Doktorgrader styrker Nord-Norges konkurransekraft

Folk med høyere utdanning, og spesielt de med doktorgrad, gir økt kunnskap med relevans for næringslivet i Nord-Norge. Bedriftenes konkurranseevne på eksportmarkedene blir styrket, og mange viktige utviklingsgrep og beslutninger påvirkes positivt ved å ha større tilgang personer med høy akademisk utdanning.

En doktorgrad regnes som den høyeste akademiske graden som kan oppnås i utdanningssystemet, og skal kvalifisere til forskningsvirksomhet og arbeid der vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning er krevd. Doktorene spesialiserer seg innenfor ulike fagområder, blant annet medisin og helsefag, samfunnsvitenskap, teknologi og matematikk og naturvitenskap.

I 2021 var det registrert 47.489 personer i Norge med doktorgradsutdanning, samtidig som det ble avlagt 1.601 doktorgrader ved norske universitet og fagskoler samme år.

Økningen må sees i sammenheng med store endringer som har blitt gjort i norsk doktorgradsutdanning, der gradsstrukturen ble lagt om i 2003. Det gjorde at flere læresteder har blitt akkreditert til å tildele doktorgrad, og at bevilgningene til stipendiatstillinger har økt mye.

I 2021 var det rekordmange utenlandske statsborgere blant de nye doktorene i Norge; 44 prosent av de som disputerte, var utenlandske. I år 2000 var tilsvarende tall bare 13 prosent, mens andelen de siste fem årene har ligget på omkring 40 prosent. Blant de utenlandske doktorene var omtrent halvparten fra Europa, med størst andel fra Tyskland. Også Asia utgjorde en stor andel, der mange hadde kinesisk, indisk eller iransk statsborgerskap.

Antall personer som ble tatt opp på et doktorgradsprogram ved universitetene i Nord-Norge, og som hadde avlagt doktorgrad per 2021, var 1.482. Det er et ønske å beholde forskningspersonell i landsdelen.

To tredjedeler blir i Nord-Norge

Blant personer som ble tatt opp på et doktorgradsprogram ved universitetene i Nord-Norge, og som hadde disputert innen utgangen av 2021, valgte 973 personer å bosette seg i Nord-Norge. 12 prosent bosatte seg i Oslo og Viken, og ni prosent er ikke bosatt i Norge. Det gjelder sannsynligvis i stor grad utenlandske doktorer som har disputert i Nord-Norge, men valgte å returnere til hjemlandet.

70 prosent jobber i akademia

Akademia omfatter FoU-stillinger i universiteter og høgskoler, instituttsektor og helseforetak. Doktorene som er bosatt i Nord-Norge, holder seg i stor grad i akademia. Rundt 70 prosent jobber ved universitet og høgskoler, i helseforetak eller i instituttsektoren, og omtrent halvparten har universitet og høgskoler som arbeidsplass. Sammenlignet med landssnittet, som ligger på 29 prosent, er dette høyt.

Næringslivet i landsdelen baserer seg i stor grad på erfaringsbaserte innovasjonsprosesser, og både privat og offentlig sektor har generelt for lite erfaring med å bruke forskning i egen utvikling.

Den lave forskningsgraden i næringslivet kan blant annet forklares med få etablerte samarbeidsrelasjoner til tunge fagmiljøer og stor avstand til relevante forskningsmiljøer.

Andelen virksomheter med FoU i Nord-Norge falt fra 2020 til 2021, etter forholdsvis stabile andeler siden 2015. Troms og Finnmarks andel var lavest av alle fylker i landsdelen, og Innlandet og Nordland var henholdsvis andre og tredje lavest. De utførte FoU-årsverkene av personer med høyere grads utdanning, inkludert doktorgrad, var 17.311 i Norge i 2021. Av disse ble 530 årsverk utført i Nord-Norge, omtrent tre prosent.

At doktorgradskompetanse skal komme til nytte både i akademia og i det øvrige arbeidslivet, er et mål. De vanligste stillingene innenfor akademia er ved et universitet eller en høgskole, mens en mindre andel jobber i helseforetak eller instituttsektoren. Universitetene spiller en rolle i å utdanne relevant kompetanse til næringslivet. Dette krever økt samarbeid mellom forskningsmiljø og næringsliv.

Arbeidssted for doktorene som ikke bosetter seg i Nord-Norge, ser noe annerledes ut. Blant de som tok graden i Nord-Norge, valgte 34 prosent å ikke bosette seg i landsdelen. Flere av de som flytter fra Nord-Norge, fortsetter karrieren i næringslivet eller offentlig sektor. Rekruttering av personer med doktorgrad skjer i stor grad til større foretak i tjenesteytende sektor, som er sterkere representert i de største byene sør i landet.