Bærekraftsundersøkelsen 2023: Slik ser bedrifter og kommuner på bærekraft

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, og målene har stor innvirkning på norsk politikk i kommuner, lokalsamfunn og nasjonalt. Bedrifter og kommuner har en viktig rolle i det felles arbeidet med å nå bærekraftmålene.

• På den ene siden møter bedrifter og kommuner nye lover og reguleringer som krever en endring.
• På den andre siden opplever flere at rammebetingelsene endrer seg som følge av klimaendringene.

Denne rapporten peker på hva nordnorske bedrifter og kommuner mener om flere ulike tema, som bærekraftig utvikling og mulighetene og utfordringene som følger med det. Drivere, barrierer for omstilling og utvikling, prioriteringer og viktigheten av forskjellige tiltak analyseres og forskjeller fremheves.

Les hovedfunnene fra bærekraftsrapportens undersøkelse blant befolkningen i Nord-Norge!

Bærekraftsindeks

Samlet sett har bedrifter i Nord-Norge en bærekraftscore på 49 av 100, likt som bedrifter ellers i Norge. Det er ingen regionale forskjeller mellom bedriftene i Nord-Norge, da fylkene har samme bærekraftscore. Bygge- og anleggsbransjen har i gjennomsnitt en lavere score, på 44 av 100, sammenlignet med de andre bransjene i Nord-Norge. Denne scoren betyr ikke at de alltid får lav bærekraftscore, men heller at de ikke oppnår en høy score like ofte som i andre bransjer.

Nordnorske kommuner har en lavere score på bærekraftindeksen enn andre norske kommuner, hvor Nord-Norge sin score er på 52,5 mot 56,4 nasjonalt. Bærekraftindeksen har en teoretisk maksverdi på 100, men med når snittscoren nasjonalt er på 56,4, er det ikke veldig vanlig å være i toppsjiktet. Den høyeste scoren oppnådd i kommuneundersøkelsen er på 83, og den laveste er på 18.

For å sammenligne bærekraftindeksen kan man også dele de oppnådde scorene inn i tre deler; lav score, middels score og høy score, slik at man får et mål på om man har oppnådd en lav score i forhold til andre kommuners score.

I denne inndelingen blir det tydelig at ingen kommuner i Troms og Finnmark har oppnådd en høy score, mens 19 prosent av kommunene i Nordland har en høy score. Samlet sett har 43 prosent av nordnorske kommuner en lav score, mot 26 prosent av andre norske kommuner.

Bærekraftindeksen for Norge viser at de ti kommunene som scorer høyest er:

1. Oslo
2. Kristiansand
3. Haugesund
4. Bodø
5. Stavanger
6. Molde
7. Beiarn
8. Trondheim
9. Randaberg
10. Gjerstad

I Nord-Norge er de fem kommunene på topp:

1. Bodø
2. Beiarn
3. Vågan
4. Alstahaug
5. Røst

Syv av ti nordnorske bedrifter svarer at bekjempelse av fattigdom, sykdom og diskriminering inngår i bærekraftbegrepet

Bedriftslederne fikk spørsmål om hvilke tema de mener inngår i begrepet bærekraftig utvikling. Alle de tre alternativene er hentet fra FNs nettsider om bærekraftig utvikling, og ingen av alternativene er feil – det vil si at alle tre temaene anses som aspekter av en bærekraftig utvikling. Forskjellen i svarprosent vil dermed si respondentenes prioritering i hvilke svaralternativer de nevner.

Hele 71 prosent av bedriftene nasjonalt mener at «grønn økonomisk vekst og mindre ulikhet» inngår i begrepet bærekraftig utvikling. Deretter følger «Å løse klimakrisen» og «Bekjempe fattigdom, sykdom og diskriminering»; begge på 67 prosent. Nesten halvparten av nordnorske bedrifter har svart alle tre alternativene.

Svarene fra bedriftene i Nord-Norge er delte om hvor strategisk viktig de mener arbeid med bærekraft er. Drøyt halvparten mener det i stor eller svært stor grad er viktig, og 20 prosent mener det i liten eller svært liten grad er strategisk viktig.

Bedrifter innenfor bransjen overnatting- og serveringsvirksomhet synes arbeid med bærekraft er strategisk viktigere enn hva andre bedrifter gjør. Videre ser vi tegn til en sammenheng mellom bedriftsstørrelse og hvor viktig man vurderer arbeidet med bærekraft til å være. Mindre bedrifter vurderer i mindre grad bærekraft som strategisk viktig, og andelen som vurderer bærekraft som viktig, øker med bedriftsstørrelse. Bedrifter i kommuner med færre enn 2.000 innbyggere opplever i liten grad bærekraft som viktig, og andelen som svarer at bærekraft er viktig øker også med kommunestørrelse.

67 prosent av kommunene i Nord-Norge svarer at arbeidet er viktig i stor eller svært stor grad, mot 82 prosent nasjonalt. Dette tyder på at nordnorske kommuner opplever arbeidet med bærekraft som mindre viktig enn andre norske kommuner. Samtidig er det ingen kommuner i de to nordnorske fylkene som vurderer arbeidet med bærekraft som lite viktig, men 32 prosent av svarer at det «i varierende grad» er viktig.

Fire av ti nordnorske bedrifter oppgir at eierne har størst innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig, en lik andel som i Norge. Det har vært mulig å svare flere alternativ, men eiere er svaralternativet som oftest nevnes. Deretter følger kunder, hvor 23 prosent av nordnorske bedrifter svarer at kunder har størst innflytelse på om bedriften vurderer bærekraft som viktig.

I kommuner med over 5.000 ansatte nevner nesten tre av ti (27 prosent) at ansatte er den største innflytelsen på om de vurderer bærekraft som strategisk viktig.

28 prosent av bedrifter i Troms og Finnmark mener kundene har størst innflytelse på arbeidet med bærekraft, mot 16 prosent i Nordland, men forskjellen er ikke stor nok til å kunne si det er tydelige forskjeller mellom regionene.

Det er også en sammenheng med bedriftsstørrelse. Jo større bedriften er i antall ansatte og i omsetning, jo flere svarer at kunder er viktigste innflytelse på om bærekraft er strategisk viktig. 45 prosent av bedrifter med 20 eller flere ansatte svarer at kunder har størst innflytelse på om de vurderer bærekraft som strategisk viktig.

Størrelsen på kommunen bedriften holder til i, påvirker også svarene. Jo flere innbyggere i kommunen bedriften holder til i, jo flere svarer at ansatte har størst innflytelse.

Av bedrifter i kommuner med innbyggertall over 5.000, svarer 26 prosent at ansatte har mest innflytelse på bærekraft som strategisk viktig.

Nordnorske kommuner svarer svært likt andre kommuner i Norge når det gjelder hvem som har størst innflytelse på om kommunen vurderer bærekraft som strategisk viktig. 38 prosent av nordnorske kommuner svarer at innbyggere i kommunen er har størst innflytelse på dette området, mot 30 prosent i andre norske kommuner. Kommunene i de to nordnorske fylkene svarer oftere innbyggere i kommunen, men ved testing av resultatene er ikke denne forskjellen statistisk signifikant annerledes. Dermed kan vi ikke være helt sikre på at forskjellen også er å finne i populasjonen.

Fire av ti nordnorske bedrifter og syv av ti nordnorske kommuner har konkrete målsetninger for bærekraft

Det er en sammenheng mellom bedriftsstørrelse og hvorvidt man har konkrete målsetninger, hvor større bedrifter i større grad har konkrete målsetninger enn hva mindre bedrifter har. 68 prosent av bedrifter med færre enn fem ansatte har ikke konkrete målsetninger for bærekraft i gjeldende planer og strategier.

Nordnorske kommuner er samstemte, det er ingen tydelige forskjeller i hvem som har konkrete målsetninger og hvem som ikke har det. Et flertall av kommunene i Nord-Norge har konkrete målsetninger, og kun en av ti har ikke konkrete målsetninger.

15 prosent av bedriftene har et klimaregnskap

Et klimaregnskap er en oversikt over utslippene i en bedrift i løpet av et år. Gjennom klimaregnskap får bedriften kartlagt hvordan de ulike aktivitetene i bedriften er med på å påvirke klimaet, og hvor tiltak kan iverksettes.

15 prosent av bedriftene i Nord-Norge har et klimaregnskap. Bare seks prosent av bedriftene med færre enn fem ansatte har et klimaregnskap, men andelen som har klimaregnskap øker med bedriftsstørrelse og med omsetning.

Klimaregnskap er heller ikke utbredt blant nordnorske kommuner; kun to av ti nordnorske kommuner har klimaregnskap.

Det er ingen forskjeller mellom de nordnorske fylkene, og det er ingen tydelige forskjeller etter kommunestørrelse. Det er en tendens til at større kommuner oftere har klimaregnskap, men forskjellen fra mindre kommuner er ikke klar nok til at vi kan si at det er en sammenheng med kommunestørrelse.

Nordnorske kommuner handler nesten ikke brukte gjenstander

Det er ikke bare forbrukerne som kan være mer bærekraftige når vi handler noe, også kommuner og bedrifter kan gjøre en forskjell på dette området og handle mer brukt. Basert på svarene ser vi at det er forskjell på i hvilken grad nordnorske kommuner og bedrifter handler brukt.

Én av fire bedrifter i Nord-Norge oppgir at de kjøper brukte gjenstander til drift, mens en av tre sier at de i varierende grad gjør det.

Til forskjell fra bedriftene, er det svært få kommuner som velger å kjøpe brukt. Bare seks prosent av kommunene svarer at de i stor eller svært stor grad kjøper brukt. Dette er tilfelle for kommuner over hele landet, og også nasjonalt er det bare 6 prosent av kommunene som kjøper brukt. Fire av ti kommuner svarer at de i varierende grad kjøper inn brukte gjenstander, og på den andre siden sier like mange at de i liten grad gjør det.

Vanligere at bedriftene stiller krav om bærekraft enn at de mottar krav om bærekraft

Én av fire bedrifter i Nord-Norge sier at de stiller krav om bærekraft til leverandører eller samarbeidspartnere. Dette er likt som for resten av Norge, men det er forskjeller mellom bransjene.

Bedrifter innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting stiller sjeldnere krav om bærekraft til sine leverandører eller samarbeidspartnere enn hva bedrifter innen andre bransjer gjør.

21 prosent av bedrifter mottar i stor grad krav om bærekraft fra kunder eller samarbeidspartnere og halvparten mottar i liten grad bærekraftskrav. Bedrifter med 20 eller flere ansatte mottar i større grad krav om bærekraft fra sine kunder eller samarbeidspartnere, men bare 20 prosent av dem svarer at de i stor grad gjør det. Altså mottar ikke større bedrifter krav om bærekraft veldig ofte, men de svarer oftere at de mottar krav om bærekraft i varierende grad, sammenlignet med mindre bedrifter. Andelen som i stiller krav til sine leverandører eller samarbeidspartnere er høyere enn andelen som mottar krav fra sine kunder eller samarbeidspartnere.

Totalt i Nord-Norge stiller nesten én av tre kommuner krav om bærekraft til sine leverandører eller samarbeidspartnere. Andelen som stiller krav, er klart høyere i Nordland enn i Troms og Finnmark: 45 prosent av kommunene i Nordland stiller krav om bærekraft, mot 13 prosent av kommunene i Troms og Finnmark. Halvparten av kommunene svarer at de i varierende grad stiller krav om bærekraft.

Gjør bedrifter og kommuner endringer i sine forretnings- og tjenestemodeller, og hvem driver frem endringene?

Kun 37 prosent av de nordnorske bedriftene har gjort eller planlegger å gjøre endringer i sin forretningsmodell på grunn av klimaendringer. Det vil på den andre siden si at drøyt seks av ti bedrifter verken har gjort eller planlegger å gjøre endringer.

Det samme spørsmålet er stilt til kommunene, med utgangspunkt i deres tjenestemodell. Her svarer knapt en av fire nordnorske kommuner at de har gjort endringer.

Det er ikke stor nok forskjell mellom de nordnorske kommunene og andre kommuner i Norge til å si at denne forskjellen er statistisk signifikant. Det vil si at selv om 24 prosent av nordnorske kommuner gjort endringer, mot 33 prosent ellers i Norge, er ikke forskjellen tydelig nok til av vi kan si at dette stemmer for hele Nord-Norge og ikke bare kommunene som har svart.

Hva er den viktigste driveren og barrieren for grønn omstilling?

Bedriftene har først blitt spurt hva den viktigste driveren for grønn omstilling er og deretter hva som er den største barrieren.

På spørsmålet om hva som er den viktigste driveren for grønn omstilling, svarer elleve prosent holdninger og meninger hos de ansatte. Like mange svarer etterspørsel fra kunder, mens ni prosent svarer krav fra myndigheter. Holdninger/meninger hos de ansatte, etterspørsel fra kunder og krav fra myndigheter oppgis oftere som drivere enn som barrierer for grønn omstilling. Lønnsomhet oppgis oftere som barriere enn driver: 19 prosent svarer at lønnsomhet er en barriere, og ti prosent svarer at det er en driver.

Bedriftene som har svart «Annet», har ofte svart miljø, klima og fremtidsutsikter. Sammenlignet med bedrifter ellers i Norge, oppgir nordnorske bedrifter i stor grad de samme barrierene og de samme driverne.

De samme spørsmålene er stilt til kommunene, hvor krav fra myndighetene trekkes frem som den absolutt største driveren, etterfulgt av tilgang til finansering og kompetanse.

Kompetanse oppgis like ofte (17 prosent) som en driver og som en barriere, det samme gjelder tilgang til finansiering. 20 prosent oppgir finansiering som en barriere, mot 22 prosent som driver.

Kompetanse er den viktigste driveren for 28 prosent av kommunene i Nordland, mot bare to prosent av kommunene i Troms og Finnmark. Kommuner i Nordland opplever dermed oftere at kompetanse er en driver enn hva kommuner i Troms og Finnmark gjør. Tilgang til finansiering er oftere viktigste driver for kommuner i Nord-Norge enn for kommuner i andre deler av landet.

Én av tre svarer at økonomi er en barriere for grønn omstilling i deres kommune. Det er ingen forskjeller mellom kommunene når det kommer til om de vurderer økonomi som en barriere eller ikke. Kommuner i Nordland opplever i større grad at krav fra myndigheter er en barriere for grønn omstilling enn hva kommuner i Troms og Finnmark gjør. Ingen kommuner i Troms og Finnmark opplever krav fra myndigheter som en barriere, mot 12 prosent av kommunene i Nordland. Denne forskjellen er ikke stor nok til at vi kan si det er sikkert at det er tilfelle for alle kommunene i Troms og Finnmark, og Nordland, men forskjellen er tydelig blant de som har svart på undersøkelsen.

Bedriftene i Nord-Norge tilbyr klimavennlige produkter og tjenester i større grad enn hva kundene etterspør

Nesten fire av ti bedrifter i Nord-Norge svarer at bedriften i stor eller svært stor grad tilbyr klimavennlige produkter og tjenester. Tre av ti bedrifter svarer at bedriften i liten eller svært liten grad tilbyr dette.

Seks av ti bedrifter svarer at kundene i liten eller i svært liten grad etterspør dette. Hos bedrifter innen varehandel, reparasjon av motorvogner, er det færre kunder om etterspør dette, sammenlignet med bedrifter i andre bransjer. Nesten åtte av ti bedrifter innen varehandel, reparasjon av motorvogner svarer at kunder i liten grad etterspør klimavennlige produkter.

Spørsmål om tilbud og etterspørsel etter klimavennlige tjenester er også stilt til kommunene. 15 prosent av kommunene i Nord-Norge oppgir at de i stor eller svært stor grad leverer klimavennlige tjenester, mens 75 prosent oppgir at de i varierende grad gjør det. Kun en prosent sier at innbyggerne i stor eller svært stor grad etterspør klimavennlige tjenester fra kommunene.

Halvparten av kommunene svarer at innbyggerne i varierende grad etterspør dette, og halvparten svarer at innbyggerne i liten eller svært liten grad etterspør dette.

Bedriftene er villige til å betale mer hvis det reduserer bedriftens klimapåvirkning

Flertallet av bedriftene er villige til å betale mer for et produkt eller en tjeneste hvis det bidrar til å redusere bedriftens klimapåvirkning.

Nesten syv av ti bedrifter er villige til å betale mer for et produkt eller en tjeneste hvis det bidrar til å redusere bedriftens klimapåvirkning. Nesten en av tre bedrifter er ikke er villige til å betale mer. Bedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet har i mindre grad svart at de er villige til å betale mer for et produkt eller en tjeneste for å redusere sin bedrifts klimapåvirkning.

Mens syv av ti bedrifter er villige til å betale mer for et produkt eller en tjeneste hvis det bidrar til å redusere deres klimapåvirkning, gjelder det kun tre av ti kommuner.

En stor andel av kommunene (56 prosent) er usikre på om de er villige til å betale mer for et produkt eller tjeneste for å redusere deres klimapåvirkning. Forskjellen fra bedrifter er tydelig, men forutsetningene for å kjøpe produkter og tjenester kan være annerledes for kommuneadministrasjonen, som må forholde seg til andre regler for anskaffelse enn bedriftene. Kommunene kan også ha mindre mulighet til å påvirke budsjettmidler enn hva bedriftseiere og ledere har.

Kommunene i Nord-Norge er mindre villige til å betale mer for slike produkter og tjenester enn øvrige kommuner i Norge.

Høye forventninger til bankene

Finansnæringen er pekt på som en av de viktigste pådriverne for grønn omstilling, denne forventningen gjenspeiles også i svarene til kommunene og bedriftene. Halvparten av bedriftene i Nord-Norge forventer at bankene tilbyr produkter og tjenester som reduserer bedriftenes klimapåvirkning. Samtidig har hele 44 prosent ikke disse forventningene til bankene.

Kommunene forventer i større grad enn bedriftene at bankene tilbyr produkter og tjenester som reduserer klimapåvirkningen.

Syv av ti kommuner i de to nordnorske fylkene forventer at bankene tilbyr produkter og tjenester som reduserer bedriftens klimapåvirkning. Drøyt tre av ti kommuner forventer ikke dette.

Tre av ti bedrifter tror bedriftens lønnsomhet vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft

Flere nordnorske bedrifter ser muligheter med bærekraft knyttet til vekst og lønnsomhet. Selv om halvparten av bedriftene sier at de ikke tror at bærekraft vil ha noen påvirkning på lønnsomheten, forventer hele 30 prosent av bedriftene at bedriftens lønnsomhet vil øke de fem neste årene som et resultat av bærekraft. To av ti bedrifter tror på en reduksjon i lønnsomheten, hvor bedrifter innen overnattings- og serveringsvirksomhet tror i større grad på en reduksjon, sammenlignet med bedrifter i andre bransjer.

Det samme gjelder forventninger til fremtidig omsetning; 36 prosent tror at bedriftens omsetning vil øke de fem neste årene som et resultat av bærekraft. Nesten halvparten sier også her at de ikke tror at bærekraft ikke vil ha noen påvirkning på omsetningen, mens 14 prosent sier at de tror på en reduksjon.

Nesten fire av ti bedrifter tror bedriftens investeringer vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft. 43 prosent av bedriftene tror ikke at bærekraft vil ha noen påvirkning på investeringene, mens 16 prosent av bedriftene tror på en reduksjon i investeringene.

Én av fem bedrifter tror at bærekraft vil føre til en økning i antall ansatte i bedriften de neste fem årene. Seks av ti bedrifter tror at bærekraft ikke vil ha noen påvirkning på antall ansatte, mens 12 prosent av bedriftene tror antall ansatte vil reduseres.

Drøyt fire av ti kommuner tror at kommunens økonomi vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft. 20 prosent av kommunene tror at bærekraft ikke vil ha noen påvirkning kommunens økonomi, mens 25 prosent av kommunene tror at økonomien vil bli redusert. Kommuner i Troms og Finnmark tror i større grad enn kommuner i Nordland at økonomien vil bli dårligere.

55 prosent av kommunene tror kommunenes investeringer vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft. 12 prosent av kommunene tror ikke at bærekraft vil ha noen påvirkning på investeringene, mens 21 prosent av kommunene tror på en reduksjon i investeringene. Kommuner i Troms og Finnmark tror i større grad enn kommuner i Nordland på en reduksjon i investeringene.

Drøyt én av fem kommuner tror at bærekraft vil føre til en økning i antall ansatte i kommunen de neste fem årene. Litt over halvparten av kommunene tror at bærekraft ikke vil ha noen påvirkning på antall ansatte, mens 18 prosent av kommunene tror antall ansatte vil reduseres. Kommuner i Troms og Finnmark tror i større grad enn kommuner i Nordland at antall ansatte vil reduseres.

Flesteparten av nordnorske bedrifter og kommuner ser ikke bærekraft som en finansiell risiko

Andelen som tror at bærekraft representerer en finansiell risiko for deres bedrift, er mindre for bedrifter i små kommuner, hvor 83 prosent av bedriftene i kommuner med under 2.000 innbyggere har svart at bærekraft ikke er en risiko for dem.

15 prosent av de nordnorske kommunene tror at bærekraft representerer en finansiell risiko, og over halvparten er usikre.

Der 15 prosent av nordnorske kommuner svarer at bærekraft er en finansiell risiko for dem, svarer 29 prosent av andre norske kommuner at det er en finansiell risiko. Nordnorske kommuner har en lavere andel som svarer ja, men også en høyere andel som er usikre på om bærekraft er en finansiell risiko for dem.

Nesten tre av ti bedrifter ser i stor grad tap av natur som en risiko

Mye av det nordnorske næringslivet er avhengig av naturen i sin drift, men halvparten av bedriftene ser likevel ikke på tap av natur som en risiko for sin virksomhet. Nesten tre av ti bedrifter ser i stor eller svært stor grad på tap av natur som en risiko. Det er en ikke-signifikant forskjell mellom andelen bedrifter i Nord-Norge som opplever tap av natur som en risiko og andelen for Norge under ett.

Kommunene er spurt om tap av natur er en risiko for næring i kommunen deres. 34 prosent av kommunene sier at de i stor eller svært stor grad ser på tap av natur som en risiko for næringene i sin kommune.

17 prosent av kommunene ser i liten eller svært liten grad på tap av natur som en risiko for næring i sin kommune. Kommunene svarer i større grad at av tap av natur er en risiko for virksomheten deres enn hva bedriftene svarer. Kommunene svarer også oftere at naturtap i varierende eller stor/svært stor grad er en risiko for næringen i kommunen enn hva bedriftene selv svarer.

Hvem har hovedansvar for bærekraft?

Fire av fem bedrifter svarer at daglig leder har hovedansvar for bærekraft i nordnorske bedrifter i dag. Kun to prosent oppgir at bærekraftsansvarlig har ansvaret. Det er kun små forskjeller mellom Nord-Norge og resultatet for Norge totalt.

I kommunene oppgir halvparten at det er kommunedirektør (tidligere kjent som rådmann) som har hovedansvar for bærekraft i kommunen i dag.

Det er ingen tydelige forskjeller mellom kommunene i Nord-Norge eller mellom Nord-Norge og de andre landsdelene. Fire av ti svarer at politisk ledelse har hovedansvar for bærekraft i kommunen, og bare to prosent av kommunene har svart at ingen har hovedansvar for bærekraft.

Har bedriftene og kommunene tilstrekkelig kompetanse om bærekraft?

Under halvparten av de nordnorske bedriftene opplever å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft. Bedriftene i Nord-Norge opplever i mindre grad å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, sammenlignet med bedriftene ellers i Norge.

To av tre bedrifter med under én million i omsetning opplever at de har tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, en høyere andel enn hva vi ser for bedrifter med større omsetning. Bedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet opplever i minst grad å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, hvor bare 24 prosent svarer at de har tilstrekkelig kompetanse, en klart lavere andel enn for de andre bransjene.

Bare 17 prosent av kommunene i Nord-Norge opplever å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, mot 29 prosent av kommuner resten av Norge. Selv om forskjellen mellom nordnorske kommuner og andre kommuner er relativt stor, er den ikke statistisk signifikant.

83 prosent opplever ikke å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft.

Åtte prosent sier at eierne er bedriftens viktige rådgiver i spørsmål om bærekraft

Selv om flesteparten av bedriftene oppgir at det er eierne som har størst innflytelse på det strategiske arbeidet med bærekraft, svarer kun åtte prosent av bedriftene at eierne er den viktigste rådgiveren i spørsmål om bærekraft. Én av tre bedrifter oppgir «ingen» som den viktigste rådgiveren i spørsmål om bærekraft. Syv prosent oppgir bedriftens ansatte som de viktigste rådgiverne, mens fem prosent oppgir bransjeorganisasjoner. Mellom to og fire prosent oppgir at viktigste rådgiver er enten eksterne konsulenter, myndighetene, leverandører, styret eller revisor. 25 prosent oppgir andre rådgivere enn det som vises i figuren.

Omtrent én av fire kommuner oppgir kommunens ansatte eller statlige myndigheter som de viktigste rådgiverne i spørsmål om bærekraft.

Én av fem oppgir regionale myndigheter, mens en av ti oppgir KS. Tre prosent oppgir eksterne konsulenter. Åtte prosent av kommunene oppgir andre rådgivere enn det som vises i figuren, og en like stor andel svarer at ingen er viktigste rådgiver.

Nesten halvparten av bedriftene er i stor grad forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk knyttet til bærekraft

En av fem bedrifter oppgir at de i liten eller svært liten grad er forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk, mens en av tre oppgir at de i varierende grad er klare.

45 prosent av bedriftene er i stor eller svært stor grad forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk knyttet til bærekraft.

En betydelig mindre andel av kommunene er i stor eller svært stor grad forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk knyttet til bærekraft. Hele 72 prosent oppgir at de i varierende grad er forberedt, og kommunene i de nordnorske fylkene i mindre grad forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk knyttet til bærekraft, enn det andre kommuner i Norge er.

Hvilken betydning opplever bedriftene at bærekraft har for deres langsiktige lønnsomhet og konkurransekraft?

Viktigheten av klima og miljø, sosiale forhold og forretningsetiske forhold for bedriftens langsiktige lønnsomhet og konkurransekraft måles i tre spørsmål.

Over halvparten av bedriftene mener at forretningsetiske forhold er svært viktig for virksomhetens langsiktige lønnsomhet og konkurransekraft (56 prosent). 44 prosent mener at sosiale forhold er svært viktig for virksomhetens lønnsomhet og konkurransekraft, mens 34 prosent mener at klima og miljø er svært viktig for virksomhetens lønnsomhet og konkurransekraft.

Bedrifter innenfor bransjen transport og lagring og varehandel, reparasjon av motorvogner, svarer i større grad at klima og miljø viktig for dem enn hva bedrifter innen andre næringer gjør. Bedrifter i Nordland svarer i større grad at klima og miljø er viktig for dem enn hva bedrifter i Troms og Finnmark gjør. Det er ingen klare forskjeller mellom fylkene når det kommer til sosiale forhold.