindre selskaper bør rapportere på dette for å tilkjennegi informasjon og sørge for transparens for finansiører. Det vil også hjelpe den enkelte bedrift til å forstå risiko gjennom verdikjeden, forventninger fra interessenter, og veilede arbeidet med klimabegrensings- eller tilpasningsstrategi. Dette omstillingsarbeidet vil være nyttig også for å møte økte priser på utslipp eller andre regulative endringer.

Hva betyr dette for viktige nordnorske næringer?

Kriteriene for viktige norske næringer som shipping, fiske og havbruk er ikke tatt inn i taksonomien enda, men er under utvikling. For disse næringene vil det være viktig å bli vurdert som bidragsytere til bærekraftig utvikling, samtidig som man får kriterier som blir relevante i henhold til bransjenes miljøpåvirkning (Svalbjørg, 2020).

Finans Norge har vært tydelige med behovet for at kriteriene til hybridfartøy innen shipping også bør dekke langdistansefartøy, og at kriteriene strammes til over til for å tillate investering i den forskning og utvikling som kreves for området (Finans Norge, 2020).

Om man tar utgangspunkt i de tekniske kriteriene som foreligger for andre sektorer, er det sannsynlig at lavkarbon- og nullutslippsløsninger vil bli foretrukket for kyst- og havgående fartøy.

Om man ser til kravene for utslippsreduksjon i landbruket, som øker med ti prosent for hvert tiår til 40 prosent innen 2050, kan vi nok forvente lignende mål innen havnæringene (Løvstad, 2020). Undersøkelser viser at Nord-Norge i så måte kan ha fordeler, da store deler av kystfiskeflåten egner seg for elektrifisering siden den drives nær land. I så fall må infrastrukturen for vedlikeholds- og servicetjenester for lavutslippsteknologi langs kysten utbedres og strømnettet tilrettelegges bedre (Johannesen og Johnsen 2021).

Nordnorsk energiproduksjon og energiforsyning i møte med taksonomien

Området «elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning» har allerede fått forslag til kriteriesett, og i Norge ga dette utslag i debatt om bærekraft i norsk vannkraft. Debatten handlet både om vannkraftens rangering i henhold til sol og vind, men også kriteriene for at kraftanleggene skal bli definert som bærekraftige.

De tekniske kriteriene for å redusere klimagassutslipp er en ting, men aktiviteten vurderes også i henhold til om den gjør skade i betraktning til de andre miljømålene. Her er også kraftanleggenes levetid vesentlig for vurderingen av konsekvenser for miljøet.

Flere av de nordnorske kraftleverandørene melder at de ikke ser stor påvirkning av taksonomien slik den foreligger i dag, men at de forventer at klassifiseringen vil gjøre det enklere for kraftselskapene å markedsføre seg som grønne, selge grønne obligasjoner, eller ta opp grønne lån.

Lofotkraft, som har en representativ størrelse for flere av kraftselskapene i regionen, kommenterer at størrelsen deres gjør at de i liten grad å berøres. Direktør Arnt Winther stiller seg imidlertid avventende til at det kan komme ytterligere krav om miljøtiltak som økt minstevannføring. Som et lite kraftselskap stiller de seg bak tilbakemeldingene fra Norge til EU om at kravene for vannkraft må tilpasses vår desentraliserte og småskalabaserte modell.

Hos regionens største strømselskap, Polar Kraft, ser utviklingssjef Frode Schjenken Jensen positivt på innføringen av taksonomien: «Taksonomien angår ikke direkte driftsrammene våre, med mindre vi har behov for finansiering. Vi er likevel godt i gang med å omstille oss til å bli en enda bedre samfunnsaktør og lokal strømleverandør som jobber innen taksonomiens rammer.»

Schjenken Jensen forteller at selskapet først og fremst har god oversikt over eget klimaregnskap, og at de har ambisiøse mål for å redusere utslipp gjennom egen drift og i leverandørkjedene: «Vi sitter jo slik til at vi kan påvirke kunden til å styre forbruk og potensielt bruke mindre strøm. Vårt virkelige potensial finnes i vår mulighet til å endre holdning eller atferd, som kan bidra til å fordele kraftforsyningen slik at vi begrenser behovet for ny utbygging med konsekvenser for miljø og natur».

Derfor jobber selskapet med prismekanismer, styringssystemer og kundebrukersnitt for å se hvordan fleksibiliteten i markedet kan utnyttes: «Vi skal være en proaktiv aktør i det grønne skifte gjennom kjernen av vår virksomhet: Å tilby fornybar energi og tilby kunden service og tjenester som gjør at de også kan bidra».

Gjennom utviklingen av produkter og løsninger som gjør at kunden kan styre eget forbruk, produsere egen strøm, samt tilrettelegging av fornybar mobilitet gjennom ladeinfrastruktur mener Schjenken Jensen at de får med seg flere på klimadugnaden.

«I den grad vi kan, vil vi også at kundene våre skal få et forhold til kraftproduksjon. For eksempel opprinnelsesgarantier: De har eksistert siden 2001, men så lenge strøm er et lavinteresseprodukt, har få brydd seg om hvor den kom fra. Det er her vi virkelig kan jobbe med klimafotavtrykket».

Utviklingslederen ser med spenning på hva som kan skje i utviklingen av EU taksonomien: «Betalingsviljen kommer kanskje når strømforbruk linkes til andre kapitalprodukter som boliglån eller forsikring. Den dagen banken belønner bevisste forbrukere med bedre boliglån får jo dette virkelig noe å si.»

Bioenergi og innovasjon i Finnmark utvikles i tråd med nye rammer

I klimameldingen omtales produksjon og bruk av biogass som et virkemiddel vi kan ta i bruk for å redusere klimautslippene, og biogassmarkedet omtales som et fremtidsrettet og grønt satsingsområde for Norge (St.meld. 13, 2020-2021). Ifølge bransjen selv oppfyller norsk biogass kravene i EU taksonomien, da råstoffet i norsk i biogass kvalifiserer som miljøvennlig (Holst, 2021).

Verdens nordligste biogassanlegg finner vi på Liholmen i Båtsfjord, hvor matavfallet fra hele Øst-Finnmark, fiskeavfall og gjødsel fra landbruk blir til biogass. Med patentert teknologi produseres det biogass på syv dager, i et skalerbart anlegg som på sikt vil levere strøm til matproduksjon.

Morten Andersen fra BDO AS forteller på vegne av prosjektet at planen er å tredoble produksjonen, og at de i den sammenheng vil ha et kapitalbehov som de mener kvalifiserer for grønn finansiering i henhold til taksonomien. Selv om rollen som gassprodusent med lite tilfang av bioavfall kan være utfordrende, mener Andersen at med rett skalering har man mulighet til kraftproduksjon som kan slutte sirkelen lokalt: «Vi løser utfordringer med å ta i bruk bioressurser som ikke ellers hadde blitt anvendt, eller som hadde blitt kjørt til Sverige. Med modellen vi har valgt muliggjør vi ikke bare produksjon, men også råvareforsyning lokalt, som vil være mer bærekraftig enn dagens løsning».

Teamet bak anlegget har nemlig troen på at et påbegynt forskningsprosjekt med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), vil gi svar på om det flytende restproduktet vil kunne brukes som gjødsel i lokalt landbruk i stedet for dagens importerte kunstgjødsel.

Andersen mener at taksonomien kan bidra til å realisere flere liknende prosjekter langs hele kysten: «Når du gjør noe som «verdens nordligste» så funker det stort sett over alt - og vi har behov for at dette skal skje over alt. Det er flott med store hydrogenprosjekter i milliardklassen, men med vår geografi er det også viktig å finansiere de mange små aktørene langs kysten som løser vel så mange utfordringer lokalt – kanskje til og med på kortere tid.»

Nordnorsk fiskeri og havbruk kan ha fortrinn som «taksonomi-tilpasset» matproduksjon

Sverre Johansen, direktør for Industri og Handel i Sjømat Norge, bistår gjerne aktører innen havbruk- og fiskeri i å forstå hvordan man kan forholde seg til taksonomien. «Dette er jo et verktøy og virkemiddel rettet inn mot finansnæringen og mer spesifikt mot de som ønsker å markere at deres finansprodukter er rettet inn mot en bærekraftig utvikling. Den vil i første omgang bli relevant for de som trenger finansiering fra aktører som forholder seg til de nye reglene».

Ifølge Johansen blir det i norsk sjømatnæring årlig investert 10-15 milliarder kroner, og næringen er kjent for store familieeide selskap med god kapitaltilgang. Johansen mener andre, mer næringsrettede politiske virkemidler som myndighetskrav på CO2-utslipp og innstramming av sektorregelverk vil ha mer å si for sjømatbedriftene i Nord-Norge. Han mener generelt at krav fra markedene - som sporbarhet, miljømerking og krav til produksjon blir langt mer styrende for norsk sjømat enn taksonomien.

Kriteriene for hva som skal kunne klassifiseres som særskilt "grønne" kapitalsøkende prosjekter innen fiskeri er under utvikling og Sjømat Norge har etablert kontakt med plattformen for å spille inn næringens syn. Neste steg i prosessen er at kriteriene til næringene sendes til høring i sommer, før de skal videre til godkjenning i EU-kommisjonen, hvor Sjømat Norge gir innspill når skissen er klar.

Sverre Johansen er ikke bekymret på vegne av den norske næringen, men er tydelig på at de forventer at taksonomien vil skape mer transparens, og ha mulige konsekvenser for kapitaltilgang og omdømme for ulike deler av verdikjedene. For selskaper i sjømatnæringen som opererer i obligasjonsmarkedet vil man belage seg på rapporteringskrav allerede i 2022.

Ifølge Johansen kan potensiell kapitaltilgang påvirkes gjennom at finansmarkedet vil bruke taksonomien til å forme krav og styre sin portefølje. «Det at man blir klassifisert som grønn eller ikke grønn eller ikke blir klassifisert i det hele tatt sier ikke at kapitaltilgangen blir borte, men sier kanskje litt om hva tilgangen til kapital kan komme til å koste» forklarer Johansen.

Spesielt for havbruksnæringen vil detaljnivået være viktig, hva som vurderes, og hvordan næringene evner å dokumentere at de bidrar til klima-, miljø- og bærekraftsmål; «Det er viktig å huske at havbruksnæringen, som er kjempeviktig for Norge, ikke er viktig i EU. Derfor må vi klare å vise at våre driftsformer har vesentlige bidrag til målene, og ikke signifikant negativ påvirkning på miljøet. Avhengig av detaljnivå og oppløsning på rapportering for de ulike aktivitetene vil man kunne skille på, og definere de bidragene vi har», sier Johansen.

«Næringen har noen utfordringer den jobber med, men omstillingen er i gang. Vi ser hurtig elektrifisering av havbruksinstallasjoner, det brukes mer miljøvennlig drivstoff og utvikles stadig smartere oppdrettsteknologi. Vi skal kunne argumentere for at næringen er under god utvikling. Når man ser på det store bildet er det jo en liten andel av de europeiske selskapene som blir definert som grønne, så her skiller vi oss nok ikke nevneverdig ut.»

For fiskeri kan Nord-Norge ha fortrinn når det kommer til drivstofforbruk og muligheten til kystnært fiske. Omstillingen som allerede er i gang for elektrifisering av fiskebåter og kystinfrastruktur vil være fortrinn når kriteriene for hva som er «særskilt bærekraftig fiskerinæring» innlemmes i taksonomien. Johansen mener også at for rammene som gjelder økosystempåvirkning vil Norsk fiskerinæring ha fordeler, ved å kunne vise til at de kommersielle bestandene er godt forvaltet.

«Som all næring har også sjømatnæringen et visst fotavtrykk og taksonomien vil belyse hvordan man jobber med å ta ned dette. Et annet aspekt ved EUs Green Deal er fotavtrykksmerking på produktnivå. Innen 2023 vil vi oppgi karbonavtrykk for alle varer som skal markedsføres i EU. Da vil norsk sjømat i sammenlikning med andre produkter kunne stå seg godt som klimavennlige proteiner», oppsummerer Johansen.

Fra Brussel til Båtsfjord

I samtaler med sterke nordnorske aktører innen kraftproduksjon, strømforsyning, fiske og havbruk, er det ikke tegn til at taksonomien blir noen barriere for næringene. Tvert imot gir flere uttrykk for at de ser nye mulighetsrom med klassifiseringen. Samtidig er det ikke tvil om at taksonomien vil ha stor betydning for kapitalmarkedet, og flere av næringslivsrepresentantene ser med spenning mot næringslivets møte med nye krav.

Både små og store bedrifter i Nord-Norge vil ha fordel av å kjenne til prosessen med EU taksonomien og hvilke kriteriesett man har å forholde seg til i den enkelte næring, da dette vil få ringvirkninger ut over kapitalmarkedene.

I første omgang bør alle som søker finansiering bør ha et forhold til taksonomien, da det er forventet bedre betingelser for å finansiere grønn aktivitet Det kan være smart å ta kontakt med sine kapitalkilder, om det er eiere eller den lokale sparebanken, og få klarhet i fremtidig kapitaltilgang. Styringsprinsipper, sosialt ansvar, miljø og klimaaspekter bør ha en rolle i virksomheters planer, uansett om man faller innenfor rapporteringskravene eller ei.

Nettverksarbeid og god dialog med næringen, så vel som eiere og kunder, vil være nyttig i forberedelsene. Et våkent, ansvarlig styre bør se taksonomien med utgangspunkt i eget selskap for å forstå om aktivitetene man driver er bærekraftige, og hvorvidt man bør endre driften. Det at bærekraft nå har tydelige rammer gjør at styrer enklere kan identifisere prinsipper å navigere etter.

Uavhengig av hvilket utfall som kommer på detaljnivå i taksonomien vet vi med sikkerhet av vi vil få en dreining i transparens. Prising og klassifisering av bærekraftige aktiviteter vil styre næringslivet i hele Europa, og Norge vil ta del av taksonomien gjennom EØS-avtalen, så rammene fra Brussel vil finne veien inn fjordarmene og ut på det ytterste skjær.

Derfor vil det være en god forberedelse for alle typer selskaper å ha kartlagt sine økonomiske aktiviteter, og å lage en plan for utvikling av virksomheten over tid, slik at vi kan sikre at kystsamfunnene våre forblir framtidsrettede også under ny klassifikasjon.