Alder og mobilitet

Det er velkjent at landsdelen taper innbyggere til andre fylker, og da særlig de som er mellom 20 og 40 år. Data på flyttestrømmer er viktig for å forstå i hvilke faser av livet folk er mest mobile. Selv om retningen på flyttestrømmene varierer mellom fylkene, skjer mesteparten av flytteaktiviteten i de samme aldersgruppene for hele landet.

Det jobbes mye med å tiltrekke seg, men også å holde på befolkningen i landsdelen. I de fleste statistikker om flytting vises utvikling for aldersgrupper, og ikke på spesifikke aldere. Data på ettårig alder gir dermed en langt dypere innsikt enn tall som vanligvis offentliggjøres.

Tabellen viser de totale flyttestrømmene i landsdelen, uavhengig av alder. Det er store bevegelser i befolkningen inn og ut av landsdelen hvert år.

Det er verdt å merke seg at utviklingen i fylkene er noe ulik, særlig for unge voksne. For å ta et eksempel: I 2022 hadde Troms en netto vekst på 79 personer i aldersgruppen 19 til 22 år. Til sammenligning tapte Nordland 467 innbyggere i samme aldersgruppe. Utviklingen i Troms med netto tilflytting blant personer tidlig i 20-årene kjennetegner også andre fylker med dominerende storbyer og bredt studietilbud ved et universitet. Ved endte studier er det mange som flytter ut av fylket og dermed bidrar til at det igjen blir netto utflytting.

Hvor mange som blir værende på studiestedet, henger sammen med studiestedets sentralitet, muligheter for arbeid etter endt utdanning, type utdanning, nærhet til oppvekststedet, og individuelle kjennetegn og personlige preferanser. Dette kan man lese mer om i denne artikkelen.

I eksempelåret 2022 tapte Nordland mange innbyggere i alderen 19-25 år. Dette skyldes at mange unge flyttet ut av fylket for å studere. Samtidig var det noe økt innflytting for de som er noen år eldre, som følge av at flere flytter hjem til Nordland igjen ved endte studier. I Finnmark var netto utflytting størst for personer i slutten av 20-årene.

Bak nettotallene ligger det store bevegelser av mennesker, både inn og ut av fylkene.

Av de som flyttet til landsdelen, var det om lag 60 prosent som var i denne aldersgruppen.

I 2022 var nettoutflyttingen fra landsdelen til andre deler av landet 4.300 personer (uavhengig av alder). Dette er mer enn innbyggertallet i Træna, Vevelstad, Røst, Værøy, Nesseby og Loppa kommuner til sammen. Samtidig ble det meldt om befolkningsvekst i landsdelen, selv i kommuner som i mange år har hatt store utfordringer med utflytting. Forklaringen var at innvandring mer enn kompenserte for utflyttingen. Flyktninger fra Ukraina utgjorde en betydelig andel av innvandrerne.

Innvandring er helt avgjørende for mange kommuner

I antall var det størst nettoinnvandring til de mest befolkningsrike kommunene. Som andel av folketallet var likevel innvandringsoverskuddet størst i mange av de minste distriktskommunene.

En stor del av innvandringen kom for personer tidlig i 20-årene og frem til midten av 30-årene. Derfra og utover falt andelen raskt. Dette er positivt for landsdelen, da dette i stor grad er personer i arbeidsdyktig alder.

Av de ukrainske flyktningene var det overvekt av kvinner og barn, der sistnevnte utgjorde én tredjedel. Mange ukrainere har høy utdanning og har deltatt i introduksjonsprogrammer. En undersøkelse viser at et flertall ønsker å jobbe i Norge om krigen blir langvarig. I så måte kan sysselsettingen blant ukrainske flyktninger bli høyere enn for andre innvandrere.

Selv om utenlandske studenter utgjør en mindre del av den totale innvandringen (fem prosent i Nordland og syv prosent i Troms), bidrar de til den totale kompetansetilgangen til landsdelen ved fullføring av studier. Innføringen av studieavgift for utenlandske studenter har ført til økt usikkerhet rundt hvilke konsekvenser dette kan få for fremtidig kompetansetilgang.

De totale flyttestrømmene

Legger man sammen tall for netto innenlandsk flytting og innvandring, får man de totale flyttestrømmene i landsdelen.

For nesten alle aldre er netto flyttestrøm for landsdelen positiv. Folk flytter i ulike aldersfaser i livet, ofte i kombinasjon med jobbmuligheter, men samtidig er det veldig tydelig hvor avhengig landsdelen er av innvandring fra utlandet for å opprettholde befolkningen. I takt med økt andel eldre ventes det mindre flytting fra distriktene, som igjen øker presset på de kommunale tjenestene. Å tiltrekke seg nye innbyggere i arbeidsfør alder, både for å øke eller opprettholde folketallet og kunne sikre tilstrekkelig arbeidskraft er førsteprioritet for mange distriktskommuner. I utredningen om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene foreslås det en rekke tiltak for å imøtekomme den demografiske utviklingen.